Innfører ny studiemodell basert på byggeklosser 

Nedskjæringer og forventninger om strammere økonomiske rammer er bakgrunnen for at Universitetet i Agder (UiA) nå skal legge om studieporteføljen.

Omleggingen innebærer at det skal innføres fellesemner og emnepakker som skal kunne brukes på tvers av fakultetene. Alle studieprogrammene skal ha en felles terminologi og bestå av tre typer byggeklosser: Programfag, breddefag og fellesemner.

— Dette er grep som skal gjøre at vi utnytter ressursene våre bedre, samtidig som det gir fakultetene et økt handlingsrom ved at de i større grad kan låne inn emner fra andre fakulteter, eller eventuelt velge å ha flere programemner, sier prorektor viserektor for utdanning, Hilde Inntjore. Hun har ledet arbeidsgruppen som har utredet omleggingen.

Ikke absolutte tall

— Har dere regnet på hvor stor økonomisk gevinst omleggingen vil gi?

— Vi har ikke et regnestykke i absolutte tall i denne prosessen. Men det er klart, hvis rammen blir mindre framover, vil vi være bedre forberedt. Dette er ikke noe akutt-tiltak, vi tenker utvikling, strategisk og langsiktig, sier hun.

Hun understreker at dette ikke er noe universitetet gjør for «å fikse på økonomien».

— Utgangspunktet vårt er at vi bruker ressursene våre svært godt, men vi skal ha en aktiv forvaltning av studieporteføljen som bidrar til kraft i den videre utviklingen av institusjonen vår, sier hun.

UiT Norges arktiske universitet gjorde et lignende vedtak før jul i 2023. Der skal alle utdanningene i disiplinfagene bygges opp av programfag, valgfag og fellesfag.

Universitetet i Stavanger (UiS) har også innført en ny bachelormodell der elementene er programfag, breddefag og valgfrie emner. Et annet grep ved UiS er å flytte ledige studieplasser ved ett fakultet over til andre.

økonomi

Vil flytte studie­plasser fra lærer til dans og juss

Vedtatt i oktober

Ved UiA ble den nye byggekloss-modellen vedtatt i universitetsstyret 15. oktober, og den skal i første omgang gjelde på bachelornivå. Et mål er økt tverrfaglighet og effektivisering ved at man unngår at flere fakulteter tilbyr samme eller lignende faglige innhold. 

Det understrekes i styrepapirene at dette ikke bare handler om bærekraft i form av kostnadskutt, men også om å skape gode og veldrevne studieprogrammer som tiltrekker seg studenter og der studentene fullfører.

Hilde Inntjore sier at det ikke er satt noen konkret dato ennå for når modellen skal være innført i sin helhet.

— Vi tenker på dette som en organisk prosess, der innføring kan skje på ulike tidspunkter. Når det gjelder fellesemner, setter vi i gang arbeidet nå og skal bruke 2026 på dette. Målet er å kunne tilby fellesemner fra høsten 2027, sier hun. 

Inntjore sier at de ønsker å få opp en stor vifte av fellesemner.

— Vi ønsker å finne fram til emner som er viktige på tvers av programmene, og vi skal involvere studentene i prosessen. Det kan for eksempel handle om kunstig intelligens, etikk og kildekritikk, filosofi og akademisk skriving. Noe av dette inngår i dagens ex.phil. og ex.fac. og kan, sammen med emner som defineres som ferdigheter for det 21. århundret, danne et utgangspunkt for arbeidet med fellesemnene. Så er det nok mange i fagmiljøene som ennå ikke har kommet på banen med sine forslag. Denne prosessen seg jeg veldig fram til, det blir gøy, sier hun.

UiT

Ansatte opprørt over om­legging. — Vil sann­synlig­vis utradere humaniora

Ikke faste størrelser

Viserektoren opplyser at det er få begrensninger med hensyn til størrelsen på de ulike byggeklossene i modellen.

— Nettopp det gjør den skalerbar, og til et redskap vi kan bruke over lengre tid. Omfang av programemner følger naturligvis de nasjonale forskriftene for en nedre grense, men vi har ikke satt en øvre grense, sier hun.

Inntjore opplyser videre at studenter ikke kan ta mer enn 30 studiepoeng fellesemner. 

— Så her er det en modell som kan bruke byggeklossene i ulikt omfang, etter hva som er hensiktsmessig. 

Aktuell debatt

Debatten om sentral styring av studietilbudet ved universiteter og høgskoler har gått heftig i høst. Blant annet har Universitets- og høgskolerådet (UHR) reagert kraftig på signaler fra Kunnskapsdepartementet om inndragning av studieplasser hvis man ikke leverer slik departementet forventer.

— Har det politiske presset om å dimensjonere studietilbudet etter arbeidslivets behov påvirket arbeidet?

— Ikke direkte, men det aktualiserer det vi gjør med studieporteføljen, og også det at vi ser på hele emneporteføljen, sier Inntjore.

Hun understreker at denne saken handler om å få en lik institusjonell struktur på studieprogrammene, mens det konkrete studietilbudet fra fagmiljøene er tema i gjennomgangen som universitetsstyret gjør hver høst når det vedtar studieporteføljen for neste studieår.

— Nyvinninger og endringer i studietilbudet vil skje år for år. Det vi jobber med nå er institusjonelle rammer og en struktur, som vi mener skal bidra til mer strategisk bruk og utvikling av studie- og emneporteføljen på institusjonsnivå, slik at den er bærekraftig også på sikt, sier Inntjore.

studieplasser

Truer med å inndra studieplasser

Bekymring ved kunstfag

Viserektoren påpeker at arbeidet med studieporteføljen har skapt stort engasjement i organisasjonen. Det tror hun har sin bakgrunn i at man ser at handlingsrommet i porteføljen øker.

I en høring i mai kom det likevel fram ulike meninger om den nye strukturen. For eksempel sier Fakultet for kunstfag at eventuelle krav om breddepakker ikke passer for deres bachelorprogrammer innen musikk, teater og visuell kunst.

Fakultetet fryktet at krav om breddepakker og fellesemner vil virke ødeleggende for dem og gi for lite rom for programfag, noe som vil svekke disse utdanningene i konkurranse med andre institusjoner og hemme rekrutteringen.

Khrono kontaktet dekan ved Fakultet for kunstfag, Marit Wergeland, mandag for å høre om kritikken står ved lag nå som den nye modellen er vedtatt i universitetsstyret.

— Vi sitter nettopp nå i ledergruppa på fakultetet og diskuterer dette, svarte Wergeland og la til at hun heller kan komme tilbake til saken senere.