budsjettkonferanse

Krever kunnskapsløft i stats­budsjettet: — Kuttene rammer handlings­rommet

Tirsdag samles regjeringen på Klækken hotell for å starte arbeidet med statsbudsjettet for 2025. Forventningene i universitets- og høgskolesektoren er store.

Unio og leder Ragnhild Lies håper på gode signaler fra regjeringens første samling om statsbudsjettet for 2025.
Publisert Oppdatert

— Skal Norge lykkes med omstillingen, må vi klare å mobilisere det store potensialet som forskning og utdanning utgjør. Regjeringen må investere for fremtiden gjennom en kraftfull satsing på kunnskap, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) forventer at særlig den langsiktige grunnleggende forskningen prioriteres, og slår også et slag for høyere studiestøtte.

Friske midler

Tirsdag og onsdag møtes regjeringen på Klækken hotell i Ringerike for å starte på arbeidet med statsbudsjettet for 2025. 

Unio (Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede) er blant de som har store forventninger til at universitets- og høgskolesektoren prioriteres i det kommende statsbudsjettet. 

Organisasjonen mener blant annet et det må vedtas en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 prosent av BNP, og at opptrappingen må sikre styrket finansiering av langsiktig grunnleggende forskning, bidra til å øke sektordepartementenes FoU-andel og bidra til å bedre rammebetingelser for forskningsinstituttene.

— De vedvarende kuttene i universitets- og høgskolesektorene, kombinert med stadig sterkere politisk styring, rammer institusjonenes handlingsrom, de ansattes arbeidsvilkår og kvaliteten i kjerneaktivitetene, sier Ragnhild Lied.

Hun peker på at dersom institusjonene skal sikre kvalitet i hele bredden av samfunnsoppdraget, forutsettes det langsiktige, stabile rammer, og at nye satsinger finansieres gjennom friske midler.

— I stedet skjer det motsatte. Flere melder om en rekke kutt. Det er ikke en kunnskapsnasjon verdig, sier Lied, som også viser til Khronos sak om Universitet i Stavanger, der Forskerforbundet er bekymret over at universitetet tar av forskningstiden til de vitenskapelige ansatte for å kutte i budsjettene sine.

Svært kritiske

Også når det gjelder lønns- og prisveksten, mener Unio det er grunn til å rope varsko.

Som følge av budsjettavtalen med SV i desember 2023, reduseres den beregnede priskompensasjonen til universitetene og høgskolene. Resultatet er et ytterligere kutt i rammebevilgningen for 2024 på 50 millioner kroner, ifølge Unio.

— At forventet lønns- og prisvekst er lavere i statlige universitets- og høgskoleinstitusjoner enn i statlig sektor for øvrig, gir ingen mening, og det bidrar til ytterligere press på ansattes arbeidsvilkår og kvaliteten i undervisning og forskning, sier Ragnhild Lied.

Unio mener ellers at det er et stort behov for flere studieplasser innen grunn- og videreutdanning for en rekke helseprofesjoner.

Flere studieplasser er nødvendig, både for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert helsepersonell når etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester ventes å stige de neste tiårene, og for å møte økningen i behovet for spesialisert helsefaglig kompetanse, sier Lied.

UHR: — Studentene er særlig utsatt

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, sier til Khrono at UHR forventer at regjeringen legger fram et offensivt FoU-budsjett og særlig prioriterer den langsiktige, grunnleggende forskningen.

— En satsing på forskning og høyere utdanning er nødvendig for å bygge Norge som  kunnskapsnasjon. Pandemi, krig og dyrtid har vist at samfunnet må være rustet til å håndtere uventede situasjoner og kriser. Da er forskningsbasert kunnskap og en utdannet befolkning en avgjørende del av den nasjonale totalberedskapen, sier Whittaker.

Sunniva Whittaker sitter ved en kontorpult med en kaffekopp foran seg
Sunniva Whittaker.

Hun er tydelig på at Norges kunnskapsberedskap må bygges med faglig bredde og internasjonale fagmiljøer i verdensklasse.

Det krever et næringsliv som er mer forskningsintensivt og at vi bygger ny kompetanse som kan skape nye jobber og løse dagens utfordringer på en grønnere og mer effektiv måte, sier UHR-lederen, som også er rektor ved Universitetet i Ager (UiA).

Hun har ellers et ønske om at studentenes økonomiske situasjon styrkes.

— Studenter er særlig utsatt for høye levekostnader, og UHR mener det er viktig å motvirke at studenter forsinkes i studiene eller faller fra. UHR støtter Norsk studentorganisasjons krav om at studiestøtten må økes, sier Whittaker.

Powered by Labrador CMS