Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Danmark
«Den dummeste, dyreste og mest skadelige reformen noensinne»
Folketingsrepresentant Stinus Lindgreen er ikke nådig når han omtaler Danmarks nyeste universitetsreform. Dansk Industri-direktør er mer positiv.
Publisert
København (Khrono): — I fremtiden trenger vi å leve av universitetssektorens kloke hoder og viten, men dette slår regjeringen nå i stykker. Dette er gjort uten begrunnelse i faglighet og forskningskompetanse, sier Stinus Lindgreen til Khrono. Politikeren har selv bakgrunn som forsker.
Lindgreen er folketingsrepresentant for Radikale Venstre, som tilsvarerer det norske Venstre. Han er sterkt kritisk til den nyeste universitetsreformen, som den danske regjeringen har påtvunget universitetene.
Reformen går blant annet ut på å redusere antall bachelorstudenter samt å innføre både kortere og arbeidsintegrerte mastergrader.
— Dette er den dummeste, dyreste og mest skadelige reform som noensinne er påført universitetene, sier Lindgreen.
Khrono møter han samme dag som Folketinget har åpnet igjen etter ferien. Likevel har han prioritert å være til stede noen timer på et forskningstoppmøte i regi av Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Københavns universitet med tema konkurransedyktighet gjennom banebrytende forskning.
— Reformen tar ikke hensyn til hvordan universitetene fungerer. Danmark har hatt fryktelig mange reformer, men denne tar virkelig prisen som den dummeste, sier Lindgreen.
Avdelingsdirektør for forskning, utdanning og mangfold i Dansk Industri, Mikkel Haarder, er også kritisk til deler av reformen, som reduksjonen av antall bachelorstudenter, men han mener i motsetning til Lindgreen at det er positivt med nye mastergrader som inkluderer arbeidserfaring.
— Dette vil formalisere et løp som mange studenter er i gang med allerede der de kombinerer jobb og studier. Det er synd at det måtte en kjempestor hammer til for å få det til, sier Haarder til Khrono.
Reformbonanza i dansk akademia
Reformiveren i Danmark overfor universitetssektoren er stor. Ifølge Danske universiteter har det blitt innført 30 store og små reformer som berører sektoren de siste 20 årene.
Universitetsreformen fikk politisk flertall i 2023 og inneholder blant annet:
- Sektordimensjoneringsreformen, som blant annet går ut på å tilby 10 prosent færre plasser på bachelorutdanningene ved universitetene og handelshøgskolene. Et av målene er å få flere til å velge blant annet profesjonsfag.
- Kandidatreformen, som går ut på at 30 prosent av mastergradene skal gjøres som til ettårige mastergrader (10 prosent) og arbeidsintegrerte mastergrader (20 prosent). Målet er at flere unge skal komme raskt ut i jobb.
Sektordimensjoneringen er i gang, mens kandidatreformen skal i gang fra 2028. I tillegg foregår det en regionaldimensjoneringsreform for å skape flere studiemuligheter utenfor de store byene, som også rammer de største universitetene i byene.
Kritikk fra universitetssektoren
Stinus Lindgreen er ikke alene om å kritisere reformene. Svært mange universitetsledere har også kommet med skarp kritikk av ordningene.
Rektorkollegiet sa i en felles uttalelse før nyttår at det kreves store endringer dersom kandidatreformen skal være gjennomførbar. Regjeringen har møtt rektorene på noe av denne kritikken og ordningene skal gjøres mer fleksible, men skepsisen er fortsatt stor til både reduksjonen av bachelorstudenter og til kandidatreformen.
Det ville ikke skjedd like fort uten tvang. Vi må erkjenne at utdanningssektoren er noe av det mest konservative som finnes.
Dekan for utdanning og studiemiljø ved Danmarks tekniske universitet, Lars D. Christoffersen, uttalte følgende da opptakstallene for årets studier var klare om hva reduksjonen av antall bachelorstudenter har ført til:
— Søkerne stiller stadig i et hardere og mer konkurransepreget miljø, hvor vi er tvunget til å avvise mange kvalifiserte studenter på grunn av dimensjoneringen som vi er pålagt politisk. Det er vanskelig å forklare når vi samtidig vet hvor stor etterspørselen etter ferdige ingeniører er i arbeidslivet.
Fag forsvinner
Både avkortingen av mastergradene og at universitetene kan ta opp færre bachelorkandidater gjør at institusjonene nå er nødt til å kutte i fagtilbudet, mener Lindgreen.
— Dersom et forskningsområde forsvinner, så tar det svært lang tid å bygge det opp igjen. Store fag vil overleve, men små fag blir uforholdsmessig hardt rammet, advarer han.
Lindgreen er mest sannsynlig det danske folketingets eneste folkevalgte med doktorgrad. Han vet i hvert fall ikke om noen andre selv. Før Lindgreen gikk over til politikken, så jobbet han som bioinformatikk-forsker.
— Vi vet ikke hva fremtidens behov er eller hvor neste konflikt rammer. For få år siden var det ingenting som tydet på at østeuropeisk historie ville ha den aktualiteten den har i dag. Dette er grunnen til at vi trenger at det forskes bredt.
Færre plasser på bachelorgrader har gjort til at universiteter og høgskoler har sett seg nødt til å legge ned studieretninger. Kortere masterløp vil trolig også føre ytterligere kutt.
— Vi ser en antiakademisk tendens blant mange politikere i Danmark. En «oss mot dem»-holdning. Måten disse reformene er gjort på er åndssvak: Man har først bestemt hvor mange det skal gjelde, uten å se på hvordan det vil ramme.
— Dette er detaljstyring av de høyere utdanningsinstitusjonene, mener Lindgreen som tror politikerne som har stemt fram forslaget er for stolte til å innrømme at de tok feil.
Positiv til nye mastergrader
Mens reduksjonen av antall bachelorkandidater ved universitetene stort sett høster kritikk, så er det delte meninger om endringene som berører mastergradsutdanningene. Flere er positive, spesielt etter at politikerne gjorde justeringer for å gjøre ordningen mer fleksibel.
Avdelingsdirektør for forskning, utdanning og mangfold i Dansk Industri, Mikkel Haarder, er også kritisk til reduseringen av bachelorplasser, spesielt innen ingeniørfag der det er stort behov for arbeidskraft. Han støtter imidlertid innføringen av arbeidsintegrerte mastergrader.
— Vi har vært mest positive. Jo, tettere virksomhetene og universitetene samarbeider, jo bedre er det. Det sikrer at de unge som tar masterutdanning får en tilknytning til arbeidslivet, sier han da Khrono møter ham i foajeen i Dansk Industris hovedkvarter på rådhusplassen i København.
Haarder legger til at svært mange studenter arbeider i dag, men at det er bra at dette legges inn som en forventning til hvordan man gjennomfører en mastergrad.
Lettere å kombinere jobb og studier
Haarder får støtte av noen utdanningsinstitusjoner, deriblant noen handelshøgskoler som stiller seg positive til både ettårige mastergrader og arbeidsintegrerte mastergrader.
— Det er en spennende utfordring, som kan føre til at vi får noen nye gode produkter på hyllene, sa rektor Peter Møllgaard ved Copenhagen Business School nylig i et intervju med Khrono.
De arbeidsrettede mastergradene på samfunnsvitenskap og humanistiske fag vil enten bestå av et toårig løp som inkluderer ett års undervisning (75 studiepoeng) kombinert med ett års arbeidserfaring. Eller et lengre forløp som inkluderer to års undervisning (120 studiepoeng).
For tekniske og naturvitenskapelige utdanninger, som for eksempel ingeniørutdanning, vil det lages treårige eller fireårige løp med to til tre års undervisning (120 studiepoeng) kombinert med opp til to års arbeidserfaring.
— Fordi studiet går over en lengre periode, så blir det lettere for studentene å få arbeid og studie til å gå opp, sier Haarder.
I Danmark er det allerede en sterk tradisjon for at studenter har relevante jobber ved siden av studiene, forklarer han. Spesielt innen de samfunnsvitenskapelige fagene.
Kaller utdanningssektoren konservativ
Haarder synes det det hadde vært bedre om reformen hadde vokst frem organisk, og da uten kvoter for nye utdanninger og dimensjoneringen av antall bachelorstudenter.
— Det ville ikke skjedd like fort uten tvang. Vi må erkjenne at utdanningssektoren er noe av det mest konservative som finnes.
— Som arbeidsgivere henger vi også fast i de strukturene vi kjenner. Vi må alle bli flinkere til å justere underveis om de skal unngå politiske desperasjonshandlinger, sier han.
Haarder beskriver prosessen for å få ferdiggjort masterreformen har vært lang og krevende.
— Mange begynner å bli lei av å rette på små detaljer, nå må vi snart se resultatene. Vi vet at vi i næringslivet har et stort ansvar for å hjelpe til med å få dette til å fungere.
Ønsker bedre studiestøtte for nye utdannelser
En viktig endring som kom før jul var at dersom masterstudentene innen de tekniske og naturvitenskapelige nye utdanningene ikke lykkes med å finne seg en praksisplass, så skal kandidaten kunne ta et vanlig toårig løp. Det er nemlig opp til studenten selv å skaffe seg praksis og dersom arbeidsforholdet ikke fungerer, så kan bedriften si opp avtalen.
Dansk Industri har imidlertid ikke ennå fått fullt gjennomslag om full studiestøtte for masterutdanningene som inkluderer praksis. Kun ett av to år på de tekniske og naturvitenskapelige utdanningene får studiestøtte, samt et halvt år innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske mastergradene.
— Det er veldig positivt med disse endringene, men det er fortsatt slik at studenter som tar dette løpet vil økonomisk sett komme litt dårligere ut enn en student som jobber ved siden av studiene i dag og som både får studiestøtte og lønn. På den annen side vil studenten få bedre tid til å kombinere jobb og studier, påpeker Haarder.
— Krigen er slutt
De nye mastergradene skal innføres i 2028, men Haarder ønsker å fremskynde ikrafttredelsen, slik at universitetene kan øve seg med noen utdanningsløp.
— Å endre 20 nye utdanningsløp fra ett år til et annet blir for mye, mener han.
Haarder tror de nye ettårige samfunnsvitenskapelige mastergradene kombinert med arbeidserfaring blir både attraktive, vellykkede og utbredte.
— Dette vil gi et bredere og bedre tilbud til studentene. Vi skal overbevise studentene om at de dyktigste og mest målrettede velger denne veien, sier han og legger til at det vil være viktig å evaluere de nye utdanningene tett og justere underveis.
Haarder opplever at stadig flere universiteter blir mer konstruktive og positive til de nye mastergradene.
— Nå som det først er bestemt tror jeg det er mange som synes det er spennende å tenke nytt og som ser muligheter, sier han.
— Nå er vi i implementeringsmodus og krigen er slutt. Vi skal vinne freden sammen.