Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

«Det er godt mulig jeg tråkker noen på tærne nå. Men har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge?» skriver stortingsrepresentant for Høyre, Peter C. Frølich, på Facebook og LinkedIn. 

Frølich ble tidligere i år valgt inn i partiledelsen til Høyre, og har de fire siste årene vært leder av Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget. 

Samme dag som Samordna opptak la fram opptakstallene for 2025-26, rettet Høyre-politikeren skyts mot akademia på sosiale medier. 

Han mener samfunnet har behov for arbeidstakere med relevant utdanning, men likevel bruker enorme summer på studier som «det er vanskelig å se noen særlig samfunnsmessig verdi av». 

I innlegget lister han opp «sosial bærekraft», «kjønn, seksualitet og mangfold», «bærekraft og kultur» og «interkulturelle relasjoner» som eksempler på studieretninger med lav samfunnsmessig verdi.

— Jeg har sett disse nye fagkombinasjonene dukke opp og lurt på hva dette egentlig er. Er det keiserens nye klær? Derfor leste jeg noen av studieplanene og det er påfallende mange floskler og «buzzwords», sier Frølich til Khrono.

Kulturkrig?

Reaksjonene på innlegget har vært mange, og enkelte i kommentarfeltet anklager Frølich for å starte en kulturkrig og trekker paralleller til USAs president Donald Trump og hans ordrer om å avvikle programmer og initiativer knyttet til mangfold, likestilling og inkludering, også kjent som DEI.

— Det er et enkelt motargument at jeg er som Trump. Nei, det er jeg ikke. Les dette med godvilje og se på det som et innspill i det jeg mener er en overmoden debatt, sier Frølich.

Han avfeier kritikken og mener at utspillet ikke bærer preg av kulturkrig, eller et forsøk på å overstyre universitetenes autonomi. 

— Det er rett og slett et dypt hjertesukk over det som har blitt en floskelbasert kultur. Jeg kunne like gjerne nevnt innovasjonsledelse eller strategisk kommunikasjon for sirkulærøkonomi. Poenget mitt er at det er grunn til å stille spørsmål ved substansen i disse utdanningene når vi bruker over 40 milliarder kroner i offentlige midler på høyere utdanning, sier Frølich.

Debatt ● Mari Lund Eide

Gi meg noen minutter og jeg skal forklare deg hvorfor verden trenger flere humanister

Ønsker mer styring

Høyre-politikeren skriver videre i innlegget at det er på tide å bruke pengene på de viktigste utdanningene Norge trenger, og at «det vil innebære litt økt politisk kontroll på studieplassene».

— Det er en balansegang fordi man skal vokte seg for å utøve en sterk politisk kontroll over institusjonene, men med så mye offentlige midler som går til høyere utdanning, så er det også bare rett og rimelig at man kan sende signaler om prioriteringer. Slik er det hvert år. Å legge ned forbud eller påbud er ikke veien å gå, bare så det er klart. 

En av kritikerne av utspillet er IT-direktør ved Universitetet i Bergen, Tore Burheim. I en kommentar under innlegget på LinkedIn setter han spørsmålstegn ved hva slags styring Høyre-politikeren ønsker seg, og påpeker at studiene Frølich trekker fram er gamle studier i en ny, mer salgbar innpakning. 

«Det er ekstremt krevende å si hva som er nyttig i det lange løp ut over analytiske evner, evne til læring og varig (basis-) kunnskap. Dersom Høyre mener at politikere skal bestemme hva som er unyttig kunnskap og studier, så har man startet på en vei som er meget krevende og havnet i et selskap jeg er usikker på om Høyre vil føle seg hjemme i», skriver Burheim.   

Debatt ● Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Christine Meklenborg Nilsen

Dessverre kan ikke alle være humanister

Trekker fram helsefag

På spørsmål om hvilke utdanninger han mener har høy samfunnsmessig verdi, nevner Frølich som eksempler helse-, ingeniør-, IT-, jurist- og lærerutdanninger.

— Dette er utdanninger som vi vet med sikkerhet at det vil mangle folk til. Når det er sagt, vil jeg aldri være en som mener at vi bare skal tilby utdanninger som gir næringslivet profitt. Det er en lang rekke utdanninger som har stor samfunnsmessig verdi uten at næringslivet nødvendigvis kan nyttiggjøre seg av dem. Så når jeg sier samfunnsmessig verdi, er det i en bredere betydning. 

Frølich følger i partileder Erna Solbergs fotspor, som tidligere i år leverte omtrent omtrent samme budskap, men uten å bruke ordet «tulle­studier».

— Vi må sørge for at studentene ikke går på de billigste studiene, men på de viktigste studiene, sa Solberg i en paneldebatt arrangert av Akademiet for yngre forskere. 

Til Dagens Næringsliv sa Høyre-lederen før sommeren at man må få ungdommen til å velge utdannelser det er behov for i samfunnet.

— Det betyr at universitets- og høyskolesektoren blir nødt til å prioritere. Vi kan ikke bare fylle på med stadig flere frie studieplasser. Det har nok gått litt mange plasser til generelle utdannelser, så vi må ha mer styring, sa Solberg til avisa.

utdanningspolitikk

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler