Legger fem millioner på bordet til mer samarbeid med det globale sør

— Vi har hatt et omfattende samarbeid med det globale sør i mange år, innen blant annet vannkraft, global helse og arkitektur og design. Nå vil vi samle de gode kreftene for å koordinere oss og løfte det vi gjør, sier Monica Rolfsen, prorektor for samfunnsansvar og formidling ved NTNU.

For å få til det setter rektoratet ved universitetet av fem millioner kroner i 2026 til det hun omtaler som en større institusjonell satsing. Noe av dette går til frikjøp av en leder i halv stilling, resten av pengene skal gå til såkornmidler. I første omgang gjelder vedtaket for tre år, men hvor mye som bevilges årlig skal vurderes fra år til år.

Det globale sør er en fellesbetegnelse på det som tidligere ble kalt den tredje verden, grovt forklart fattige land i Afrika, Asia, Oseania og Sør-Amerika.

Debatt ● Poul Wisborg

Hvorfor jeg skammet meg slik over studieavgiften

Vil både lære bort og lære av

— Tidligere har de forskjellige fagmiljøene holdt på hver for seg. Det har ikke vært koordinert og satt i sammenheng, sier prorektoren.

Såkornmidlene er ment å hjelpe fagmiljøene med å komme i gang med nye prosjekter. Rolfsen viser til at det også finnes penger til dette i EU-systemet.

— Så kan du spørre hvorfor vi skal satse på det globale sør. De store utfordringene på kloden treffer dem først. Både når det gjelder klimaendringer, befolkningsvekst og helseproblemer er det mest synlig i det globale sør, og det er også mange der som forsker på det som vi kan lære mye viktig av også.

— En ting er hvorfor, en annen er hvorfor akkurat nå? Det er jo ikke akkurat oppgangstider i sektoren.

— Jeg vil si at det er ekstra viktig særlig i vår tid. Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Og det er også blitt veldig godt mottatt i fagmiljøene. Jeg har ikke hørt noen si at dette er bortkastede penger.

studieavgift

Lovte lavere studieavgift nå. Men det blir ikke før i 2026

«Skolepengeproblematikken»

I rapporten som ligger til grunn for vedtaket, pekes det på «skolepengeproblematikken» og foreslås to løsninger. Studieprogramsamarbeid og utvekslingsavtaler med institusjoner i det globale sør, som ifølge rapporten er unntatt fra skolepenger.

— Peker dere litt nese til politikerne med dette?

— Nei, dette var noe vi begynte med før skolepengene ble innført, men det er klart at den innføringen har gjort det vanskelig. For eksempel har vannkraft vært et studie med mange studenter fra Nepal, som etterpå har dratt tilbake til hjemlandet og bygd ut vannkraften der, sier Rolfsen.

I tillegg til innføring av studieavgift går regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett inn for å kutte Norstip-utlysningene neste år, en utlysning der studenter fra utvalgte partnerland kan få støtte til å studere i Norge.

— Når de ikke har råd til å komme hit lenger, så står det programmet i fare, noe som er bekymringsfullt. Innføringen av skolepenger gjør det ikke mindre viktig å satse, men det er ingen sammenheng. 

Før både stipendiatstillinger og såkornmidler kan lyses ut, må NTNU finne noen til å lede satsingen. Vedkommende skal også få være med på å styre innretningen på samarbeidene.

For mens rapporten skisserer to løsninger, en som vektla hvilke tema det skal samarbeides om, og en som vektla hvilke institusjoner det skulle samarbeides med, går NTNU-rektoratet for Ole Brumm-varianten og sa ja takk begge deler.

— Jeg har lyst til å si at i forberedelsene her så er vi innom alle de forskjellige fagmiljøene for å snakke med de som jobber mye med dette. Jeg blir veldig imponert over alt arbeidet som gjøres, men det er så usynlig. Så det å vise det frem blir et mål i seg selv, avslutter Rolfsen.

Endringslogg: Mandag 17. november 13:32: Presisering av at pengebeløpet kommer i tillegg til stipendiatene, samt at summen skal vurderes fra år til år lagt inn.