Kjerkol-saken
— Kjerkol utviser dårlig dømmekraft ved å velge Klausen som sin advokat
Helseminister Ingvild Kjerkol har valgt tidligere leder av Felles klagenemnd Marianne Klausen som sin advokat i fuskesaken. — Dårlig rolleforståelse å takke ja, sier jussprofessor Tarjei Bekkedal.
Tirsdag ble det kjent at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har hyrt inn advokat Marianne Klausen som sin advokat for å forsvare henne mot anklagene om juks i masteroppgaven sin.
Klausen kjenner systemet godt. Hun har sittet i Felles klagenemnd, det nasjonale organet som behandler fuskesaker, i over åtte år.
Hun var oppnevnt som nestleder i én periode og som leder i to. I september i fjor måtte hun gå av som leder etter at det ble avslørt at hun var ulovlig oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.
«Dårlig dømmekraft»
Jussprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo reagerer kraftig på at Klausen er Kjerkols advokat. Han bruker ord som «rolleblanding», «dårlig dømmekraft» og «arroganse».
— Å bruke advokat i fuskesaker er vanlig og fornuftig. Men Kjerkols sak berører prinsipielle spørsmål om likebehandling av studenter. Som leder satte Klausen retningen for behandlingen av andre fuskesaker. Klausen har i ettertid forsvart klagenemndas praksis og flere vedtak står nå for domstolene. I en slik situasjon er det dårlig rolleforståelse å takke ja til dette advokatoppdraget, sier han.
Bekkedal kritiserer også Kjerkol:
— Kjerkol utviser dårlig dømmekraft ved å velge Klausen som sin advokat. Kjerkol er ikke bare student, men også statsråd. Hennes regjering er engasjert i fuskesaker som nettopp gjelder Klausens praksis. Som statsråd viser Kjerkol arroganse og dårlig dømmekraft ved å blande kortene og hyre Klausen som sin advokat.
Flere har hevdet at Felles klagenemnd, under ledelse av Marianne Klausen, la seg på en for streng praksis i saker om såkalt selvplagiat. En slik sak skal opp i Høyesterett til høsten, etter at Kunnskapsdepartementet valgte å anke en dom der en student ble frikjent for fusk i lagmannsretten.
Marianne Klausen har blitt forelagt kritikken fra Bekkedal, og Khrono har blant annet spurt om hun hadde betenkeligheter med å påta seg oppdraget.
— Som advokat er jeg opptatt av å ivareta enkeltpersoners rettssikkerhet. Jeg ser ingen betenkeligheter med å ta dette oppdraget. Tvert imot synes jeg det er et interessant og viktig oppdrag, skriver hun i en e-post.
Ingvild Kjerkol har ikke besvart Khronos forespørsel om kommentar.
— Uprofesjonelt og dårlig stil
Nord universitet har valgt å gjennomgå masteroppgaven til Ingvild Kjerkol på nytt, nærmere tre år etter at den ble plagiatsjekket og godkjent. Til TV 2 uttalte Marianne Klausen tirsdag:
— Som tidligere leder av Felles klagenemnd og praktiserende advokat har ikke jeg sett en tilsvarende sak.
Dette reagerer jussprofessor Bekkedal på:
— Det er også uryddig at Klausen viser til sin erfaring som leder av Felles klagenemnd når hun prosederer Kjerkols sak i media. Det er ansett som uprofesjonelt og dårlig stil at dommere, nemndledere og andre kommenterer sine tidligere vedtak, sier han.
Ifølge Tv2 skal Nord universitet behandle saken onsdag neste uke. Og hvis hun blir felt for fusk, har hun mulighet til å klage. Da er det Felles klagenemnd som skal behandle saken. Altså nemnda som Kjerkols advokat for drøye seks måneder siden var leder for.
Hvis dét skjer, kan det oppstå habilitetsproblemer, bemerker Bekkedal.
Lik behandling?
Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Gisle Selnes, har det siste året engasjert seg sterkt i flere fuskesaker, og blant annet vært en sterk stemme i debatten om selvplagiering.
Han kaller utnevnelsen av Klausen som Kjerkols advokat for «umusikalsk».
— Det ser veldig rart ut. Man blir oppfordret til å se på hvordan ting ser ut fra utsiden, og da er umusikalsk et betegnende uttrykk. Det forsterker inntrykket av at Kjerkol-saken ikke behandles som en helt vanlig fuskesak, men at her legges til rette for kandidaten på en helt spesiell måte.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Nord universitet og Kjerkol selv har vært tydelig på at helseministeren skal behandles på lik linje med andre studenter i slike saker.
— De bør snart bestemme om det er en helt vanlig sak. Fra mitt ståsted har fremgått fra første stund at det ikke er det. Det er på tide at Kjerkol og Støre dementerer det de har sagt tidligere, sier Selnes.
— Mer kompetent
Ikke alle er like kritisk til Kjerkols utnevnelse av Klausen som sin advokat.
Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, mener det tvert imot kan være en styrke at Kjerkol har hyret inn en advokat med god kjennskap til feltet.
— At en advokat som tidligere har hatt verv som medlem av et klageorgan senere bistår en klager i en sak i det samme klageorganet, utgjør i seg selv ikke noe advokatetisk problem. Den erfaringen vil jo snarere gjøre at advokaten vil være mer kompetent til å bistå sin klient innenfor det aktuelle saksfeltet, sier han til Khrono.
Wessel-Aas mener heller ikke at det er en utfordring at det er kort tid siden Klausen satt som leder av Felles klagenemnd. Den 19. september bestemte Kunnskapsdepartementet seg for å ta fra henne vervet fordi det ble oppdaget at de hadde oppnevnt henne for en tredje periode i strid med regelverket.
— Det gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvor lang tid det har gått etter at vervet i klageorganet ble avsluttet, selvsagt forutsatt at de oppdragene advokaten påtar seg i ettertid gjelder nye saker/klagere, og ikke saker/klagere som lå til behandling i klageorganet da vedkommende advokat fortsatt hadde vervet der, skriver Wessel-Aas i en e-post.
Opptil 7750 kroner i timespris
Marianne Klausen er i dag ansatt som partner i advokatfirmaet Føyen. Deres timepris ligger ifølge hjemmesiden på mellom 2 875 kroner og 7 750 kroner per time.
Universiteter og høgskoler er etter loven forpliktet til å betale advokatutgiftene til studenter i fuskesaker, men Marianne Klausen har opplyst at Ingvild Kjerkol betaler advokatutgiftene sine selv.
Kjerkol har i utgangspunktet dårlige odds, for de fleste sakene som ender i nemnda ved Nord universitet, ender med fellelse.
Kun én ble frikjent i fjor — 18 ble felt.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk