Nord-Norge, Vestlandsfylkene og Trøndelag har størst problemer med ufaglærte lærere

I en diskusjon jeg i sommer hadde med professor Torberg Falch, pekte han på at Oslo og Akershus har omtrent like mange ufaglærte lærere som Nordland og Troms. Jeg antydet at dette delvis kunne skyldes at man i disse fylkene har en del lærere som har avsluttet sine fagstudier, og venter på å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning.

Et oppslag i Utdanningsnytt 6. september gir informasjon som kan belyse dette noe uavklarte problemet. Her presenteres tall for ukvalifiserte lærere i de 20 største kommunene, og alvorstyngede tillitsvalgte fra to av disse, Sandnes og Bærum, uttaler seg om hvor betenkelig det er at 6 til 7 prosent av undervisningstimene gis av ukvalifiserte. Og det er jo i og for seg betenkelig. Men de 20 kommunene utgjør bare en nokså ubetydelig del av helhetsbildet.

Les også:

Godt opptak til lærerutdanningene

Læreropptak. Lærerutdanner på NTNU, Torberg Falch, ser mange gode tall for læreropptaket, også etter innføring av nye karakterkrav og masterbasert utdanning.

I oppslaget finnes imidlertid en henvisning til en tabell der man kan «sjekke bruken av ukvalifiserte lærere i din kommune». Denne tabellen kan også brukes til å få en mer overgripende innsikt i hvor det virkelig er problemer.

Selvfølgelig er det i Nord-Norge. Som bakgrunn for det følgende må man ha i mente at Nord-Norge bare har en brøkdel av landets kommuner. Jeg har begrenset meg til kommuner hvor bruken av ufaglærte er minst cirka dobbelt så høy som i Sandnes og Bærum, nemlig der hvor mer enn 15 prosent av timene gis av ufaglærte.

I de åtte kommunene hvor der enn 25 prosent av timene gis av ufaglærte, er halvparten i Nord-Norge. Det er riktignok Solund i Sogn og Fjordane som ligger på topp, med 43,1 prosent, men Gamvik og Dyrøy gjør det godt, med henholdsvis 36,6 og 35,7 prosent. Hedmark, Trøndelag og Rogaland er representert med en kommune hver.

I neste gruppe, hvor 20 – 24,9 prosent av timene gis av ufaglærte, ligger fem av sju i Nord-Norge; her er Trøndelag og Møre- og Romsdal representert med en hver.

Og i den siste gruppen, med 15 – 19,9 prosent, er 11 av 19 kommuner i Nord-Norge. Her er Trøndelag representert med tre, Sogn og Fjordane og Rogaland med to hver, og Hordaland med en kommune.

Det fremgår at i tillegg til Nord-Norge er det kommuner i Vestlandsfylkene og Trøndelag som har store problemer med ufaglærte lærere, mens bare en enkelt Østlandskommune har det; i Engerdal gis 34 prosent av timene av ufaglærte.

Innen Nord-Norge er det Finnmark som har de største problemene: 10 av de 20 nordnorske kommunene som det er vist til ovenfor, ligger i Finnmark. Det utgjør omtrent halvparten av fylkets kommuner.

Les også:

Stopp finsorteringen av jentene

I vurderingen av disse tallene er det viktig å være klar over at på tilsvarende måte som tall på fylkesnivå kan dekke over problemene, får tall på kommunenivå ikke fram situasjonen ved små utkantskoler. I kommunesenteret kan det være god lærerdekning; ved småskoler i utkantene kan andelen ufaglærte gå opp mot 50 prosent.

I de siste tre årene har antallet lærere økt med snaue 1000 pr år. Men det har ikke hjulpet der jeg har gjort stikkprøver, på trinn 1-4 i Finnmark. Her har andelen ufaglærte omtrent doblet seg i den samme treårsperioden. Dette har til dels sammenheng med innføringen av lærernormen, som styrket lærerdekningen i byene og i landkommuner i det sentrale østlandsområdet, hvor mangelen ikke var alvorlig. Dels skyldes forverringen i Finnmark at regjeringen i årevis har rasjonert tilgangen på lærere, ved å stille opptakskrav som ikke er bærekraftige. På utdanningene i Nesna, Bodø og Alta står mange studieplasser tomme; slik har det vært i flere år.

Situasjonen vil bli forverret når det ikke produseres grunnskolelærere i 2021, da studentene skal skrive masteroppgave, og i årene etter, når frafallet øker som følge av at en del studenter ikke makter masteroppgaven.

For å bøte på situasjonen har jeg foreslått en lærernorm for utkantene: Ved skoler hvor mer enn for eksempel 20 prosent er ufaglærte, kan lærerlønnen heves med for eksempel 20 prosent, stigende til for eksempel 50 prosent etter for eksempel fem år.

Opptakstallene til lærerutdanningene i Nord-Norge viser at landsdelen er avhengig av import av søringer. Noen søringer synes det er stas med vær og vind og natur, men etterhånden kan aldrende foreldre sydpå ønske at barnebarna kommer nærmere. Jeg har derfor også foreslått en ordning med fortrinnsrett for lærere som har tjenestegjort for eksempel fem år ved en skole hvor andelen ufaglærte er høy: De skal ha fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner som de selv plukker ut.

Ingen har så langt kommentert disse forslagene. Men det begynner å haste – det er ikke lenge til vi skriver 2021.