Vil ha bedre allergitilbud i kantinene

Oumy Erica Wie Dia er avgangsstudent på bachelorstudiet i samfunnsernæring på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Samtidig er Wie Dia er både laktose- og fruktoseintolerant i tillegg til at hun har cøliaki.

Og for Wie Dia er det ikke lett å finne noe spiselig i kantina. Derfor har hun alltid med seg mat hjemmefra.

Rundt 5 prosent av Norges befolkning har en matallergi eller matintoleranse om man inkluderer pollenrelaterte kryssallergier. Er HiOA-studentene som folk flest kan det bety at over 800 studenter sliter med å finne et alternativ i kantina på en vanlig hverdag. 

Ingen raske løsninger

— Jeg forsyner meg ikke en gang fra salatbaren, for jeg vet ikke hva som lå oppi boksen før den ble brukt til ren salat, eller hva serveringsbestikket har vært brukt til, forteller Wie Dia.

— Men det fungerer veldig greit å ha med mat, for jeg er liker å lage maten min fra bunnen av. Og på skolen kan jeg spise sammen med de andre i kantina, selv om jeg ikke kjøper mat her. Men jeg synes synd på de som liker å kunne kjøpe en baguette i farta, for det funker ikke her, forteller Wie Dia.

Fagdag om intoleranse

Onsdag 26. februar arrangerte samfunnsernæringsstudentene på Kjeller fagdag der temaet var matallergi og matintoleranse. Både Wie Dia og medstudent Line Merete Holen er engasjert i mattilbud for allergikere.

— Hvor bra tilbudet er kommer helt an på om du er helt intolerant eller tåler spor av for eksempel gluten. Hvis du tåler spor av, er det en del muligheter, forteller Oumy Erica Wie Dia.

Enkle forbedringsmuligheter

Line Merete Holen mener det ikke er mye som skal til for å forbedre tilbudet.

— Man kunne for eksempel hatt ferdigsmurte fryste glutenfrie skiver som man tar opp og varmer i et eget toastjern om noen trenger glutenfritt, foreslår hun.

Da Khrono var på besøk på Kjeller var glutenfrie knekkebrød det eneste tilbudet utenom for allergikere. Holen mener også kaninene bør ta inn laktosefrie alternativer.

— Vi har flere forskjellige typer yoghurter, men ikke en eneste som er laktosefri, forteller hun.

Oppfordrer til å vise interesse

Per Christensen, administrerende direktør i SiO Mat og drikke, skriver i en e-post til Khrono at man må spørre for at spisestedene skal ta inn laktosefrie produkter. Glutenfrie alternativer finnes det stort sett i kantinene.

— Vi gjør alt vi kan for å tilpasse oss ulike intoleranser og vår opplevelse er at dette stort sett er løsbart, skriver Christensen.

Oumy Erica Wie Dia og Line Merete Holen sier kantinene virker åpne for løsninger. Wie Dia forteller at de for eksempel kan fikse en gluten- og laktosefri middag til henne, men hun er da nødt til å gi beskjed dagen før.

— Så lenge man spør, hjelper kantinepersonalet deg stort sett, forteller hun.

Både Wie Dia og Holen mener studentene selv må ta ansvar og be om ting de ønsker inn i kantinene.

— Man er nødt til å vise interesse, for kantina vil jo ikke kjøpe inn noe som ikke blir solgt, forteller Wie Dia.

— Og jo flere som ønsker seg et mer allergivennlig tilbud, jo bedre, legger hun til.

Synliggjøring av tilbudet

Line Merete Holen mener at kantinene ikke bare bør satse mer på allergivennlig mat, men også gjøre det mer synlig.

— Hvis kantinene vil satse mer på allergivennlig mat, bør de også promotere det skikkelig. Det kan hende flere ikke tenker over at det kan være muligheter og bare tar med seg mat hjemmefra av gammel vane, forteller Holen.

— Det største problemet er at folk ikke vet at det bare er å spørre. Studentene bør bli flinkere til å fortelle kantina om behovene sine og ta initiativ til å få inn flere varer.

— Men da må også studentene være flinke til å følge opp og kjøpe det de har spurt etter, sier Wie Dia og legger til:

— For hvis ingen benytter seg av tilbudet, kan de ikke klage på at tilbudet blir borte.

For mye sukker

Noe begge samfunnsernæringsstudentene er vel så opptatte av, er det store utvalget av sukkerholdige varer i kantina.

— Det fremhever ikke akkurat at det på Kjeller finnes mange utdanninger rettet mot helse, sier Wie Dia, som forteller om mengder av brus, kaker og boller. Holen peker på de mange god morgen-yoghurtene som egentlig er fulle av sukker.

— Det burde vært bedre tilgang på sunnere varer, sier hun. Wie Dia er enig i at flere hadde spist sunt om det var sunne varer de ble tilbudt.