Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø skal finne ut hva strukturreformen har gitt av gevinster. Foto: Torkjell Trædal

Strukturreformen: Skal finne ut om fusjonene har gitt gevinster

Struktur. Åtte fusjonerte universiteter og høgskoler har fått beskjed av Kunnskapsdepartementet om å sette opp tall for hvilke resultater de skal ha oppnådd innen 2025. Flere er kritiske til indikatorene.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen vil finne ut hvor vellykket fusjonene i universitets- og høgskolesektoren har vært og vil kartlegge resultater før og etter.

Åtte fusjonerte universiteter og høgskoler har fått beskjed om å sette opp måltall på hvor de vil være i 2025, og tallene skal sammenlignes med 2013, som er satt som «nullpunktet», det vil si to år før strukturreformen ble innført.

5 mål, 10 indikatorer

FAKTA

Strukturreformen

Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» la grunnlaget for en omfattende reform i UH-sektoren.

Bakgrunnen var små, sårbare fagmiljøer, spredte og små utdanningstilbud, samlet lav deltakelse på internasjonale arenaer for konkurransebasert finansiering og lite internasjonal publisering.

Regjeringen ønsket å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler, men beholde mangfoldet i sektoren.

Regjeringen satte følgende mål for reformen: - utdanning og forskning av høy kvalitet - robuste fagmiljøer - god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet - regional utvikling - verdensledende fagmiljøer - effektiv ressursbruk

Universiteter og høgskoler som er fusjonert som følge av reformen:

  • Nord universitet
  • NTNU
  • Universitetet i B ergen
  • UiT Norges arktiske uiversitet
  • Høgskolen i Innlandet
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Høgskulen på Vestlandet
  • VID vitenskapelige høgskole

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har satt opp fem mål med i alt 10 indikatorer som det skal settes opp måltall på.

Jeg hadde ønsket meg indikatorer som ga et mer fullstendig bilde enn disse. For eksempel antall kompetente søkere per stilling etter fusjonen, og tall som måler kompetanseutviklingen hos de ansatte.

Anne Husebekk

Ifølge brevet er denne gevinstrealiseringsplanen, som den kalles, en oppfølging av Granavolden-plattformen. altså samarbeidsdokumentet til regjeringspartiene. Der står det at regjeringen skal sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer.

Åtte har fått brev

Se brevet til de fusjonerte universitetene og høgskolene

De åtte som har fått brevet er Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og VID vitenskapelige høgskole.

Innen 15. juni må de åtte universitetene og høgskolene sende inn forslag til måltall som de skal klare å nå innen 2025 på de 10 indikatorene. De skal også begrunne måltallene, går det fram av brevet.

Deretter inviterer Kunnskapsdepartementet de åtte institusjonene til et dialogmøte 23. august 2019. Hensikten med dialogmøtet er å diskutere forslagene til måltall for å gi departementet innspill og grunnlag for å sette måltall for 2025 i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2020, heter det.

Mindre publisering, mer eksterne midler

I brevet har Kunnskapsdepartementet satt opp en tabell over hvordan de åtte fusjonerte har gjort det på de 10 indikatorene i 2017, som var rett etter fusjonene, sammenlignet med 2013.

Blant annet har vitenskapelig publisering samlet sett for de åtte fusjonerte gått ned med 2 prosent fra 2013 til 2017.

Tildeling av forskningsmidler fra Forskningsrådet per faglig ansatte har økt med 30 prosent, mens tildelingen av EU-midler per faglig ansatt har økt med 88 prosent.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per faglige årsverk har gått ned med 19 prosent, mens andel internasjonalt samforfatterskap har økt med 14 prosent.

Husebekk: Ufullstendig bilde

Ved UiT Norges arktiske universitet ble Høgskolen i Tromsø fusjonert inn i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013. Som en del av strukturreformen ble deretter Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fusjonert inn i 2016.

FAKTA

Mål og indikatorer

Kunnskapsdepartementet vil måle gevinstene av strukturreformen. De fusjonerte universitetene og høgskolene skal sette opp måltall for hva de skal ha oppnådd innen 2025.

Måltallene gjelder indikatorene som er listet opp under.

MÅL: Utdanning og forskning av høy kvalitet

Indikatorer:

  • Publikasjonspoeng per faglige årsverk
  • Tildeling fra Forskningsrådet per faglige årsverk
  • Tildeling fra EU per faglige årsverk
  • Andel årsverk i førstestillinger av faglige ansatte
  • Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten
  • Antall avlagte doktorgrader

MÅL: God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet

Indikator: Antall studenter på nettbaserte og desentraliserte utdanninger

MÅL: Regional utvikling

Indikator: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per faglige årsverk

MÅL: Verdensledende fagmiljøer

Indikator: Andel (%) internasjonalt samforfatterskap

MÅL: Effektiv ressursbruk

Indikator: Andel administrative stillinger av totalt antall årsverk

Kilde: Kunnskapsdepartementet

2013-tallene, som er departementets nullpunkt, måler dermed tilstanden et halvt år etter UiTs andre fusjon.

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Vi skulle gjerne ha ønsket oss et tidligere nullpunkt, men når det er sagt så setter jeg generelt stor pris på at strukturreformen følges opp og at man undersøker hva fusjonene har gitt av gevinster, sier Husebekk.

— Er du fornøyd med indikatorene som departementet vil måle dere på?

— Jeg hadde ønsket meg indikatorer som ga et mer fullstendig bilde enn disse. For eksempel antall kompetente søkere per stilling etter fusjonen, og tall som måler kompetanseutviklingen hos de ansatte, sier hun og nevner videre:

Tall som viser studienes attraktivitet i form av søkertall, antall søknader om ekstern støtte til forskningsprosjekter og antall forskningsprosjekter som har skaffet seg internasjonale partnere etter fusjonen.

— Dette er tall som kunne vært med på å gi et mer fullstendig bilde av hva man har oppnådd med fusjonene, sier hun.

Skretting: Ønsker heterogenitet

Ved Høgskolen i Innlandet skal styret diskutere oppfølgingen av strukturreformen på sitt møte på Lillehammer 7. mai.

Også rektor Kathrine Skretting synes indikatorsettet de skal rapportere på er for smalt.

Rektor Kathrine Skretting, Høgskolen i Innlandet

— Indikatorene som departementet har valgt ut ligger stort sett innenfor det vi vanligvis rapporterer på i årsrapportene våre og er slik sett greie, men jeg synes likevel at det blir litt feil at alle skal måles på det samme. Det viktige nå, når vi får flere nye universiteter, er å stimulere til heterogenitet i sektoren, sier hun.

Verdensledende i Innlandet?

Et av målene som de fusjonerte universitetene og høgskolene skal måles på er om de har verdensledende fagmiljøer. Indikatoren her er andel internasjonale samforfatterskap.

Skretting sier at indikatoren er grei, men hun stiller et stort spørsmål ved målet om at alle skal ha verdensledende miljøer.

— Vi har veldig ulike universiteter i Norge. Noen av dem har høye ambisjoner som forskningsuniversiteter, og sikter mot verdensledende forskningsmiljø. Høgskolen i Innlandet utdanner og forsker innenfor profesjonsutdanninger velferdssamfunnet trenger. Hva betyr verdensledende i denne sammenhengen? Kravet om at disse utdanningene er forskningsbaserte er av stor betydning. Det hever kvaliteten og bidrar til kontinuerlig utvikling, men å være verdensledende er noe ganske annet og treffer ikke veldig presist i mange av våre fagmiljøer, sier hun.

Ønsker å dyrke egenart

Skretting peker på at utviklingsavtalene er designet for å dyrke fram ulike profiler ved institusjonene. Det mener hun at indikatorsettet til Kunnskapsdepartementet også burde tatt høyde for.

Man på passe så ikke det vi skal måles på i denne gevinstrealiseringsplanen fører til at alle institusjonene skjæres over en kam.Det vil være et uheldig styringssignal.

Kathrine Skretting

— Men indikatorsettet er kanskje ikke tenkt å legge alle premissene for evalueringen av strukturreformen, sier hun.

— Man må passe på så ikke det vi skal måles på i denne gevinstrealiseringsplanen fører til at alle institusjonene skjæres over en kam. Det vil være et uheldig styringssignal, legger hun til.

Tabellen som Kunnskapsdepartementet har satt opp viser at Høgskolen i Innlandet (HINN) fikk inn 22 prosent mindre i midler fra Forskningsrådet og 67 prosent mindre EU-midler i 2017, sammenlignet med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark i 2013. På den annen side har bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økt med 20 prosent.

— Dette sier noe om HINNs egenart. Vi har relativt lave tall på eksterne forskningsmidler, men vi har gode oppdragsinntekter fra offentlige og private kunder, blant annet innen etter- og videreutdanning, sier hun og legger til:

— Det er viktig for oss å ha blikket nær bakken og passe på at det vi leverer er i tråd med behovene i en region med sine særpreg, blant annet en relativt lav andel med høyere utdanning i befolkningen.

Nord har satt opp forslag til måltall

Ved Nord universitet var forslag til måltall oppe på styremøtet 30. april.

Blant annet var forslaget fra rektor Hanne Solheim Hansen å sette et mål på 1 publikasjonspoeng per faglig ansatt i 2025. I 2013 var tallet 0,4 og i 2018 var tallet 0,6.

Andel førstekompetente blant de faglig ansatte skal opp til 70 prosent i 2025, sammenlignet med 50 prosent i 2013 og 60 prosent i 2018.

Målet er 60 doktorgrader i 2025, sammenlignet med 19 i 2013 og 30 i 2018.

Styret vedtok å gi rektor fullmakt til å ferdigstille forslag til måltall før de sendes inn til Kunnskapsdepartementet innen 15. juni.

— Gir indikatorenes om Kunnskapsdepartementet har valgt et godt bilde av hva man har oppnådd med fusjonen?

— Vi må se på dette som et første utkast, og jeg regner med at det vil være mulig for oss å påvirke hvilke indikatorer som skal brukes, sier Solheim Hansen.

I likhet med de andre fusjonerte er Nord universitet invitert til dialogmøte i Kunnskapsdepartementet 23. august.

Reformen skal evalueres

I tillegg til at departementet vil kartlegge konkrete gevinster ved fusjonen, har Forskningsrådet fått i oppdrag å lyse ut en forskningsbasert evaluering av strukturreformen.

Evalueringen er utlyst gjennom Finnut-ordningen (Forskning og innovasjon i utdanningssektoren), men det er ennå ikke bestemt hvem som skal gjøre den.

Forskningsrådet opplyser at bevilgningen vil bli avgjort på et styremøte i slutten av mai.

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal evalueringen belyse resultatene av strukturreformen på en omfattende og bred måte. Et sentralt spørsmål i vil være i hvilken grad strukturreformen fører sektoren nærmere målene for reformen, og vurderinger av hva som skal til for å realisere målene.

Evalueringen skal starte opp i 2019 og pågå i en tre- til femårsperiode. Denne evalueringen vil belyse resultatene av reformen på en mer omfattende og bredere måte enn den overordnede gevinstrealiseringsplanen som de vedlagte indikatorene er knyttet opp til.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fagskole og Gatebil skal samarbeide

    Solveig Mikkelsen

    Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

    – Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

    Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

    Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

    – Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

    Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

    Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

    To menn står foran en knallgul bil
    Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no
  • Banebrytande bildebok på urfolksspråk

    Njord V. Svendsen

    Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

    For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

    Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

    Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

    — Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

    Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

    Person i bibliotek holder opp en blå illustrert bok mellom høye bokhyller
    – Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet.
  • Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025

    Joar Hystad

    Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

    Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

    I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

    Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

    — Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

    USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

    Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim.
  • Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

    Det skriver Sit i en pressemelding.

    Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

    — Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

    Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

    Studiestart ved NTNU i 2023.
  • Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet

    Joar Hystad

    Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

    I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

    — Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

    — Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

    Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

    Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

    Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

    — Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

    Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.
  • ANSA har fått ny generalsekretær

    Joar Hystad

    Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

    Det skriver ANSA i en pressemelding.

    Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

    — ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

    — Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

    Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum
  • Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke

    Solveig Mikkelsen

    Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

    Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

    Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

    Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

    Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

    Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

    — Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

    NTNU Hovedbygningen
    Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord.
  • Flere må slutte i Norce

    Joar Hystad

    I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.

    Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.

    Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.

    — Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.

    Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS