Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Kina skal slå knallhardt ned på forskningsjuks
Universiteter og forskningsinstitusjoner som ikke følger opp fuskesaker, risikerer harde sanksjoner.
Publisert
Kinas forsknings- og teknologidepartement vil slå hardt ned på universiteter og andre forskningsinstitusjoner som ikke følger opp redelighetssaker godt nok.
Dette skjer gjennom en forskriftsendring som trer i kraft i mars.
På sine nettsider skriver departementet at institusjonene særlig bør prioritere å undersøke artikler som er blitt trukket tilbake av internasjonale tidsskrifter som følge av uredelighet.
Resultatet av disse undersøkelsene skal offentliggjøres.
Institusjoner vil møte alvorlige sanksjoner dersom de skjuler eller tolererer uredelighet blant sine forskere, heter det i meldingen.
Natures nyhetsmagasin og flere andre internasjonale forskningsmedier har omtalt saken.
Sak må ferdigbehandles innen seks måneder
I en forskriftsendring står det at når institusjonen får et varsel, har det nå kun 15 arbeidsdager på å avgjøre om saken skal aksepteres for behandling eller avvises.
Selve granskingen skal være ferdigstilt etter seks måneder, men kan forlenges i ytterligere seks måneder i spesielt krevende saker.
Når en artikkel blir trukket tilbake av et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, skal institusjonen granske saken.
Sentralt i det nye kontrollregimet er en nasjonal database som ble etablert i 2024 — et slags «strafferegister» — der folk som har fått reaksjoner for alvorlig vitenskapelig uredelighet, skal registreres.
Det skal blant annet hindre at fuskefelte forskere kan søke midler fra nye kilder.
Registeret skal også kobles med Kinas system for «sosial kreditt».
Det innebærer at det å bli felt for vitenskapelig uredelighet kan få konsekvenser for både karriere og privatøkonomi. Man kan oppleve restriksjoner på alt fra mulighet til å ta opp lån og reise med fly, til at man blir utestengt fra å søke lederstillinger.
Institusjoner som ikke følger opp redelighetssaker godt nok, kan oppleve kutt i finansiering og utestengelse fra å søke forskningsmidler.
Vil artikkelfabrikker til livs
Noen av de nye reglene er presiseringer og innstramminger av eksisterende regler. Men nytt nå er blant annet at ikke bare forskeren straffes, men at institusjonen også kan straffes.
I tillegg er det nå mulig å utestenge «tredjeparter», som ulike konsulenter som hjelper til med alt fra språkvask og redigering til søknadsskriving, fra å selge sine tjenester og motta offentlige midler. Dette tiltaket retter seg spesielt mot såkalte artikkelfabrikker, som selger forfatterskap og ferdige artikler til forskere.
Kan bli svartelistet
De nye reglene sier også at hvis en institusjon eller forsker har begått forskningsetiske brudd som fører til tap av offentlige midler på rundt 450.000 norske kroner eller mer, eller at det har hatt betydelige negative konsekvenser, skal den strengeste straffen benyttes.
For en enkeltforsker betyr det minst tre års utestengelse fra å motta forskningsstøtte, delta i andres prosjekter og være fagfelle, som i praksis nærmest innebærer et yrkesforbud.
For en institusjon innebærer det minst to års utestengelse blant annet fra å søke om statlige forskningsmidler.
Institusjoner kan, som enkeltforskere, bli oppført i forskningens «strafferegister», som igjen kobles med det nasjonale kredittsystemet.
Dårlig «sosial kreditt» kan bety at et universitet mister tilgang til statlige støtteordninger, får dårligere lånebetingelser i banker og ikke får delta i offentlige anbud.
Kina er en versting innen fusk
Hvorfor gjør kinesiske myndigheter dette?
Det autoritære regimet har satset enormt på forskning de siste årene. Det har blitt nesten én million flere forskerårsverk i Kina siden 2016.
Kina har siden slutten av 2010-tallet vært det landet som publiserer flest vitenskapelige artikler i verden, og er ledende på en rekke forskningsfelt, for eksempel kunstig intelligens.
Samtidig er det ingen overdrivelse å si at forskningsjuks er et stort problem i landet.
Når det er alvorlige problemer med en vitenskapelig artikkel og tidsskriftet ikke lenger kan stå inne for den, blir den trukket av tidsskriftet. Svært ofte handler tilbaketrekking av artikler om en form for vitenskapelig uredelighet.
Kina er landet som suverent har hatt flest tilbaketrekkinger de siste årene. I 2025 var 40 prosent av artiklene som ble trukket tilbake i verden, skrevet av forskere ved kinesiske institusjoner.
Det gjør landet sterkt overrepresentert på statistikken, da Kina produserer rundt 25 prosent av verdens forskningsartikler.
En studie fra i fjor fant at mellom 2001 og 2024 hadde over 40.000 artikler av kinesiske forfattere blitt trukket tilbake. Det er mer enn fem ganger så mye som India, som havner på 2. plass.
I denne perioden lå Kina på tredjeplass i verden når det gjelder antall tilbaketrekkinger sett i forhold til antall publiserte artikler.
Ifølge nyhetsmagasinet til Nature er sju av verdens ti institusjoner med høyest tilbaketrekkingsrate, kinesiske sykehus eller medisinske universiteter.
Falske kreftstudier
En fersk studie analyserer 2,6 millioner kreftforskningsartikler de siste 25 årene på jakt etter mulige falske artikler, produsert av artikkelfabrikker.
Basert på språklige kjennetegn flagget forskerne 36 prosent av de kinesiske kreftforskningsartiklene, mer enn 170.000 artikler, som mulige falske artikler. Dette er høyest av alle land i verden.
I en studie av 17 kinesiske sykehus i 2024 oppga over halvparten av de spurte legene å ha begått minst én form for brudd på vitenskapelige normer, som plagiering, falsifisering, urettmessige forfatterskap eller å ha sendt samme artikkel til flere tidsskrifter.
Kina har hatt flere fuskeskandaler de siste årene. Den kanskje mest kjente handler om det nå nedlagte forlaget Hindawi.
Fra 2022 til 2024 trakk forlaget tilbake over 10.000 vitenskapelige artikler blant annet på grunn av systematisk manipulering av fagfellevurderingen og at artiklene var produsert av artikkelfabrikker. De fleste av disse hadde kinesiske medforfattere.
Ekstremt publiseringspress
Et ekstremt publiseringspress får mye av skylden for situasjonen. For å bli en forskningsstormakt, har myndighetene vært svært opptatt av publiseringstall og globale rangeringer.
Tidligere fikk ofte enkeltforskere pengebonuser for å publisere artikler, men dette ble det slutt på i 2020.
Ifølge en studie fra 2017 kunne en kinesisk forsker tjene over 100.000 amerikanske dollar for én artikkel i et topptidsskrift, altså over én million norske kroner etter dagens kurs. Publisering i topp-tidsskriftene Science og Nature ga i snitt 44.000 dollar.
På mange sykehus har det vært et krav at leger må publisere vitenskapelige artikler for å bli ansatt eller forfremmet, selv om de ikke har forskningserfaring.
Dette har bidratt til å skape et marked for artikkelfabrikker, der en kan kjøpe ferdige, men falske, forskningsartikler.