Palestina
Mener norske myndigheter ikke gjør nok for å hjelpe folk ut av Gaza
Jussprofessor Terje Einarsen reagerer etter å ha lest i Khrono om Khamis Elessi, som har oppholdstillatelse i Norge og en stilling ved UiO, men ikke kommer seg ut av Gaza. Flere ber nå norske myndigheter gjøre mer.
— Norge er med i Scholars at Risk(se faktaboks). Her er det en akademiker som har fått stipend, og som utvilsomt er i en situasjon hvor han er utsatt for risiko. Da må man strekke seg litt for å gjøre det mulig å oppfylle sine forpliktelser — nemlig det å få ham til Norge.
Jussprofessor Terje Einarsen er kritisk etter å ha lest historien om Khamis Elessi, den palestinske professoren og legen som har en stilling som venter ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidstillatelse, og både han og familien har midlertidig oppholdstillatelse i Norge.
Men det å komme seg ut fra Gaza, er ikke gjort i en håndvending, og norsk utenrikstjeneste har vært tilbakeholdne med å bidra. I det siste forsøket på å få ham ut var alt som manglet en garanti fra den norske ambassaden i Jordan til det jordanske utenriksdepartementet om at Elessi med familie ville få visum og reise videre til Norge hvis de slapp inn i Jordan. Den e-posten ble aldri sendt.
— Ikke særlig treffende
Den offisielle begrunnelsen for at utenrikstjenesten ikke har bidratt mer, er at det ikke kan gis konsulær bistand til personer som ikke er norske statsborgere eller på annet vis har en sterk tilknytning til landet.
— Det utenriksdepartementet sier om at de ikke kan tilby bistand til «alle» utenlandske statsborgere som har rett til opphold i Norge, er ikke særlig treffende. Her vil det jo bare gjelde de som er vurdert og har sluppet gjennom nåløyet i Scholars at Risk-programmet. Elessi er godkjent av norske myndigheter, han har en norsk professor som går god for ham … Hva er det de frykter? At han er terrorist? spør Einarsen, som har engasjert seg i Palestina-konflikten med både kronikker og underskriftskampanjer.
— Er det en dissonans her? Et ønske om å fremstå solidarisk når det ikke koster så mye, men samtidig ikke være interessert i å ta i et tak når det trengs?
— Absolutt. Når vi først er med i et sånt program der forutsetningen er forskere utsatt for risiko, da vil det være noen tilfeller hvor det er lett å komme seg ut og andre der det er vanskelig. Og da må man være villig til å strekke seg litt lengre.
Professoren peker også på hvordan palestinere avkreves visum for å få komme inn i Norge, mens israelere reiser visumfritt, noe han nylig også har skrevet om i Klassekampen.
— I tillegg er det noe med forskjellsbehandlingen. Personer i det israelske forsvaret som har bidratt til folkemord og krigsforbrytelser, kan reise fritt inn i Norge, uten å bli sjekket på noe vis. Det er kritikkverdig i seg selv, men systemet fremstår som perverst når det for en palestiner som har overlevd folkemordet samtidig stilles krav som regjeringen vet kan være helt umulig å oppfylle fra Gaza.
Savner engasjement og gjennomføringsevne
Einarsen får støtte fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas). De ser den samme manglende viljen til å bidra når de forsøker å hente ut familiemedlemmer av flyktninger som har fått opphold fra Gaza.
Talsperson Jon Ole Martinsen sier på generelt grunnlag at de gjentatte ganger har anmodet om større grad av bistand til personer i utlandet som har fått oppholdstillatelse i Norge, slik at de får en reell mulighet til å reise ut.
— Vi ser at noen land har klart å få ut folk, slik som Nederland og Island, mens norske myndigheter ikke har klart det, eller ikke har villet prioritere det.
Martinsen sier han er skuffet over det manglende engasjementet fra norske myndigheter hva gjelder bistanden til personer med oppholdstillatelse i Norge.
— Med de kontaktene en må anta at norske myndigheter har i disse sakene, savner jeg større engasjement og gjennomføringsevne, sier Noas talsperson og sender ballen videre til en av organisasjonens jurister for ytterligere kommentarer:
— Norske myndigheter har gjort ganske lite. De har hjulpet noen puljer, og da norske statsborgere og andre med tilknytning, men jeg mener de kunne og burde gjort mer, sier juridisk rådgiver Ingeborg Sandvik.
Hun mener det er politisk vilje som er årsaken til at Island og Nederland har klart å hjelpe flere enn Norge.
— De får oppholdstillatelser uten innhold. Hva er poenget med å gi dem disse tillatelsene når de ikke kan nyttiggjøre seg av dem? spør hun.
Peker på lov og forskrift
Men det er også mulig å se dette fra forvaltningens side, ifølge en av Einarsens kolleger i Bergen, jussprofessor Eirik Holmøyvik.
— En er jo vant til at forvaltningen er pragmatisk og utviser skjønn, men i utlendingsforvaltningen er det den spisse enden av forvaltningen du møter, sier han.
Og grunnene til det kan være flere. I Khamis Elessi sin sak kan det for eksempel være utfordrende å garantere for et visum uten å først ha kontrollert identiteten til den som kommer, og ettersom han må transporteres til Jordan via Israel må en også ta hensyn til forholdet til tredjeland, sier Holmøyvik.
— Og så er det faren for at et slikt unntak kan sette presedens. Så det er mulig å forstå dette fra forvaltningens side, sier han.
— En ting er hvordan det er, en annen er hvordan det bør være, og i tillegg finnes skjønn?
— Ja, men i jussen må man være varsom med å trekke generelle slutninger fra enkeltsaker. Det kan selvsagt gjøres unntak, men av hensyn til likebehandling må de inn i forskrift eller lov. Det er der det må ligge.
Komitéleder med samvittighetskvaler
Av samvittighetsgrunner er det vanskelig å fortsette å gi slike stipender til personer som ikke vil få mulighet til å benytte seg av dem, ifølge Maja Janmyr, professor ved Universitetet i Oslo og leder av komiteen som behandler Scholars at Risk-søknadene som kommer inn til universitetet.
— Universitetets ledelse har oppfordret til å ta imot forskere fra Gaza gjennom ordningen, og komiteen har i sin vurdering prioritert forskere fra Gaza i tildelingen av stipendiater. Men vi så allerede våren 2024 at forskere som hadde fått stipend, slet med å komme seg ut av Gaza, sier hun til Khrono.
De sendte et notat til UiO-styret om problemet og ba universitetet legge ytterligere press på myndighetene. I hvor stor grad det har skjedd, vet ikke Janmyr. Det eneste hun vet er at det fortsatt er vanskelig å få ut akademikere fra Gaza.
— Våren 2024 var det fire akademikere fra Gaza som fikk tilbud om stipend, og alle disse trengte konsulær bistand for å komme seg ut. Noen kom seg ut, mens andre ble sittende fast. Og der hadde vi nærmest lovet dem at de skulle få komme til Norge, samtidig som det ikke var tilstrekkelig backing fra politisk hold, sier professoren.
Hun mener det må legges inn mer press, press på universitetene om å legge press på politikerne om å legge press på utenriksdepartementet.
— Det finnes helt klart rom for å gjøre mer, avslutter Janmyr oppgitt.
Viserektor Jens Petter Berg skriver i en kort kommentar til Khrono at universitetet har henvendt seg til Utenriksdepartementet både i 2024 og nå nylig ved kontakt med ambassaden i den jordanske hovedstaden Amman for å få bistand til å få professor og lege Elessi og familien hans ut av Gaza.
— Vi har bekreftet at vi vil dekke reisekostnadene til Norge hvis familien kommer ut. Vi følger med på situasjonen og vil holde kontakt med utenrikstjenesten, skriver viserektoren.
