Her er årets opptaks­trender landet rundt

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det et helt nytt årsstudium innen digital økonomi og ledelse ved Campus Bergen som er det mest attraktive studiet. Her konkurrerte 1606 søkere om 30 plasser, og opptaksgrensen endte på 57,2 poeng, forteller HVL i en pressemelding.

samordna opptak

Nær 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere

Økonomiske og administrative utdanninger er blant de mest populære ved høgskolen. 

— HVL har siviløkonom­utdanninger i Bergen, Sogndal og Haugesund. Dette er en nyvinning vi er stolte av å tilby, sier prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal i HVL, i pressemeldingen.

Bør fjerne karakterkrav

I år er det færre som søker seg til lærer- og barnehagelæreryrket, også ved HVL.

— Det er altfor få som søker seg til disse viktige utdanningene. Dette merker vi her på høgskolen, men det merkes ikke minst i kommunene som trenger denne viktige arbeidskraften i årene som kommer. Kommuner melder allerede om mangel på nødvendig arbeidskraft, sier Naustdal og legger til:

— Sentrale styresmakter, utdanningssektoren og arbeidslivet må aktivt jobbe sammen for å snu trenden. Det haster med å ta gode og framtidsrettede grep.

samordna opptak

Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

Hun mener en bør vurdere å fjerne karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene. Det samme bør gjelder for sykepleierutdanningen.

— Vi kan miste mange flinke lærere og sykepleiere på grunn av de karakterkravene som nå gjelder. Vi som arbeider på høgskolen er sikre på at vi skal klare å kvalifisere og lære studentene det de trenger for å være godt rusta og gå ut i yrket de utdanner seg til, sier Naustdal.

Rift om teknologi- og mediefag 

Rettsvitenskap, medisin og psykologi holder stand som de mest populære utdanningene ved Universitetet i Bergen (UiB). Teknologi- og mediefag har flest søkere per studieplass, heter det i en pressemelding fra universitetet.

Det er spesielt medisinsk teknologi, data science og informasjonsteknologi og økonomi som tiltrekker seg mange søkere innenfor teknologifagene. Data science er et nytt studieprogram i UiB sin teknologiportefølje. Det nye femårige integrerte masterprogrammet starter opp denne høsten.

— UiB har lange disiplintradisjoner innen IKT- og mediefagene. Vi har over tid bygget opp en solid portefølje også med tverrfaglige teknologiprogram og det er fint å se at denne innsatsen treffer godt. Dette er kompetanse som er etterspurt, og som vil bli enda viktigere i tiden som kommer, sier Pinar Heggernes, prorektor ved UiB.

TV-produksjon troner øverst på listen over studieprogram med flest søkere per studieplass. Journalistikk er også blant topp tre, med henholdsvis 12 og 7 søkere til hver studieplass på disse to programmene.

Stort lokalt opptak

Universitetet i Sørøst-Norge forteller i en pressemelding at de tilbyr studieplass til 6591 søkere gjennom Samordna opptak og 5097 søkere gjennom lokalt opptak.

— Det er gledelig å se at USN også rekrutterer godt i regionen hvor vi har åtte ulike campuser, sier viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen.

Ved flere studier er det tøff kamp om plassene, og lange ventelister. Samtidig er det hvert år ledige studieplasser etter hovedopptaket som alle kan søke.

— Kvalifiserte søkere som ennå ikke har fått studieplass, kan nå melde seg og bli tatt opp etter førstemann til mølla-prinsippet, sier Aasen.

Det store bildet viser at studietilbudene for grunnskolelærer-, barnehagelærer- og sykepleieutdanningen opplever kraftig nedgang over hele landet. Antall internasjonale studenter har også gått ned etter innføring av studieavgift for denne gruppen. Den nasjonale trenden viser seg også i opptakstallene til USN. Fagområder som er mest populære ved årets opptak hos USN:

• IT-fag
• Maritime fag
• Samfunnsvitenskap og jus
• Økonomi og ledelse
• Helse- og sosialfag med barnevernspedagog, vernepleie, radiografi og optometri

Ledige plasser både på lærer og sykepleie

Totalt 8657 søkere hadde UiT Norges arktiske universitet som sitt førstevalg, en økning på nærmere sju prosent fra 2022.

— Vi ser fram til å kunne ta imot drøyt 7500 nye studenter ved UiT til høsten. Det er veldig gledelig at så mange har studier ved verdens nordligste universitet som sitt førstevalg, og nå oppfordrer vi alle som har fått tilbud om studieplass til å takke ja, sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning i en pressemelding fra universitetet.

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Lærerdekningen rakner

Ved medisinstudiet ved UiT er poenggrensen 68,2, mens den på psykologistudiet er 66,5. Deretter følger odontologi (66,0), paramedisin (63,0) og tettsvitenskap (61,4). Det er også økt etterspørsel etter fleksible studier, det vil si studier som er særlig tilrettelagt for å kunne kombinere med jobb eller andre forpliktelser.

For grunnskolelærer­utdanningene fortsetter en bekymringsfull trend også ved UiT, skriver universitetet i sin pressemelding. Samtlige kvalifiserte søkere til utdanningene i Harstad, Alta og Tromsø får tilbud om studieplass. Det samme gjelder for grunnskolelærerstudiet for 5. — 10. trinn i Tromsø og Alta. Det betyr at det fortsatt er ledige studieplasser på lærerutdanningene ved UiT. 

Tendensen gjør seg nå også gjeldende for sykepleierutdanningene ved UiT. Kun sykepleie i Tromsø opererer med venteliste. Både i Harstad, Hammerfest og Narvik er det nå ledige studieplasser etter at det er gitt tilbud til alle kvalifiserte. 

— Det er en stor utfordring at interessen for samfunnskritiske profesjoner faller. Undersøkelser viser at de som har studert til sykepleier og lærer ved UiT er veldig fornøyde. For dem som ennå ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre til høsten er det heller ikke for sent. Det er mulig å søke på ledige studieplasser helt fram til 11. august, sier Tveiterås. 

Økt interesse for fleksible utdanninger

4326 kvalifiserte søkere har fått tilbud om studieplass ved Nord universitet. Prorektor Levi Gårseth-Nesbakk sier tallene er som forventet og viser omtrent samme tendens som før pandemien, og registrerer samtidig at søkerne tiltrekkes fleksible studier, heter det i en pressemelding.

Debatt ● Silje Fekjær

Vi trenger mer enn elite­studenter

— I en tid med svært lav arbeidsledighet og fallende ungdomskull sender vi ut et antall tilbud på linje med fjoråret. Den nye trenden vi registrerer er en vridning i etterspørselen, der stadig flere søker seg til studier som er fleksible og mer tilpasset mennesker i ulike livssituasjoner. Vi ser at særlig nett- og samlingsbaserte utdanninger er attraktive for søkerne. Dette er en trend vi tror kommer til å fortsette, derfor jobber vi på Nord med å videreutvikle oss på dette området, sier Gårseth-Nesbakk.

Fleksibel studiemodell har ført til oppsving i interessen for språkfag, og da særlig det nye nettbaserte årsstudiet i engelsk. 

Blå-grønne studier er fremdeles attraktive utdanninger. Havbruksdrift og ledelse, samt naturforvaltning er eksempler på studier som tiltrekker seg mange søkere.

— Dette er viktige utdanninger som både er sentrale i våre satsinger og svært viktige for arbeidslivet i vår region. Fra neste år vil Blått Bygg stå ferdig, noe som vil hjelpe oss å møte etterspørselen enda bedre både fra søkere og næringslivet som trenger kompetanse, sier Gårseth-Nesbakk.

Helsefagene har fremdeles mange kvalifiserte søkere til Nord universitet, men det er likevel en nedgang sammenliknet med i fjor. 

— Vi ser at det er færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene nasjonalt, noe som også gjelder for Nord universitet. Vi har dessverre en nedgang på grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn (GLU 5-10) fra i fjor. På den positive siden har vi en reell oppgang i antall kvalifiserte søkere til GLU 1-7, og vi ligger på samme nivå som i fjor på antall kvalifiserte søkere til barnehagelærerutdanningen. Vi kan likevel ikke være fornøyd med disse tallene, sier prorektoren.

Fra start til slitt

Herman (22) dropper lærerutdanningen. Nå skal han studere dette

Mange på barnevern og sosialt arbeid

Høgskolen i Innlandet (HINN) har mange studenter på venteliste, og har samtidig ledige studieplasser på 46 studietilbud, heter det i høgskolens pressemelding.

De to fakultetene ved HINN med aller flest på venteliste, er Fakultet for helse- og sosialvitenskap, og Handelshøgskolen Innlandet — fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

Studiene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie er det mange som ønsker å gå på.

— Det er gledelig at disse studiene på Lillehammer fortsatt er populære blant studentene. Her er det lange ventelister, forteller prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

Handelshøgskolen, som holder til både på Rena og i Lillehammer, har mange studietilbud innenfor økonomi, organisasjon, krisehåndtering og ledelse.

Disse studiene er populære, og høgskolen merker spesielt godt en høy interesse for fleksible tilbud som passer studenter som også har andre forpliktelser å ta hensyn til i hverdagen.

— Høgskolen skal være en fremtidsrettet utdanningsinstitusjon som har studier tilpasset ulike målgrupper, og det er gledelig å se at de fleksible studietilbudene er populære, og sammen med våre campusbaserte studier gir det oss en god miks i studieporteføljen, sier Grønvold.

Lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet har hatt en langt mindre nedgang enn ellers i landet, men også her er det altså fortsatt plass til flere.

— Hvis jeg skal slå et slag for lærerutdanningene, vil jeg si at disse holder til midt i Hamar som ligger omkring en time fra Oslo. Toget til Oslo går minst en gang i timen nesten hele døgnet. Vi tilbyr hybler nært campus og kan tilby et godt småbyliv med gode, urbane kvaliteter, sier Grønvold.

Universitetet i Stavanger

Bachelor i rettsvitenskap er det vanskeligste studiet å komme inn på ved Universitetet i Stavanger (UiS) i år. På andreplass ligger bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll, som også er utdanningen med flest førstevalgssøkere ved UiS, heter det i en pressemelding fra universitetet.

Med en poenggrense på 58,2 har bachelor i rettsvitenskap det høyeste inntakskravet for en utdanning ved UiS i 2023. Utdanningen har økt poenggrensen med 1,8 siden i fjor, og 1 227 personer sto på venteliste da hovedopptaket ble kjørt.

samordna opptak

Ledige studieplasser på 63 av 70 tilbud. Oppfordrer alle til å takke ja til lærer­­utdann­­ingen

— UiS har opprettet en ny master i rettsvitenskap, og det er nok grunnen til at dette bachelorstudiet har gått fram så mye i år, sier seniorrådgiver Susanna King ved UiS. Fagmiljøet har jobbet seg større og sterkere, noe som gjør at vi nå kan tilby et fullstendig studieløp innenfor rettsvitenskap.

Også tollstudiet med 15,7 førstevalgssøkere per studieplass har blitt vanskeligere å komme inn på. Poenggrensen gikk opp fra 56,8 i fjor til 57,8 i år. Her var det 1 264 på ventelisten.

På årets topp 10-liste over vanskelige studier å komme inn på, er det tre nykommere. Det er årsstudium i idrett, bachelor i økonomi og administrasjon og den helt nye bachelor i skolefritidspedagogikk, den eneste i sitt slag i Norge.

For første gang ledige lærerplasser

Økonomi, helse og kreative fag mest populært ved OsloMet, forteller universitetet i en pressemelding. Prorektor for utdanning, Silje Fekjær, er glad for at flere velger høyere utdanning ved OsloMet.

Samtlige av studiene innenfor økonomi, ledelse og administrasjon ved OsloMet har i år økt poenggrense for å komme inn. Det femårige siviløkonomistudiet som er nytt av året, starter med en poenggrense på 55,2.

— Det er tydelig at disse er studiene er svært relevante nå, også på masternivå. Både privat og offentlig sektor er under stor utvikling og har stadig behov for mer økonomi- og lederkompetanse, sier Silje Fekjær.

Nok et år er de korte utdanningstilbudene ved OsloMet attraktive. Seks årsstudier er blant de ti studiene som har høyest konkurranse om plassene.

Årsstudiet i økonomi og ledelse både på deltid og heltid topper lista med henholdsvis 62,3 og 61 poeng for å komme inn, foran årsstudier i informasjonsteknologi, og medier og kommunikasjon, som begge har 60 i poenggrense.

samordna opptak

Kom inn på jussen på fjerde forsøket

OsloMet fortsetter å trekke til seg flere kvinner til sine teknologiutdanninger. I år er det for første gang flere kvinner enn menn som har fått studietilbud ved bachelorutdanningen i anvendt datateknologi. Kvinneandelen på dette studiet har da økt med 12 prosent fra i fjor, og er nå på 51 prosent.

Også årsstudiet i informasjonsteknologi har gitt tilbud til flere kvinner enn menn.

I likhet med de nasjonale tallene, opplever også OsloMet lavere interesse for lærerutdanninger. For første gang er det ledige studieplasser på flere av lærerutdanningene.

— Den negative utviklingen for lærerutdanningen har preget samfunnsdebatten det siste året, og tallene for årets opptak viser at denne fortsetter. Vi er helt avhengige av å finne ut hvordan vi kan snu denne trenden sammen — myndigheter, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv — slik at vi får flere til å velge dette viktige yrket, sier Fekjær, som minner om at det fortsatt er mulig å søke studieplass på en av OsloMets lærerutdanninger.

Alle kvalifiserte på sykepleie kom inn

11 av totalt 36 studier ved Høgskolen i Østfold som er utlyst gjennom Samordna Opptak har venteliste etter hovedopptaket. Sykepleie heltid har ikke venteliste i år, og her er alle kvalifiserte tilbudt plass, forteller høgskolen i en pressemelding.

Det er bachelorstudium i vernepleie som har flest søkere på venteliste, mens Årsstudium i spansk, deltid, har høyest poenggrense blant studiene ved høgskolen.

— Det er fortsatt et stort press på høgskolens mest populære studier, med ventelister spesielt på bachelorstudiene innen helse-, bio- og velferdsfag. Det er også ventelister på ulike språkstudier, ulike IT-, økonomi, ledelse og administrasjonsstudier, forteller prorektor for utdanning Annette Veberg Dahl.

HiØ har enkelte ledige studieplasser på noen ulike lærerutdanninger, på noen ingeniørretninger og på noen av årsenhetene.

— Her er det viktig at de som ikke har kommet inn på det de søkte på, eller ikke rakk å søke innen 20. april, går inn på Samordna opptak sine sider der de finner alle studiene som har ledige plasser. Fra 20. juli har det vært mulig å søke på ledige studieplasser, så nå er det bare å benytte muligheten, sier Veberg Dahl.

Utlysningene vil bli oppdatert hele sommeren fram mot studiestart. 

— Det lønner seg likevel å være tidlig ute, da det er få plasser og de fylles fort sier prorektor.

Ettertraktede studier ved UiO

De mest attraktive studiene ved Universitetet i Oslo (UiO) er profesjonsutdanningene i juss, medisin og odontologi, samt honours-programmene. Nykommeren kjernefysikk og nukleærteknologi er også inne på topplisten, forteller universitetet i en pressemelding.

På listen over de mest populære programmene finner vi også de tverrfaglige studiene «filosofi, politikk og økonomi», tverrfaglige kjønnsstudier og honours-programmene. 

En annen nykommer på topplisten er økonomi og datavitenskap. De nye tverrfaglige studietilbudene er med andre ord blant UiOs mest ettertraktede. 

I Norge har UiO flest studieprogram (15) som krever over 60 poeng for å komme inn i ordinær kvote. I år bikket medisinstudiet poenggrensen på 70 poeng for ordinær kvote, med 70,2.

Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning, trekker fram at studentene søker seg til nye tilbud så vel som de klassiske universitetsfagene.

— Fremover kommer vi mer enn noensinne til å trenge ulik type kompetanse for å løse de komplekse samfunnsutfordringene dagens unge har foran seg. Da er det behov for både tverrfaglig kompetanse og dybdeforståelse i mange ulike fag, sier han. 

— Vi skal gjøre det vi kan for at studietilværelsen ved Universitetet i Oslo blir minneverdig og en god investering i framtiden for den enkelte student og for samfunnet, sier han og fortsetter:

— Alle nye studenter får en faddergruppe første dag i studiestarten, som skal bidra til at de blir kjent med medstudentene sine og universitetet. Det blir aktiviteter hver dag både på dag- og kveldstid. I år har vi igjen et stort telt på Frederikkeplassen, som er åpent for alle studenter. Her blir det konsert, debatt, live-podkast og mye mer. 

Rettsvitenskap setter poengrekord

Rettsvitenskap er karaktermessig det vanskeligste bachelorstudiet å komme inn på ved Universitetet i Agder (UiA) noensinne. Det er også ledige plasser ved flere studieretninger, skriver universitetet i en pressemelding.

For å komme inn på bachelorstudiet i rettsvitenskap må man i år ha 53,9 poeng i førstegangsvitnemålskvota (søkere som er 21 år eller yngre) eller 58,6 i ordinær kvote. De to poenggrensene er opp henholdsvis 0,9 og 2 poeng fra 2022.

— Det er naturlig å tenke at dette har å gjøre med at vi nå tilbyr master i rettsvitenskap, sier utdanningsdirektør Greta Hilding.

Økningen i søkere til bachelorstudiet var opp 50 prosent fra 2022 til 2023. Masterstudiet er også svært populært og hadde ved søknadsfristen 328 søkere som kjempet om 40 studieplasser.

Totalt 5.308 personer har fått tilbud om studieplass på UiA i 2023. Det er en nedgang på rundt 300 fra 2022.

— En stor del av nedgangen skyldes nedgangen i søkertall til lærerutdanningene, sier utdanningsdirektør Greta Hilding.

I fjor var poenggrensen for å komme inn på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn rundt 45.

— I år har vi derimot ledige studieplasser, sier Hilding.

Rundt 46 prosent av tilbudene er sendt til personer bosatt i Agder, mot 47 prosent i fjor.

NTNU: Mange høye opptakskrav

NTNU har sendt ut i alt 17.200 tilbud om studieplass i år. Nær 14.000 av disse er utdanninger i Trondheim. NTNU i Ålesund har litt over 1300 tilbud, mens NTNU i Gjøvik har godt over 1900, skriver universitetet i en pressemelding.

— Mange studietilbud har fått høyere inntakskrav, særlig innen områder der det er høye søkertall, sier prorektor for utdanning Marit Reitan.

Dette gjelder blant annet for økonomiutdanninger, en del femårige og treårige teknologiutdanninger, medisinstudiet og samfunnsvitenskapelige utdanninger som psykologi, sosiologi og statsvitenskap.

— Stort sett er vi ikke spesielt bekymra for kvaliteten eller tilgangen på søkere til lærerutdanningene ved NTNU, men vi ser at dette en stor utfordring nasjonalt, sier prorektor Reitan.

Likevel: NTNU klarer ikke å fylle studieplassene ved grunnskolelærerutdanningen for 5—10. trinn i norsk, yrkesfaglærerutdanning og noen av lektorutdanningene.

Tross en nedgang i søkertall på sykepleie, er ventelista lang i Trondheim, mens det verken i Gjøvik eller Ålesund er ventelister på denne utdanningen.

Kvinneandelen ved NTNU øker fra år til år, totalt sett. I år er over 56 prosent av de som får tilbud kvinner. 

70 prosent av de som får plass ved lærer- og lektorutdanningene er kvinner. Kvinneprosenten er på hele 82 for helsefagene. Menn er i flertall innenfor de fleste teknologistudiene. Ved teknologifagene samlet er kvinneandelen 38 prosent.

Ventelister på sosionomutdanning og mediefag

Høgskulen i Volda er førstevalget for mange søkere som ønsker å studere sosialfag og mediefag til høsten. Det er ventelister både på Sosionom, Journalistikk, Medieproduksjon og PR, kommunikasjon og media. Rektor Johann Roppen synes det er kjekt at disse studia har mange søkere.

— Vi er glade for at vi høsten 2023 tilbyr Master i barnevernsarbeid, seier han, i en pressemelding fra høgskolen. 

Årsstudiet i Friluftsliv har også venteliste, noe som har vært en trend over flere år. Sammen med Journalistikk og Medieproduksjon er dette utdanningene med høyest poenggrense ved Høgskulen i Volda. 

Tall for hele landet viser en nedgang i tallet på søkere til lærerutdanningene. Høgskulen i Volda har derimot like mange førsteprioritetssøkere til Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn i år som i fjor.

 Grunnskolelærerutdanning for 5. — 10. trinn følger den nasjonale trenden.

Aldri vært høyere poenggrense

Søkere med vitnemål fra videregående skole må ha 55,6 for å komme inn på Norges Handelshøyskole (NHH). 

— Det har aldri vært tøffere konkurranse om studieplassene ved NHH, og søkerne våre vet at vi tilbyr en utdanning av svært høy kvalitet, sier rektor Øystein Thøgersen, i en pressemelding fra den vitenskapelige høgskolen.

Søkere i ordinær kvote — som har ekstrapoeng — må i år ha 59,5 poeng. Dette er opp 0,6 poeng, fra 58,9 i fjor.

En av de 500 som har fått plass på NHH fra august, er Herman Gotheim (18) fra Bærum.

— Jeg søkte meg til NHH fordi det er en av de beste handelshøyskolene i Europa, og jeg tror at skolen kan gi meg den kunnskapen og den studietiden jeg trenger for å sikre meg gode vilkår når jeg skal ut i arbeidslivet. 

For å være helt sikker på studievalget sitt, leste Gotheim seg opp på NHH:

— NHH har kommet langt på forskning internasjonalt, og er spesielt dyktige på økonomisk-administrative fag. En skole som kun baserer seg på gammel fakta er ikke optimalt, men at NHH da fortsetter med forskning og utvikling i så stor grad, gjør at skolen blir mer attraktiv. Det er rett og slett en bra skole som jeg tror kan bidra til en spennende studietid.