Mener seg omtalt med feil kjønn. — Kan ha ganske alvorlige psykologiske konsekvenser

— Det kan være lett å feilkjønne, og det kan nok være ganske uskyldig. Det som er verre, er hvis man gjør det bevisst. At underviser liksom skal tydeliggjøre veldig overfor studentgruppen at de vet at du er trans, og at de viser motstand til det. Hvis forelesere gjør sånt, er det veldig usunt, sier professor i etikk ved OsloMet, Ole Martin Moen.

— Transpersoner sliter ofte nok fra før av med å være i svømmehaller, bruke garderober eller toaletter — med slike dagligdagse ting. Det å bidra til å gjøre det enda vanskeligere er veldig dårlig gjort. Dette handler om anstendighet i møte med studentene, fortsetter han Moen.

Ved NTNU dukket det nylig opp et brev i innboksen til leder for Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Guro Korsnes Kristensen. Brevet var fra tillitsvalgt ved master for likestilling og mangfold, og handlet om at de har fått tilbakemelding fra studenter om at de opplever å bli omtalt med feil kjønn, også kjent som feilkjønning, i forelesning. Tillitsvalgt ba om at saken tas opp i et møte.

Ønsker økt bevissthet

Ifølge Universitetsavisa som først omtalte brevet, skal studenter ved masteren oppleve at ansatte tiltaler dem med et språk som ikke tilsvarer det kjønnet de selv identifiserer seg med. Det pekes på at dette også angår pensumforfattere, og at det oppleves situasjoner hvor de ikke tiltaler studenter rett.

Instituttleder Kristensen skriver i en e-post til Khrono at som instituttleder setter hun pris på at de studenttillitsvalgte tar kontakt for å diskutere saker som angår studentene.

«Jeg opplever generelt at det er god dialog mellom institutt og studenter og mellom ansatte og studenter og at de ansatte er lydhøre for studentenes ønsker og behov. Kjønnsbenevning er noe våre ansatte har god kompetanse på, og at det også i vårt fagmiljø kan oppstå glipper og misforståelser viser hvor vanskelig og sårbart dette er. Med økt bevissthet har jeg imidlertid god tro på at vi alle blir bedre til å unngå feiltrinn».

Betent problemstilling

De fleste av de vi har ringt til om denne saken har ikke ønsket å uttale seg. De trekker fram at temaet er kontroversielt, og de er redd de kan få kritikk uansett hva de sier.

Førsteamanuensis i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet, Mathea Slåttholm Sagdahl, støtter professor Ole Martin Moen.

— Feilkjønning kan gjøres med eller uten vilje. Feilkjønning uten vilje forekommer jo. Det er en feil vi alle kan gjøre. Skjer det kan vi lære av det, og være mer oppmerksomme i framtiden. Når det er bevisst og villet er det et helt annet type fenomen, og mye mer problematisk. Det kan ha ganske alvorlige psykologiske konsekvenser for de som er utsatt for det — særlig hvis det er gjentakende. De opplever da at de ikke blir respektert som individ, eller at deres identitet ikke blir respektert, sier hun.

— Hva kan de som underviser gjøre for å unngå å ufrivillig feilkjønne sine studenter?

— Det er en vanskelig problemstilling, og det finnes det ikke noe enkelt svar på. Man kan ikke presse folk til å dele sitt foretrukne pronomen eller kjønnsidentitet. Det er privat, og opp til hver enkelt om de vil dele. Vanligvis er folk gode på å ikke bruke feil pronomen. Men et godt råd er å være forsiktig der man er i tvil. Det går an å bruke et ikke-kjønnet språk, og for eksempel henvise til «studenten» eller bare bruke navnet.

Få meldinger om kjønnsidentitet

Lennart Soligard er studentombud ved NTNU. Han forteller at det ikke har kommet noen direkte henvendelser til studentombudet om akkurat dette.

— Hva med andre henvendelser rundt kjønnsidentitet?

— Nei, det har ikke kommet noe slikt heller.

Khrono har sjekket med flere studentombud rundt om i landet om dette.

Det nåværende studentombudet ved OsloMet, Rebekka Midgard, har ikke vært borti slike problemstillinger, men hun har bare hatt jobben i et par måneder. Hun sender oss videre til Katrine Klyve som var studentombud ved OsloMet i fem år, før hun gikk videre til samme jobb ved Handelshøyskolen BI:

— På BI har jeg ikke hatt noen saker om feilkjønning, men her er det en lavere saksmengde enn på OsloMet. På OsloMet var det noen saker som indirekte omhandlet kjønnsidentitet, sier hun.

Klyve sier at hun har inntrykk av at administrasjon og undervisere er opptatt av å bruke riktig kjønnsbenevnelse.

— Det viktige her er at hvis noen opplever problemer, så tar de det enten opp med den det gjelder, eller kommer til studentombudet. Vi er uavhengige bistandspersoner det kan være hjelpsomt å få råd og veiledning av eller bare lette hjertet, sier hun.

Et problem med tregheter i systemet

Studentombudet ved Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole og Bergen arkitekthøgskole, Karsten Olav Aarestrup, sier at ombudet ikke har hatt saker om akkurat feilkjønning, men at det har vært andre saker som handler om kjønnsidentitet.

— Et problem ved UiB har vært tregheter i systemet. Studentene blir for eksempel tildelt en e-postadresse når de begynner. Det kan ta tid å få denne endret. Det er forståelig at tregheter i systemet kan oppfattes som belastende, eksempelvis hvis studenten har endret navn og endelig lever som den man er. Universitetet kjenner til problemstillingen, og jobber for å sikre gode og mest mulig inkluderende løsninger, sier han.

Studentombudet ved Universitetet i Stavanger, Maren Anne Kvaløy, skriver i en sms at hun ikke akkurat har hatt saker, men:

— Jeg har hatt et par henvendelser, begge fra transpersoner, som har uttrykt engstelse og bekymring, men det er ikke saker de har ønsket å gå videre med. De har begge kun ønsket råd og veiledning og mine refleksjoner rundt dette.

Studentombudet ved Universitetet i Sørøst-Norge, Cecilie Jurgens, sier at hun ikke har hatt saker om feilkjønning eller kjønnsidentitet «i alle fall ikke som hovedproblematikk». Studentombudet ved Universitetet i Agder, Eirik Andreassen Mo, har ikke hatt slike saker.