Høyere utdanning for studenter med utviklings­hemming?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyere utdanning for studenter med utviklingshemming begynner etter hvert å bli en realitet i mange land. Mens vi kan lese om de første studentene med utviklingshemming som avslutter høyskoler med en gradsutdanning og at akkreditering av slike utdanninger står høyt på agenda i for eksempel USA er bildet annerledes i Norge.

Norge ratifiserte i 2013 FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som i artikkel 24 løfter opp viktigheten av tilgang til utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne innenfor rammen av et høyskole- universitetstilbud, voksenopplæring eller livslang læring. Evalueringsrapporter viser at tilgang til universitets- og høyskoleutdanning for studenter med nedsatt funksjonsevne generelt ikke er tilpasset, studentene får ikke støtte og hjelpemidler de trenger eller det kommer for sent.

Utdanning

Studenter med utviklingshemming får fortsette

VID vitenskapelige høgskole har siden 2021 innenfor rammen av et pilotprosjekt utviklet og prøvd ut gjennomføring av en 30 studiepoengs høyere utdanning i menneskerettigheter. Pilotprosjektet følges opp av følgeforskning sammen med to studentgrupper i Oslo og Stavanger. Pilotprosjektet er eid av Norsk forbund for utviklingshemmede, støttet økonomisk av stiftelsen DAM og ledes av VID vitenskapelige høgskole. Vi jobber nå med utvikling av pilotprosjektets fase to og nye 30 studiepoeng, også dette er støttet av stiftelsen DAM. Å opprette en ny utdanning for en ny gruppe studenter krever tid og nye samarbeid. Alle utdanninger som etableres må forholde seg til kvalifikasjonsrammeverket og skrives inn i etablerte maler for studieemner som tilbys i høyere utdanning.

Studenter med utviklingshemming er en ny gruppe studenter ved høgskole i Norge. Å studere er knyttet til forberedelse til arbeidslivet og mulighet til å etablere nye relasjoner, bli mer selvstendig og utvikle seg som mennesker. Høyere utdanning har både en egenverdi for den enkelte og en instrumentell verdi fordi utdanning styrker muligheten for å få lønnet arbeid.

vid vitenskapelige høgskole

Utdanning i menneske­rettigheter for studenter med utviklingshemming

Dette pilotprosjektet er positivt mottatt og omtalt, og er blitt presentert i ulike nyhetskanaler de siste to årene. Likevel mangler stabil finansiering utover pilotprosjektperioden. I desember i fjor stilte stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen (SV) spørsmål til daværende forsknings — og høyere utdanningsminister om hvordan statsråden kan bidra til å sikre et permanent tilbud til personer med utviklingshemming på høgskole- og universitetsnivå. Ikke overraskende fremhever statsråden i sitt svar viktigheten av utdanning som et middel til å motvirke sosial ulikhet og som en døråpner for tilgang til arbeidslivet. Så langt har handling ikke fulgt ord. Kunnskapsdepartementet, som tildeler ordinære midler til drift av utdanninger har ikke lagt inn finansiering av denne utdanningen i neste års budsjett.

Statsbudsjettet for studieåret 2024/25 gjenspeiler dermed ikke samfunnets plikt til å sikre mulighet til høyere utdanning for alle. Gjennom ratifiseringen av FNs konvensjon om rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse har staten forpliktet seg på å tilby et inkluderende utdanningssystem på alle nivå, også høyere utdanning. Midler til drift og videreutvikling av pilotprosjektet høyere utdanning for studenter med utviklingshemming ville være en oppfyllelse av denne plikten. Vi kan lure på hva den manglende støtten handler om. Det kan handle om økonomi og at Norge ikke har midler til drift av høyere utdanning for studenter med utviklingshemming. Hvis utdanning er en forberedelse til arbeidslivet, kan manglende midler til utdanning også bety at vi ikke har tro på personer med utviklingshemming som studenter som også skal forberede seg til overgang til arbeidslivet. At vi som samfunn ikke ser mening eller nytte i at personer med utviklingshemming skal delta i høyere utdanning.

Det er mange som tenker at universitets- og høgskoletilbud for personer med nedsatte kognitive evner er et steg for langt, og spørsmål vi som prosjektledere i VID ofte får, er om absolutt alle skal studere nå. Pilotprosjektet er motivert av en menneskerettslig forpliktelse og ønsker å fremme like muligheter på utdanningsfeltet og gi et positivt svar på studentenes ønske om å studere. Erfaringen etter første fase er at studentene ønsker å studere og engasjerer seg faglig i sine studier. Tilgang til høyere utdanning handler om medborgerskap og rett til å delta på en samfunnsarena som er verdsatt i kunnskaps Norge, men som personer med utviklingshemming ikke har tilgang til. Når samfunnet ikke skaper muligheter for å ta utdanning for personer som tilhører denne gruppen medborgere, og ikke lytter til deres ønsker sendes et budskap om at de ikke hører til, at de ikke kan.

Basert på internasjonale erfaringer som beskriver ulike høyere utdanningsmodeller for studenter med utviklingshemming har vi utviklet en 30 studiepoengs utdanning i menneskerettigheter. I pilotprosjektets fase to utvikler vi de siste 30 studiepoengene og har da laget en 60 studiepoengs utdanning for denne målgruppen. De ulike utdanningstilbudene vi kjenner til internasjonalt bringer frem et budskap om hvor meningsfulle disse tilbudene er. Erfaringene erkjenner at dette er vanskelig både faglig, pedagogisk og institusjonelt. Men erfaringene viser også til læring og utvikling av selvstendighet, vennskap, fellesskap med andre studenter. Studentene oppnår faglig utvikling og lærer ferdigheter. På denne måten får de en bedre forberedelse til deltakelse i livet og arbeidslivet.

Debatt ● martine eliasson

Funksjonshemmede trenger reell rett til utdanning

Finansiering og tildeling av midler til drift av utdanninger er et statlig ansvar. Utdanning er lønnsomt for samfunnet og den enkelte på kort og lang sikt. Utdanningssektoren i Norge må begynne en dialog om hvordan vi kan skape muligheter for høyere utdanning for studenter med utviklingshemming. Erfaringene fra pilotprosjektet er gode og skaper forventninger om en mer forpliktende organisering og finansiering.