budsjettforliket

Kutter i ramma til universiteter og høgskoler

SV er fornøyd med gjennomslag i budsjettforliket på Kunnskapsdepartementets budsjett. Men universitetene og høgskolene er bekymra for kutt.

Svein Stølen og Margareth Hagen reagerer begge på kutt til universiteter og høgskoler.
Svein Stølen og Margareth Hagen reagerer begge på kutt til universiteter og høgskoler.
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert. Det er kommunisert ut feil tall ad næringsretta forskning. det riktige tallet er 13,5 millioner, ikke 100 millioner.)

SV er veldig fornøyd med at de har fått gjennomslag for 10 prosent vekst i studiestøtten til studenter, og at de har reversert kuttet til Norpart og tilbakefører 35 millioner kroner.

Men ved universiteter og høgskoler er de bekymret for konsekvensene av den inndekning som ligger bak disse påplussingene i budsjettet.

Fakta

Budsjettforliket mellom SV og regjeringen: Endringer Kunnskapsdepartementet, samt en post på Næringsdepartementet ad forskning

Påplusninger Kunnskapsdepartementets budsjett

  • Øke studiestøtten til 10 % fra 1. august 276,5 millioner
  • Videreføre infrastrukturen bygget gjennom miljøovervåkningssystemet COAT 20 millioner
  • Samisk høyskole - drift, tolkeutdanning og nybegynnerkurs 7 millioner
  • KD 226 21 Styrke fjernundervisning 5 KD 224 70 Falstadsenteret og Arkivet. Freds- og menneskerettighetssenter 3 millioner
  • Raftostiftelsen 15 millioner
  • Reversere avviklingen av NORPART 35 millioner

Påplusning andre budsjetter

  • Saminor 3, Senter for samisk helseforskning 17 millioner (Helse- og omsorgsdepartementet)

 Inndekning 

  • Færre ukrainske flyktninger i høyere utdanning enn anslått 21 millioner
  • Redusert prisomregning for statlige universiteter og høyskoler 50 millioner
  • Tilskudd til næringsrettet forskning i Norges forskningsråd 13,5 millioner (Budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet)

Budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og SV innebærer at regjeringen 50 millioner fra det som kalles «Redusert prisomregning for statlige universiteter og høyskoler».

Mandag 4. desember er det finansdebatt i Stortinget. Budsjettet til Kunnskapsdepartementet behandles 18. desember, og utdannings- og forskningskomiteen leverer sin innstilling 11. desember.

50 millioner kutt for universiteter og høgskoler

I praksis betyr kuttet på 50 millioner kroner at statlige universiteter og høgskoler får lavere priskompensasjon enn staten ellers. 

Ved utdanningsinstitusjonene er man også bekymra fordi dette i praksis blir et rammekutt som sektoren vil dra med seg i årene som kommer, så det er ikke bare et engangskutt.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), er overrasket.

— At regjeringen åpner for at lønnsveksten skal være svakere i vår sektor enn ellers i samfunnet synes jeg er meget overraskende. Det er ingen grunn til å tro at prisstigningen på våre innkjøp er lavere enn for samfunnet for øvrig. Alternativt er dette et rammekutt, men da burde regjeringen være eksplisitt på det.

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen er helt enig i vurderingene til Svein Stølen. Hun legger til:

— Dette er nok et eksempel på at denne regjeringen ikke er opptatt av å sikre god økonomi for vår sektor, og dette blir nok et rammekutt for oss, sier hun til Khrono.

Høyre er oppgitt

Kari-Anne Jønnes sitter i utdanningskomiteen for Høyre. Hun reagerer spontant på inndekningene til regjeringen.

— 100 millioner mindre til næringsrettet forskning er jo et smålig kutt i det vi trenger for å sikre Norge mer å leve av i framtiden, skrev Jønnes i første sms til khrono. Da tallet ble korrigert mandag ettermiddag, skriver hun at en sms til Khrono at dette fortsatt er et kutt, om enn betydelig lavere enn først annonsert.

Hun legger til:

— Denne regjeringen beviser nok en gang at de ikke prioriterer forskning, de følger ikke opp det de snakker om og i tillegg viderefører de skatt på kompetanse, den ekstra arbeidsgiveravgiften. Dette hemmer næringslivets satsinger, sier Jønnes.

Påplussingene over Kunnskapsdepartementets budsjett beløper seg totalt til 361,5 millioner der studiestøtten utgjør langt den største andelen med 276,5 millioner. Reduksjonene over Kunnskapsdepartementets budsjett er 71 millioner. 21 millioner er et kutt begrunnet i at det har kommet færre ukrainske flyktninger til universiteter og høgskoler enn forventet.

— Dette er en ren prioritering, sier SVs representant i utdanningskomiteen, Grete Wold.

— Vi har fått med regjeringen på en prioritering med 35 millioner for å sikre viktig akademisk og studentsamarbeid med globale sør og at alle studenter uavhengig av foreldres lommebok skal ha mulighet til å studere, sier Wold.

Verken Grieg eller SFU

To andre saker det har vært mye oppmerksomhet rundt i budsjettdebattene er oppstartsbevilgning til Grieg-akademiet og kuttet av ordningen sentre for fremragende utdanning (SFU). Høyre prøvde å frede SFU-ordningen i sitt budsjettforslag, men det hjalp ikke.

Margareth Hagen i vandrehallen, Stortinget, da statsbudsjettet ble lagt fram.
Margareth Hagen i vandrehallen, Stortinget, da statsbudsjettet ble lagt fram.

I tolvte time havnet Grieg-akademiet ut av forhandlingene ved at Universitetet i Bergen ble pålagt å gjennomføre en ny runde med kvalitetssikring av prosjektet, en såkalt KS2.

— Dette kom veldig overraskende på oss, og det var akkurat idet SV skulle ha med seg dette prosjektet inn i forhandlingene med regjeringen, men grunnet dette nye pålegget måtte denne saken helt ut av budsjettrunden, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen til Khrono.

I sin rektorblogg skriver rektor Hagen blant annet:

— Dette kravet plasserte både UiB og SV i en umulig situasjon inn i budsjettforhandlingene. Hvis budsjettforhandlingene ikke førte fram og kravet om KS2 fortsatt gjelder ville prosjektet risikere å bli ytterligere forsinket. UiB har derfor, selv om vi mener kravet om KS2 er urimelig gitt at det er under terskelverdi, besluttet å akseptere å gjennomføre en KS2, og ta kostnadene ved denne for å sikre oss at fremdriften på arbeidet med å realisere nybygg for Griegakademiet igjen ikke stopper opp. Vi gjør dette med en tydelig forventning om at prosjektet nå skal kunne klargjøres slik at det kan inngå i revidert statsbudsjett, understreker Hagen.

UHR heller ikke fornøyd

Leder for Universitets og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, skriver i en nyhetsmelding på uhr.no at UHR er positive til at regjeringen tilbakefører midler til akademisk samarbeid med det globale sør, og også glade for bedring i  studentenes økonomiske situasjon.

Leder av universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker.
Leder av universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker.

På den andre siden er de skuffet og bekymret over at de verken viderefører sentre for fremragende utdanning eller program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

— Den samme regjeringen som lager strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning, reduserer nå næringsrettet forskning i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er vanskelig å se hvordan dette ukoordinerte grepet skal skape flere grønne og lønnsomme arbeidsplasser, mener Whittaker.

Whittaker skriver at det er et dårlig signal og uforutsigbar styring når regjeringen nok en gang kutter i pris- og lønnskompensasjonen til statlige universiteter og høyskoler. 

— Institusjonene merker konsekvensene av to år med kraftige budsjettkutt, dette presser budsjettene enda mer. Sist regjeringen la priskompensasjonen lavt, viste dette seg som et feilgrep som måtte rettes opp. Heller ikke nå tyder konjunkturene på at det er grunnlag for å redusere kompensasjonen, skriver UHR-lederen og avslutter:

— Usikre omgivelser og store kunnskapsbehov krever stabile investeringer i kunnskap. Budsjettforliket for 2024 overbeviser ikke om at regjeringen ser dette.

Endringslogg: 

04.12.2023, kl. 14.25: Saken er oppdatert. Det er kommunisert ut feil tall ad næringsretta forskning. det riktige tallet er 13,5 millioner, ikke 100 millioner.

Powered by Labrador CMS