Min doktorgrad

Knut Hamsun fotografert ved Nørholm. Dette bildet er fra før 2. verdenskrig. Etter krigen var Hamsun en svært gammel mann. Birgitte Furberg Moe har gjennomført en nylesning av hans siste bok «På gjengrodde stier», som ble gitt ut i 1949.
Knut Hamsun fotografert ved Nørholm. Dette bildet er fra før 2. verdenskrig. Etter krigen var Hamsun en svært gammel mann. Birgitte Furberg Moe har gjennomført en nylesning av hans siste bok «På gjengrodde stier», som ble gitt ut i 1949.

Motløs i perioder, men kjente meg privilegert

Knut Hamsuns siste bok, som kom ut etter 2. verdenskrig, vitner om en refleksjon om skyld og en syndserkjennelse, sier Birgitte Furberg Moe. Selv om pandemien ble utfordrende, kom hun i mål med avhandlingen til normert tid.

Publisert Oppdatert

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg hadde et engasjement for en privat Hamsun-samler. Allerede før det var jeg interessert i Hamsun, og i manuskriptstudier. Så ble jeg kjent med den retningen innenfor litteraturstudier som kalles genetisk kritikk, der man studerer forfatterens arbeidsprosesser. Jeg har master i litteratur fra Universitetet i Oslo, og fra studiene der var jeg godt kjent med bokhistorie, som har forbindelser til ph.d.-arbeidet. Jeg har også jobbet på Nasjonalbiblioteket og kjenner til deres kataloger. I tillegg til dette er jeg interessert i menneskeskjebner i tilknytning til 2. verdenskrig. Jeg søkte en åpen stipendiatstilling ved Universitetet i Oslo.

Fakta

Birgitte Furberg Moe (41)

  • Har levert avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)»
  • Disputerte ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo 23. juni

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg har forsket på Knut Hamsuns siste bok «På gjengrodde stier», som ble utgitt da han var 90 år gammel. Jeg undersøker tilblivelsen av dette verket, og jeg har særlig undersøkt skyldtematikken gjennom å gå gjennom både brev, notat og annet manuskriptmateriale. På bakgrunn av dette og av historisk-biografiske forhold foretar jeg en nylesning av verket. Jeg brukte mye tid i Nasjonalbibliotekets samlinger, både digitale og fysiske. En del brev er digitaliserte, men en god del er det ikke. Jeg har også fått tilgang til materiale fra private samlere og har undersøkt disse i tillegg til materiale fra andre arkiv.

— Hva finner du?

— Jeg argumenterer blant annet for Hamsuns kristne vending, som viser til en endring i hans liv og skriving etter andre verdenskrig. Hamsun søkte Gud etter krigen for hjelp og støtte. Historien om den kristne lekpredikanten Martin fra Kløttran ble utviklet samtidig som Hamsuns religiøse inderlighet kommer fram som spesielt sterk. Martin leser jeg som Hamsuns alter ego, og jeg mener at Hamsun nærmer seg Martin i sinn. Samtidig må det sies at Hamsun hadde store problemer med kristne verdier som tilgivelse og erkjennelse av skyld. Det har vært spekulert i ulike modeller for figuren Martin. Gjennom mitt arbeid finner jeg at fortellingen om han ble utviklet våren og sommeren 1946 (boken ble gitt ut i 1949, journ.anm.). Da kan ikke noen Hamsun møtte senere være modell for denne litterære karakteren. Til tross for at Hamsun er løgnaktig og selvrettferdig, argumenterer jeg for at boken vitner om en refleksjon om skyld og en syndserkjennelse, og at det var tilknyttet Hamsuns ideologiske motiverte gjerninger. 

Det ble hjemmekontor og jeg fikk ikke reist til utlandet slik jeg hadde planlagt. Arkiver jeg trengte fysisk adgang til stengte.

Birgitte Furberg Moe

— Hva har vært mest krevende underveis i doktorgradsperioden?

— Det var mange ting som ble annerledes enn jeg hadde forutsett. Blant annet kom det jo en pandemi … Den førte først til at familien ble sittende lenge i karantene. Deretter ble det hjemmekontor, og jeg fikk ikke reist til utlandet slik jeg hadde planlagt. Arkiver jeg trengte fysisk adgang til stengte. Nå i ettertid trekker jeg på smilebåndet, det kjennes litt absurd at det var sånn.

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— Har du angret på at du gikk i gang med doktorgrad?

— Jeg har aldri angret på at jeg søkte, fikk plass og gikk i gang. Motivasjonen var at jeg skulle få fordype meg. Jeg har vært motløs i perioder, men jeg har samtidig kjent meg privilegert.

— Kom du i mål til normert tid?

— Ja, jeg gjorde det, og ble gjennomføringsstipendiat ved UiO. Men det skal sies at jeg hadde en periode med permisjon. Kombinasjonen pandemi, små barn og en mann som måtte være på jobb, førte også til forlenging av stipendiatperioden.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Siden jeg er gjennomføringsstipendiat, skal jeg til høsten både ta noen kurs i universitetspedagogikk og så skal jeg undervise i et emne i okkupasjonslitteratur på bachelornivå. Det er jeg veldig glad for. Ordningen med gjennomføringsstipend var en motivasjon underveis, og jeg gleder meg til å få undervise og fordype meg i ting jeg er interessert i — men det blir ikke Hamsun på pensum nå. Framtiden vil vise hvor jeg skal jobbe fra januar 2024, men jeg kommer uansett til å fortsette med å skrive.

Powered by Labrador CMS