kunstfagene

Hevder tallgrunnlaget til Ola Borten Moe er feil

I et notat påpeker Norges musikkhøgskole (NMH) at grunnlaget som blir brukt for lavere finansiering av kunstutdanninger ikke stemmer.

Rektor ved Norges musikkhøgskole , Astrid Kvalbein, håper på politisk assistanse når utsynsmeldingen skal behandles i Stortinget.
Rektor ved Norges musikkhøgskole , Astrid Kvalbein, håper på politisk assistanse når utsynsmeldingen skal behandles i Stortinget.
Publisert Oppdatert

I utsynsmeldingen som ble presentert rett før påske, la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, også fram forslag til endret finansiering av høyere utdanning og forskning.

Ett av forslagene handler om en forenkling av finansieringen av utdanningene, ved at man lager færre kategorier. Som en konsekvens av dette har man også foreslått at en rekke kunstfag skal bli lavere finansiert per studieplass enn de er i dag.

Fakta

3 nye kategorier

Dette er de nye finansieringskategoriene for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng:

  • Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag
  • Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, læreerutdanning og utøvende kunst- og mediefag
  • Kategori 3: Lege-, tannlege- og veterinærutdanning

Ved tildeling av nye studieplasser vil det brukt samme standardsats for alle, med unntak av lege-, tannlege og veterinærutdanning.

Kilde: St. 14. Utsyn over kompetansebehovet i Norge

Reaksjonene fra Arkitekthøgskolen, Kunsthøgskolen, Musikkhøgskolen og andre kunstfagmiljøer ved universiteter og høgskoler har ikke latt vente på seg.

Musikkhøgskolen: Hevder feil tall

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) har de nå lagt fram et notat der de mener å kunne vise at det er betydelige feil i tallgrunnlaget som Kunnskapsdepartementet har brukt som bakgrunn for de forslagene man har kommet med.

— Fundamentet for forslaget om å flytte finansieringen av kunstfagene til en mye lavere kategori, er svært feilaktige, sier forbundsleder for Creo, forbundet for kunst og kultur, Hans Ole Rian, til kontekst.no.

Ifølge Kontekst viser Rian til notatet «Utdanningskapasitet i høyere kunstutdanning» forfattet av spesialrådgiver Kjetil Solvik ved Norges musikkhøgskole (NMH), hvor det går frem at tallgrunnlaget som regjeringen har basert utsynsmeldingen på, er feil.

— Dette er — etter mitt syn — så alvorlig at utdannings- og forskningskomiteen må påpeke dette. Dette må også føre til at kunstutdanningene ikke blir rammet av den svært store nedprioriteringen Kunnskapsdepartementet legger opp til i meldingen, sier Rian.

Ikke holdbare tall

Notatet til Kjetil Solvik ved Musikkhøgskolen trekker frem en rekke feilkilder i grunnlaget for forslagene i utsynsmeldingen.

Tallene som departementet har brukt, er hentet fra Database for høyere utdanning (DBH/HK-dir), men Solvik påpeker at mange utdanninger i denne databasen ikke er plassert inn i «riktig» kategori hele perioden.

Blant annet ble studenter ved utøvende musikkstudenter fra midten av 1990-tallet plassert under «udefinert studieprogram» i tillegg til at mange utdanningsinstitusjoner ikke er tatt med i det hele tatt.

— Det er ikke tall for private institusjoner i DBH før 2001. Likevel sammenligner begge departementer tall for tiden før 2001, uten private institusjoner, med tall fra 2022, med private institusjoner, skriver Solvik i sitt notat.

I tillegg er det ifølge notatet en rekke utdanninger som ikke er kunstutdanninger, men som likevel kommer med i de nevnte kategoriene. Og han skriver at omfanget av dette er betydelig større i 2022 enn i de første årene av perioden.

«Min vurdering er at det først fra ca. 2007 er mulig finne rimelig holdbare tall for de statlige institusjonene, og for de private institusjonene kanskje enda senere», skriver Solvik.

«Kreative mennesker som ikke har jobb»

Rektor ved Musikkhøgskolen Astrid Kvalbein trekker fram at Solvik har gjort en jobb departementene burde ha gjort.

Kvalbein trekker fram overfor Kontekst at utsynsmeldingen bygger en feilaktig fremstilling om kunstnerutdanninger i «vill vekst».

Hun trekker også fram at departementet ikke gir et riktig bilde når de skriver at det blitt utdannet mange kunstnere som er «mistilpass» i arbeidslivet.

— Satt på spissen så virker det ifølge utsynsmeldingen som at vi har overprodusert kreative mennesker som går rundt og ikke får seg jobb, sier Kvalbein, til Kontekst.

Nå håper hun at utdannings- og forskningskomiteen tar dette til følge og at kunstfagene legges i finansieringskategori tre.

— Det er en politisk anerkjennelse av at noen utdanninger koster litt mer, fordi det er det som kreves for disse spesialiserte utdanningene, med kompetanse som er viktig for hele samfunnet, sier Kvalbein.

Rett i etterkant av at meldingen ble offentlig i mars sa Kvalbein til Khrono:

— Signalet er at kunstfaglige utdanninger skal nedprioriteres og at vi ikke vil ha finansiering til å opprette nye studieplasser, sier rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole.

Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) sa det slik:

— Våre utdanninger trenger stor plass og mye materiell, og har en annen lærertetthet enn en del andre fag. Det er dette som gjør at det generelle opplegget til regjeringen blir tøft for oss.

— Kan ikke regne med vekst

Statssekretær Oddmund Løkensgaard Hoel har sett notat fra Musikkhøgskolen og har skrevet et tilsvar til notatet til Musikkhøgskolen.

Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær, Kunnskapsdepartementet.
Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær, Kunnskapsdepartementet.

Hoel starter med å rose Solvik og Norges musikkhøgskole (NMH) for den grundige analysen de har utarbeidet om kapasitetsøkningen i kunstutdanningene.

— Når departementet ikke har analysert og presentert studenttallet bakover på dette detaljnivået verken for kunstutdanningene eller andre utdanninger, er det fordi det er lite relevant for utformingen av politikken, skriver Hoel og han fortsetter:

— Det sentrale i utsynsmeldingen er hvor det vil være størst kompetansebehov framover. Der er meldinga klar: Framover trengs det framfor alt mer kompetanse for å fremme et høyproduktivt næringsliv, for å sikre velferdsstaten og for å gjennomføre den grønne omstillingen.

Hoel slår fast at dette betyr at veksten i utdanningskapasiteten vil komme på disse områdene framover.

— Kunstutdanningene kan sammen med mange andre utdanninger ikke regne med vekst framover, men regjeringa har slett ikke sagt at kunstutdanningene skal bygges ned. Norge og verden trenger også framover gode musikere, billedkunstnere, skuespillere, arkitekter og designere. Her er kunstutdanningene i samme båt som veldig mange andre utdanninger, skriver Hoel.



Powered by Labrador CMS