Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

— Dette er svært alvorlig tall, og en trist dag for alle som brenner for læreryrket og for norske barnehager og skoler. Nå må regjeringen ta tak i problemet, sier leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Kaspara Halkjelsvik, i en pressemelding fra organisasjonen.

samordna opptak

18,2 prosent nedgang i utsendte tilbud til alle lærerutdanninger samlet

Halkjelsvik trekker fram at etter rekordlave søkertall til lærerutdanningene tidligere i vår ser man nå en stor nedgang utsendte tilbud. 

Halkjelsvik trekker også fram tallene Khrono presenterte før helga som viste at det var ledige plasser på 63 av 70 lærerutdanningstilbud.

— Lærerutdanningene har havnet på bunnen av studiebarometeret over lengre tid, og vi ser nå rekordlave opptakstall som vil bli lærere. Det viktigste vi kan gjøre er å skape utdanninger som er relevante og ruster studentene til å møte lærerhverdagen på en god måte. Vi er nødt til å få mer av yrket vårt inn i utdanningene våre. Universitetene og høgskolene trenger mer ressurser for å kunne tilby bedre praksis, men vi må også se på hvordan lærerutdanningene kan bli bedre, sier Halkjelsvik.

Hun mener tiltakene som er satt i gang av Kunnskapsdepartementet er gode, men samtidig mener hun at man har ikke vært villige til å gå langt nok.

— Lærerutdanningene trenger en bedre finansiering for å sikre at studentene får gode muligheter til å bygge opp erfaring med læreryrket gjennom utdanningene. Hovedmotivasjonen til de som ønsker å studere til å bli lærere er at de ønsker å gjøre en forskjell for barn og unge. Vi må sikre gode møter med læreryrket gjennom lærerutdanningene. Dette vil gjøre at flere søker seg til, og færre faller fra utdanningene, sier Halkjelsvik.

Arbeiderpartiet: — Svært alvorlig nedgang

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, er helt enig i at nedgangen i læreropptaket er svært alvorlig.

— Dette er svært alvorlige tall. For å løse dette må vi både se på lærerutdanningene og læreryrket. Stortinget ga regjeringen i våres et oppdrag med å lage en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og yrket. Det er tverrpolitisk enighet om at dette arbeidet er svært viktig og vi har store forventninger til denne strategien, sier Waagen.

Waagen legger vekt på at skolen trenger kvalifiserte lærere og at man er helt avhengig av dette for å kunne lage en god skole.

— Nå håper jeg virkelig at alle som har fått tilbud om plass takker ja. Situasjonen er dypt alvorlig for skolen, og det kan ikke fortsette slik, sier Waagen.

Fra start til slitt

Herman (22) dropper lærerutdanningen. Nå skal han studere dette

Waagen sier at hun også er bekymret for barnehagelærerutdanning der man har hatt en betydelig nedgang i søker- og opptakstall de siste to årene.

— Vi har store mål for barnehagene våre. Disse kan vi ikke nå uten kvalifisert personell og god kompetanse også her, sier Waagen.

— Kvinneandelen innen høyere utdanningen bare stiger. Bekymrer dette?

— Løsningen for å få til en sunnere kjønnsbalanse både innen høyere utdanning, men også fagområder imellom, ligger først og fremst ikke ved universitetene og høgskolene, vi må lenger ned; i barnehager, grunnskole og videregående opplæring. Vi kommer nå med en ungdomsskolereform som skal gjøre skolehverdagen noe mer praktisk innrettet. Vi håper dette kan være et bidrag for å få flere gutter til å søke seg mot studiespesialisering, og flere jenter over mot yrkesfag, sier Waagen.

Høyre: — Urovekkende 

Kari-Anne Jønnes er talsperson for høyere utdanning og forskning i Høyre og er som mange andre bekymret for tallene i læreropptaket.

— Det er urovekkende at så mange studieplasser i lærerutdanningene står tomme. Tomme studieplasser blir raskt til tomme lærerstillinger i skolen når nesten ti prosent av lærerne i skolen er over 60 år, for mange utdannede lærere velger bort læreryrket, og mange timer allerede undervises av ukvalifiserte lærere. Alle elever fortjener å møte kvalifiserte lærere med engasjement og kunnskap, og vi må få interessen for læreryrket opp igjen til rekordnivåene under Solberg-regjeringen, sier Jønnes.

Hun trekker fram at dagens regjering etter Høyres mening har bidratt til å gjøre læreryrket mindre attraktivt gjennom å fjerne karriereveier for lærere i skolen, svekke opptakskravene og vise liten interesse for å løfte innhold og kvalitet i skolen. 

— Høyre forventer at regjeringen snarest følger opp Stortingets marsjordre fra mai om å få på plass en ny strategi for rekruttering av lærere slik at vi får vurdert om det settes inn tilstrekkelige tiltak for å snu den dårlige trenden, sier Jønnes.

— Med synkende søkertall og en regjering som tar skolen i feil retning blir det i år ekstra viktig å få erstattet venstresidens ordførere med Høyreordførere som faktisk vil prioritere kvalitet i skolen og lærerne slik at vi får rekruttert, utviklet og beholdt flere kvalifiserte lærere i årene som kommer. Skolen er en av våre viktigste samfunnsarenaer, og det må oppleves slik for dem som jobber der, sier Jønnes.

 Tekna: Bekymret for realfag og lærerstudiene

Elisabet Haugsbø, president i Tekna, er bekymret for den lave søknaden til både de klassiske realfagene, og ønsker en sterkere satsing på disse fagene framover.

I år falt søknaden av førstevalgsøkere til realfagene med 5,5 prosent. Antallet som har fått tilbud om studieplass har falt med 2,3 prosent, mens antall planlagte studieplasser er redusert med 5,5 prosent.

— Vi har over flere år slitt med rekrutteringen til de klassiske realfagene. Dette er fagområder som skal sikre at vi løser utfordringer knyttet til klima, energi og helse i årene som kommer. Grunnleggende realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling. Et fag som fysikk ligger for eksempel til grunn for teknologi innen alt fra helse til kunstig intelligens. Da må vi også legge til rette for at flere tar disse fagene, sier Haugsbø i en pressemelding fra Tekna.

Hun mener også vi må gjøre det mer attraktivt å velge å bli realfagslærer.

— Vi har en rekrutteringskrise i skolen, og spesielt til realfagene. Vi må gjøre det mer attraktivt for realister å velge en karriere i skolen. Det er disse lærerne som skal løfte fram neste generasjon med talenter, sier hun.

Krever flere studieplasser i IKT og teknologi

Rekordmange unge ønsker å studere ikt-fag, men antallet planlagte studieplasser faller. 

— Dette er svært skuffende. Behovet etter ikt-kompetanse er sterkt økende, og da kan vi ikke møte kvalifiserte kandidater med stengte dører, sier president i Tekna Elisabet Haugsbø.

Opptakstallene fra Samordna opptak viser at antallet studieplasser i IKT- og teknologifag står stille. Dette på tross av at stadig flere unge søker seg til disse fagområdene.

Det var i år en søknadsvekst blant førstevalgsøkere til ikt-fagene på 5,8 prosent, mens antallet som fikk tilbud om studieplass økte med 4,9 prosent. Antall planlagte studieplasser er gått ned med 2,3 prosent. Til sivilingeniørfagene var søknadsveksten på 11,1 prosent, mens antallet som fikk studietilbud bare økte med 2,7 prosent. Antall planlagte studieplasser er ned 5,3 prosent.

I år økte antallet kvinner som søkte seg til IKT med hele 20 prosent. Dette får Tekna-presidenten til å ivre ekstra for at studiekapasiteten må opp i disse studiene.

— Vi har i alle år klaget på den lave kvinneandelen i ikt-fagene. Nå strømmer det til med flinke kvinnelige søkere, og da er det ekstra viktig at antallet studieplasser ikke holdes nede, sier hun.

Hun tror vi nå er inne i et skifte, og at IKT vil bli like interessant for kvinner som for menn i fremtiden.

— Vi ser nå hvordan digitaliseringen preger alt vi gjør i hverdagen. Samtidig møter vi enorme utfordringer innen blant annet ikt-sikkerhet og personvern. Denne utviklingen og disse oppgavene trenger vi flinke folk til å håndtere, uavhengig av kjønn, etnisitet og bakgrunn, sier Haugsbø.