Debatt ● Anne Brit Ingholm
Midt i larmen fra plagiatskandaler og lesekrisen lider skolebibliotekene en stille død
Plagiat og manglende kunnskap om korrekt kildebruk viser tydelig at skolen har behov for skolebibliotekarens spisskompetanse på å undervise i kildehåndtering. Likevel foreslås det nå å fjerne instruksen om at skolen skal ha et eget skolebibliotek.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Akkurat nå er skolebibliotekene i ferd med å svekkes i lovverket. I en tid hvor det er bekymring rundt synkende leseferdigheter, manglende konsentrasjon og økte sosioøkonomiske forskjeller burde en del av løsningen være å styrke skolebibliotekene.
Avsløringer om plagiat og manglende kunnskap om korrekt bruk og føring av kilder viser tydelig at skolen også har behov for skolebibliotekarens spisskompetanse på undervisning i kildesøk og kildehåndtering. Skolebibliotekaren har en unik mulighet til å møte absolutt alle elever, er det noen andre som har samme mulighet?
I stedet skjer dette: Stortinget har vedtatt en ny opplæringslov og nå er de viktige forskriftene til loven ute på høring. For skolebibliotekene foreslås det nå å fjerne instruksen om at skolen skal ha et eget skolebibliotek som skal brukes aktivt i opplæringen.
En rektor som leser den foreslåtte forskriften, kan få inntrykk av at det er bra nok å sende elevene til folkebiblioteket en gang iblant. Noe mer er ikke lovpålagt, og slett ikke alle rektorer kan bruke penger på det som ikke er lovpålagt. Har regjeringen glemt at det i deres egen Hurdalsplattform står at de vil «sikre at alle elevar har tilgang til skolebibliotek»?
Har regjeringen glemt at det i deres egen Hurdalsplattform står at de vil «sikre at alle elevar har tilgang til skulebibliotek»?
Anne Brit Ingholm
Aksjon skolebibliotek tror det er for lite kunnskap blant politikere, skoleeiere og skoleledere om hvilke muligheter som ligger i et bemannet skolebibliotek og at mangelen på kunnskap nå fører til en svekkelse i lovverket.
Forskningen viser oss hvilke forutsetninger som må være på plass for at skolebiblioteket skal fungere som en læringsfremmende og utjevnende ressurs i skolen.
Vi foreslår derfor at forskriften til opplæringsloven må presisere hva som er formålet til et skolebibliotek. Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle elevenes informasjons-, språk- og leseferdigheter og jevne ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller. Dette må komme tydelig frem i forskriften slik at det ikke er noe tvil om hva som er skolebibliotekarens og skolebibliotekets oppdrag i skolen.
Til sammenligning la tilsvarende forskrift om skolebibliotek fra 1989 vekt på å integrere skolebiblioteket som en sentral ressurs i skolens pedagogiske virksomhet, med mål om å fremme leseglede, støtte undervisningen, og sikre tilgjengelighet for elever og lærere. Hvordan kan vi da ende opp med en så ambisjonsløs forskrift i 2024, når utfordringene er større enn noen gang?
En NIFU-rapport fra 2014, som evaluerte et prosjekt for skolebibliotekutvikling, anbefalte Kunnskapsdepartementet å vurdere om opplæringsloven burde være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og er bemannet i skolens åpningstid. Svaret fra Kunnskapsdepartementet er å gjøre krav og lovverk rundt skolebibliotek enda svakere!
Skolebibliotekaren bidrar til å utvikle leselyst og lesekompetanse. Skolebarna våre har ulikt utgangspunkt og forskningen viser at lystlesing øker både kognitiv utvikling og ordforråd. Den vanlige leseopplæringen utjevner ikke nok, men skolene kan legge til rette for den viktige lystlesingen gjennom å ha oppdaterte og tilgjengelige skolebibliotek hvor skolebibliotekaren formidler litteraturen ut av hyllene.
Den vanlige leseopplæringen utjevner ikke nok, men skolene kan legge til rette for den viktige lystlesingen gjennom å ha oppdaterte og tilgjengelige skolebibliotek.
Anne Brit Ingholm
Folkeopplysning og utjevning av forskjeller er en viktig del av bibliotekenes hovedoppdrag. Det harmonerer godt med skolens læreplan som slår fast at alle elever skal utvikle kunnskap, evner og holdninger for å mestre livet og delta i samfunnet.
Skolebibliotekaren kan også bidra med kontinuitet i den viktige opplæring i kildesøk, kildebruk og kildehåndtering. Det vil i så fall være i tråd med Nasjonal bibliotekstrategi der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek skal sees i sammenheng.
Skolebiblioteket gir alle tilgang til de samme ressurser, litteratur og veiledning, uavhengig av foreldres lommebok. Fremfor å svekke lovverket bør det styrkes av regjeringen når den trekker frem leselyst og utjevning av forskjeller som viktige satsingsområder.
