Vendepunktet for IT i utdanning?

Svaret er et betinget ja om en følger argumentene til Mary Meeker. Hun er ikke kjendis i Norge akkurat. Men hun har vunnet innpass som internasjonal sannsigerske gjennom jobben i et konsulentfirmaet med det u-hippe navnet KPCB for «Kleiner Perkins Caufield & Beyers».

Hvert år legger de fram en analyse av Internettets utvikling. Årets utgave består som vanlige av en strøm med poengterte og informasjonsrike lysark (http://goo.gl/3Gnv1r). Der slår hun fast at utdanning sammen med helse har kommet til et vendepunkt - «an inflection point» -, men med spørsmålstegn bak.

Påstanden bekreftes på sett og vis av måten den framkommer på. For KPCB er medinvestor i den digitale magasinplattformen Flipboard. Dette Internett-baserte og brukerdrevne forlaget har et utall profesjonelle og mer amatøraktige «ezines» i stallen. Det er også der KPCB publiserer sine resultater. Lettere kan det ikke gjøres. Formatet vil gi våre nåværende digitale tidsskrifter og læreverk konkurranse.

Vi bruker det faktisk på HiOA i ulike prosjekter som årets LATINA sommerkurs. Der har vi p.t. 242 internasjonale lesere som er rekruttert fra kursnettstedets nær 5000 besøkende (60.000 sideoppslag). 4 av 5 blant leserne synes det er en høvelig og tilstrekkelig måte å følge årets «omvendte» sommerskole. De øvrige tok også kurset med 5-6 timers arbeidsinnsats pr uke, - fler i begynnelse og så redusert gjennom påfølgende uker. En mindre gruppe setter seg på flyet for 2 ukers arbeidsseminar i Oslo i juli. Så langt har dette forsøket på internasjonalisering altså kastet ganske godt av seg. Vi holdt et satelitt-kurs i Litauen i april, mens Sør-Afrika og Kina står for tur i august.

Og det er her kollega og rådgiver Hallvard Lavoll på Samfunnskontakt og forskningsformidling hadde lagt inn («flippet») en lenke til Mekkers lysark. Tidspunktene i dette er viktig for her går det fort i svingene.  Han gjorde det i går (29.05) og lenken var til Mekkers offentliggjøring i forgårs (28/5). Så brukte jeg litt tid på å se gjennom og sitter nå den 3. dag (30/5) og skriver noen strofer til Khrono.

Dette er McLuhan i fri flukt: «The Medium is the Message». Fra jeg åpnet KPCB’s online rapport for 2 dager siden til nå har leserskaren av den økt fra 350.000 til 420.000. Det står oppgitt på første side. Litt av en opplagsvekst, spør du meg, - mens papiravisene strever. Det er publiseringsparadigmet som endrer seg. For oss gjelder det særlige læreboka og læreverket eller det vi kanskje skulle kalle Utdanningens Skaperverk. Læreren er dessverre ikke SÅ viktig, uansett hva vi sier i lønnsforhandlingene…

Mekker viser hvordan hver ny runde av digitalisering fra stormaskin og minimaskin på -60- og 70-tallet via PC, nettbrett og mobiltelefon har ført til en 10.dobling av brukergruppa i forhold til forrige trinn. Fra 1 million stormaskinbrukere er det nå 10 milliarder enheter knyttet til Internettet. Android er en vinner og mobilen blir det alminneliggjorte kunnskaps- og samhandlingsverktøy.

I en undersøkelse blant 1700 drosjekunder i Beijing på Bokas Dag tidligere i vår svarte over 60 prosent at de leste bøker digitalt og gjerne på senga, mens resten av publikum skaffet seg de svært billige papirutgavene. Bokhandlerne har begynt å holde åpent døgnet rundt for å holde på dem. Drosjekunder i Beijing hører gjerne til i byens middelklasse. Utvider vi litt opp og ned snakker vi om 600 millioner Internett-brukere i dette landet. For det er Kina som leder an. Før gjaldt det produksjonen av dippedutter. Nå gjelder det også anvendelsene. En rimelig god smart-telefon er å få for US$ 50. Du bestiller varene på telefonen og får dem levert på døra. Kina leder an i det også.

Mekker er mer USA-fiksert hva gjelder høyere utdanning og peker på to presspunkter der: For dyrt og for dårlig. For det første er studieavgiften blitt så høy at studentene nå har 1 milliard dollar i studielån. Det er mer enn samlet utlån til bil og bolig. For det andre er gevinsten beskjeden. ⅓ av dem med fireårig college (tilsvarende HiOA) synes at utdanningen ikke forbereder dem godt til arbeidslivet.

Svært mange heltidsstudenter legger bare inn noen få arbeidstimer i uka på studiene. På den annen side er det stor interesse for utdanning i befolkningen. Kostnadene med å starte et mer effektivt foretak på feltet er svinnende. Det er utvikling og gjennomføring av kursene, - innholdssiden i form av tekst og prosess -, som koster. Det handler om publisering og oppfølging. Jo mer vi «tjenestgjør» dette, jo lettere blir det også en betalingstjeneste. Årets dokumentarfilm på sommerkino er den sterkt kritiske «Ivory Tower», - se smakebit på http://goo.gl/G9BonI.

Det er i sum dette jeg mener når jeg tror at vendepunktet er knyttet til læreverket og publiseringsmodell. Om en skulle legge en forelesning inn i læreboka i forrige århundre måtte vi skrive et kapittel til. Nå lager vi 4 video-opptak a 5 minutter som støpes inn i skjermbildet. Langt mer tid brukes i tillegg på å bygge opp den faglig og pedagogisk kvalifiserte interaksjonen mellom stoff og student. Det skjer i form av quizzer,  frampek og henvisninger tilbake og ut av teksten. Det hele får preg av et slags faglig «spill» og det synes deltakerne er motiverende. Det er i det minste en entydige erfaring med LATINA-kurset (http://goo.gl/DO1ZMd). En MOOC er en bok. Når det først er gjort, er det gjort.

Mer formelt: Boka er artefakt og rundt det utvikler det seg omfattende sosiale prosesser knyttet til produksjon, distribusjon og bruk. Slik var det med trykkekunsten, leseferdigheten, utdanningsfagene og oppkomsten av en borgerlig offentlighet. På samme måte må vi se eboka i kontekst. Vi har bare skrapet i dens overflate.

For digital publisering på de portable skjermene omskrives også av sitt  sosiale system, av nye funksjoner og endrede institusjoner og roller knyttet til produksjon, kurering, utbredelse, framføring og interaktiv bruk. På Skype får du muntlig simultanoversettelse i sanntid.

Om jeg var utdannings-strateg ville jeg plassert tippemidlene mine på at vi nå har kommet til vendepunktet.

Ulv! Ulv!