Debatt ● Heidi Andersen, Kaja Marienborg og Elisabeth Ersvær

Innovasjon i helsevesenet - hva venter vi på?

I flere tiår har vi vært klar over utfordringene som venter oss i fremtidens helse-Norge. Nå er det nok prat, vi trenger innovasjon i helsevesenet — nå!

— Pandemien viste oss at det faktisk er mulig å innføre store endringer i helsevesenet på svært kort tid, skriver kronikkforfatterne. De etterlyser konkrete, tverrfaglige innovasjonstiltak og klare planer for implementering.
— Pandemien viste oss at det faktisk er mulig å innføre store endringer i helsevesenet på svært kort tid, skriver kronikkforfatterne. De etterlyser konkrete, tverrfaglige innovasjonstiltak og klare planer for implementering.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I flere tiår har vi vært klar over utfordringene som venter oss i helsevesenet i Norge: Økning av antall personer over 80 år, medisinsk teknisk utvikling som fører til at vi har muligheten til å behandle flere, samtidig som mangelen på autorisert helsepersonell fortsetter å øke. Dette er oppe og vedtatt i mangfoldige utredninger.

Nok prat, vi trenger innovasjon i helsevesenet — nå!

Først av alt vil vi rette en stor takk til Tone Dahlen og Åsmund Mæhle for rapporten de har utarbeidet Helsevesenet må utvikle uten å utvide — Bouvet Norge.

Konklusjonen deres, at innovasjon i helsevesenet ikke er dømt til å mislykkes hvis helsepersonell får mulighet til å spille hovedrollen i endringsarbeidet, støtter vi fullt ut. Vi støtter også konklusjonene i de mangfoldige paneldebatter under Arendalsuka, hvor både politikere, representanter fra industrien og helsepersonell er helt enige om at nå må noe skje. Titlene på den siste tidens offentlige utredninger peker i samme retning: Tid for handling (NOU 2023: 4) og Nå er det alvor (NOU 2023: 17).

Så alle ser ut til å være klar over utfordringene og alle er enige om at noe må gjøres nå. Det som likevel ser ut til å la vente på seg, er helt konkrete innovasjonstiltak som man utarbeider tverrfaglig mellom helseprofesjonene, samt en plan på implementering av disse. Dette til tross for at pandemien viste oss at det faktisk er mulig å innføre store endringer i helsevesenet på svært kort tid, slik debatt-forfatterne også påpeker.

Bioingeniører representerer en profesjon i helsevesenet med kjernekompetanse nettopp innenfor helse og teknologi og de er autoriserte til å utøve denne kompetansen. Sammen med de andre helseprofesjonene må vi sette oss ned, brette opp ermene og gå fra ord til handling nå.

Vi er alle enige om at det går for sakte. 

I Norge har vi økonomien, teknologien og vi har til og med infrastrukturen som må til for å skape nye løsninger, så hva gjør at vi ikke bare setter i gang? Dahlen og Mæhle peker på en del mulige forklaringer på dette i sin rapport.

Men er det andre faktorer som også forsinker prosessen? Skyldes det redsel for å trå feil, uklarheter rundt personvern eller deling av data? Vi har verken råd eller tid til å vente.

Innen bioingeniørfag, avdeling for laboratoriemedisin og bioingeniørutdanninger har man i ett samarbeidsprosjekt turt å ta fatt i saken i egne hender. Gjennom en nasjonal innovasjonscamp den 13. — 15. desember — skal vi belyse utfordringer, hindringer, behov — og sammen finne gode løsninger. I denne prosessen benyttes metoder for tjenesteinnovasjon. Her lærer man ikke bare hvordan man kan gjennomføre slike nytenkningsprosesser ved sin arbeidsplass, men målet er å identifisere og utvikle bærekraftige løsninger til hvordan innovasjon og nytenkning kan vektlegges og integreres inn i bioingeniørutdanningene — samt i ekstern praksis.

For å ruste studentene til å møte morgendagens utfordringer i helsevesenet er det behov for å kartlegge utfordringer og utvikle nye løsninger i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og helseforetak/arbeidsplasser. Mer kontakt og samhandling mellom universiteter, høgskoler og arbeidsliv — eller mellom enkeltstudenter og fremtidige arbeidsgivere — er viktig tiltak for å bygge gjensidig tillit, forstå ulike parters roller, ønsker og behov og finne frem til gode løsninger i fellesskap.

NITO Bioingeniørfaglig institutt og våre medlemmer over hele landet har allerede vist at vi er villige til, har nok kompetanse og evner å ta i bruk ny kunnskap til å endre rutinen raskt ved behov. Som statssekretær Karl Kristian Bekeng sa under den nordiske bioingeniørkongressen i april 2023, når han snakket om fremtidens helsevesen: «Bioingeniørene er en del av løsningen.»

Powered by Labrador CMS