Debatt ● margareth hagen
Kan bli tidenes gjenbruksprosjekt av eksisterende bygningsmasse
Rektor Margareth Hagen mener Borten Moe bør bruke UiBs plan for byutvikling som modell i nytenkning rundt billigere og mer bærekraftig arealutvikling.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor ved Universitetet i Bergen
Statsråd Ola Borten Moe har via mediene varslet kraftige kutt i byggekostnadene ved universitet og høgskoler. Bakgrunnen for utspillet er en serie med milliardoverskridelser.
Ved Universitetet i Bergen er vi enige i at det må bli slutt på milliardsprekker og det er helt rimelig at det stilles spørsmål ved om det bygges for dyrt.
Men først er det viktig å sortere. Debatten handler ikke om at de selvforvaltende institusjonene i sektoren ikke driver effektiv eiendomsforvaltning. Tvert imot konkluderte en rapport fra Multiconsult så sent som i 2020, i forbindelse med Kunnskapsdepartementet sin områdegjennomgang, at de selvforvaltende institusjonene er svært godt rustet til å håndtere en bygningsmasse tilpasset universitetsformål.
Konklusjonen ble å ikke gjøre endringer i dagens modell.
Gjennom en rekke egne byggeprosjekter kan UiB dokumentere at vi er i stand til å ta et større ansvar. Vi har de siste årene selv bekostet nybygg for Alrek helseklynge som ble levert på kost og tid innenfor en ramme på om lag 500 millioner kroner og med en kvadratmeterpris på om lag 40 000. Og nå samler vi hele fellesadministrasjonen i et rehabilitert bygg med høyeste miljøstandard, som også vil bli levert på kost og tid i 2023.
UiB har ambisjoner om å bli klimanøytral i 2030 og nybygg gir store negative klimaavtrykk.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen
Eventuelle endringer i virkemidlene for bygg i sektoren må derfor ikke begrense de selvforvaltende institusjonenes handlingsrom, men heller i enda større grad bygge på kompetansen og kapasiteten som finnes i våre institusjoner.
Når statsråden tar kontroll over milliardsprekker i byggeprosjekter, håper vi det også gir rom for nødvendige prioriteringer i sektoren. For i noen tilfeller må det fortsatt bygges nytt. Det gjelder for eksempel nytt musikkbygg for Griegakademiet som nå er under prosjektering av Statsbygg.
Griegakademiet har slitt med dårlige lokaler helt siden Staten overtok forløperen Bergen musikkonservatorium i 1981. I snart 30 år har UiB brukt store ressurser på å flikke på dagens midlertidige lokaler. En ekstern evaluering konkluderte i 2011 med at lokalene er uegnet og uten sammenligning de dårligste i nordisk sammenheng.
UiB har ambisjoner om å bli klimanøytral i 2030 og nybygg gir store negative klimaavtrykk. Derfor ønsker vi oss en helt annen satsing på gjenbruk av eksisterende bygningsmasse i sektoren. Og vi mener alvor med disse ambisjonene.
Vi står nå overfor en reell utfordring når ett av Bergens største bygg, Realfagbygget (47 000 m²), og Fysikk- og teknologibygget etter 50 år har passert sin tekniske levealder. Vi ønsker ikke å prioritere nybygg som både er dyrt og vil øke arealbehovet vesentlig. Vi ønsker derimot å utforske muligheten for en totalrehabilitering som både er mer bærekraftig og betydelig mer kostnadseffektiv.
Vi vil rehabilitere hele Nygårdshøyden sør, og det ønsker vi skal skje gjennom tidenes gjenbruksprosjekt av eksisterende bygningsmasse kombinert med et mindre nybygg som vi planlegger å reise sammen med eksterne partnere uten å be om ekstramidler fra staten.
Dette er et nyskapende byutviklingsprosjekt og et stjerneeksempel på hvordan staten kan fornye eksisterende bygningsmasse uten at det må bygges gigantiske nybygg.
Rehabiliteringen av bygningsmassen ønsker vi skal skje over en tiårsperiode, men i dag finnes det ingen finansieringsmekanisme som understøtter en slik tilnærming. Det er et stort paradoks når prosjektet vil levere på faglige ambisjoner, på bærekraft, på arealeffektivitet og vil være langt billigere enn et nybygg.
Vi håper derfor at KD og statsråden vil bruke våre planer for Nygårdshøyden sør som en modell for hvordan det må tenkes nytt hvis arbeid med areal i sektoren skal bli både mer bærekraftige og billigere. Det betyr å legge til rette for at rehabiliteringsmidler er tilgjengelige og sørge for at vi som universitet får det selvstendige ansvaret for å gjennomføre prosjektet.
For oss handler autonomi i eiendomsforvaltning om å jobbe tett sammen med fagmiljøene for å styrke kjernevirksomheten. Vi har organisert arbeidet vårt i en masterplan for areal fram til 2040 med mål om at hele vår bygningsmasse skal ha høyeste tilstandsgrad.
Arealeffektivisering har muliggjort salg av bygg der salgsinntektene i sin helhet er brukt til oppgradering av bygningsmassen. Nå trenger vi bare finansielle virkemidler fra staten for gjenbruk av bygningsmassen og tillit fra statsråden til at vi kan ta et enda større ansvar for eiendomsforvaltning og utvikling.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Uenige om økonomi: — Jeg har ikke troen på at dere legger sjelen deres i det
Slik «snakker» du med kunstig intelligens
Ja takk til intellektuelle klovner!
Demokratisk fallitt i naturpolitikken?
Berit Heir Bunkan (1929 - 2025)
Mest lest
Forskeren ble sagt opp etter 20 år: — Universitetsverden er veldig forstokket
Hoel fikk spørsmål om kjønn på Stortinget. Svarte bare «nei»
Leder fikk grovt krenkende julekort i posten. — Ble oppfattet som truende
Meiner rektorane bør slutte å sutre. — Problemet er innavl, nepotisme og svak styring
Fikk bli med i prøveordning for unge forskere og ble professor etter fire år