Milliardløft til forskning i Danmark. — Et skifte

Den danske regjeringa fikk i går med seg flertallet i Folketinget på en forskningssatsing på totalt 19 milliarder danske kroner de neste fire årene. Det tilsvarer 30 milliarder norske kroner. 

Bredt flertall

Bevilgningene skal bidra til langsiktige, strategiske investeringer i forskning og innovasjon i 2026—2029. 

— Dette betyr at vi for alvor kan styrke områder som er helt sentrale for danskenes sikkerhet og helse. Vi kan satse enda mer på den grønne omstilling og vår evne til å konkurrere i en global økonomi, sier utdannings- og forskningsminister Christina Egelund i ei pressemelding. 

Statsråden er glad for at det er et bredt flertall bak det hun kaller en ny politisk retning for dansk forskning og innovasjon. 

— Samtidig skaper vi et større rom for risikovillighet til banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning og gir universitetene enda bedre muligheter for å åa tiltrekke seg talenter og toppforskere, slik at Danmark kan fortsette med å bedrive fremragende forskning, sier Egelund. 

Danmark

«Den dummeste, dyreste og mest skadelige reformen noensinne»

Teknologi og klima

Pengene fordeler seg slik — i danske kroner — fra 2026 til 2029:

• 3,8 milliarder til frie forsknings- og innovasjonsmidler
• 6,9 milliarder til sikkerhet, kritiske teknologier og forsvarsforskning
• 6 milliarder til forskning på klima og miljø
• 3 milliarder til forskning innen helse og livsvitenskap

I tillegg er det satt av følgende bevilgninger for 2026: 180 millioner danske kroner til forskning på å styrke den sosiale tilhørigheten (sammenhengskraft), 190 millioner til å styrke Danmarks internasjonale engasjement og samarbeid på forsknings- og innovasjonsområdet. 

Forskning

Næringslivet langt unna BNP-målet for forskning. Fra 0,82 til 0,89 prosent på 21 år

På toppen skal 46 millioner brukes til å øke forskningens synlighet, tillit til kunnskap og til å styrke forskningsfriheten. 

— Et skifte

Denne flerårige avtalen markerer et skifte i forskningspolitikken skriver videnskap.dk. For første gang får danske forskningsmiljøer en flerårig og mer stabil finansiering, som gjør at de kan planlegge langsiktig. 

— Det sender et sterkt signal og gir oss bedre muligheter for å tenke langsiktig, sier professor Søren Serritzlew som leder Danmarks Frie Forskningsfond til det populærvitenskapelige magasinet.

I artikkelen refererer de også til rektor Brian Bech Nielsen ved Aarhus universitet som ropte «hoo-ha» i ren begeistring da forslaget først ble kjent i oktober. 

Innenfor sikkerhet og teknologier prioritere blant annet penger til romforskning, forskning på kvanteteknologi og kunstig intelligens. På helsefeltet skal Nasjonalt senter for kvinners helse opprettes. 

europeiske universiteter

Rektor diskuterer ledelses­dilemmaer med KI