Debatt ● Nicoline Frølich

Kvalitet er også kaffe og venner

Som fellesskap forvalter vi kvaliteten i høyere utdanning og videreutvikling av den. Kvalitet må snakkes om, diskuteres, belyses, undersøkes og måles for å utvikles.

Trenger vi et nasjonalt senter for fremragende høyere utdanning, spør kronikkforfatteren. — Tiden er kanskje inne for å samle alle erfaringene fra senter for fremragende utdanning i et slikt nasjonalt senter, nå som SFU-ordningen avsluttes? Bildet er fra Arendalsuka.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I inngangspartiet til Georg Sverdrups hus på Blindern var det en morgen for litt siden satt opp en oppslagstavle. Øverst sto det: hva er viktig for deg i din studiehverdag? 

Tavlen var dekket med håndskrevne lapper i mange farger. Jeg leste alle. Ingen handlet om KI, ingen handlet om frykt for å bli tatt i fusk, ingen handlet om digitalt læringsmiljø — foruten en som nevnte at pensum burde være tilgjengelig digitalt. 

Bare en nevnte relevant kompetanse for arbeidsmarkedet. Kun en nevnte godt skrevne lærebøker. Et par nevnte gode forelesere. Mange nevnte sosialt miljø. Noen nevnte kollokvier. Nesten alle nevnte kaffe og venner.

Nylig ble kvalitet i høyere utdanning diskutert fyldig på NOKUTs konferanse «Kvalitet i klemme?». Her var analysen at kvalitetsarbeidet i høyere utdanning fortsatt i for stor grad drives av ildsjeler, at det er for lite systematikk i utviklingsarbeidet og at kvalitetssystemene er blitt uoversiktlig og kompliserte.

Det ble lagt vekt på at ledelsen må prioritere utviklingsarbeid og skape engagement for utvikling, det må settes av tid til utviklingsarbeid, undervisere bør frikjøpes for dette arbeidet. Studentene bør involveres i større grad og det bør legges bedre til rette for kollektivt utviklingsarbeid i fagmiljøene.

Ingen snakket om kaffe og venner. Men studentpartnerskap om kvalitetsutvikling og kollektivt utviklingsarbeid i fagmiljøene kan fort involvere kaffe og også nye vennskap — om ikke annet kan vi se utvikling av kvalitet som en samtale mellom ulike interessenter i høyere utdanning: studentene, faglig ansatte, administrativt ansatte, ledelse, arbeidsliv og myndigheter. 

Kvalitet er ingen gitt størrelse, men skapes gjennom samhandling, for at den skal bli bedre, må vi bry oss om den.

Nicoline Frølich

Som fellesskap forvalter vi kvaliteten i høyere utdanning og videreutvikling av den. Hvilken kvalitet skal høyere utdanning ha, hvordan kan den måles, hvordan kan den utvikles, hva trengs fremover? 

Engasjerte samtaler om kvalitetsutvikling er praksis som bidrar til endring av systemer og strukturer, sprer gode ideer og bidrar til utvikling. Kvalitet må snakkes om, diskuteres, belyses, undersøkes og måles for å utvikles. Kvalitet er ingen gitt størrelse, men skapes gjennom samhandling, for at den skal bli bedre, må vi bry oss om den.

Kaffe og venner kan også finnes på arenaer for kvalitetsutvikling, så selv om kvalitetsutviklingen trenger de engasjerte samtalene, kan strukturene for at samtalene skal oppstå organiseres frem gjennom å skape arenaer for diskusjon av kvalitet og kvalitetsutvikling. I fagmiljøene, på institusjonsnivå, nasjonalt og internasjonalt.

Og kunnskap om kvalitet må systematiseres, samles, tilgjengeliggjøres og kommuniseres, slik at kvalitetsutviklingen blir kunnskapsbasert og datadrevet, og mulig å lære av i etterkant av de engasjerte samtalene. 

Trenger vi et nasjonalt initiativ for å samle denne kunnskapen for å systematisk tilgjengeliggjøre og kommunisere den ut til alle som er engasjert i kvalitetsutvikling i høyere utdanning? Trenger vi et nasjonalt senter for fremragende høyere utdanning med et slikt mandat? Tiden er kanskje inne for å samle alle erfaringene fra senter for fremragende utdanning i et slikt nasjonalt senter, nå som SFU-ordningen avsluttes? 

Kaffe og venner er viktige for en levende utdanningskultur. Systematikk og kunnskapsbasert formidling viktig for å gi næring til denne kulturen.

Powered by Labrador CMS