Debatt ● Tor W. Andreassen
Mye utvikling, men lite kommersialisering
Noen tanker om Norges forskningsråds tildeling til åtte nye SFI-sentre.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norges forskningsråd annonserte, 15. desember 2025, tildelingen av 768 millioner kroner til åtte nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Mens jeg applauderer initiativet for å styrke samarbeidet mellom forskning og næringsliv, og for å adressere presserende utfordringer som bærekraftig tareproduksjon, kjernekraft for skipsfart og digital helse, må vi stille spørsmål ved om dette virkelig fremmer fullverdig innovasjon.
Statsråd Sigrun Aasland understreker kommersialisering som et sentralt element i «Plan for Norge», men pressemeldingen avslører en ubalanse som risikerer å la potensialet forbli på laboratoriebenken.
En vellykket innovasjon krever at en invensjon er ny og nyttig — og ikke minst at den blir nyttiggjort. Uten denne siste fasen, der kunnskap oppskaleres til forretningsmodeller og global verdiskaping, blir det ingen nye arbeidsplasser.
SFI-sentrene dominerer nok en gang i invensjonsfasen gjennom langsiktig forskning og partnerskap med næringsliv (98 bedrifter involvert), men mangler tydelige mekanismer for nyttiggjøring. Eksempler som SFI SAINTs fokus på forretningsmodeller eller Future Aluminium Structures’ vekt på sirkularitet er lovende — men uten integrerte komponenter for IP-beskyttelse, startup-finansiering eller markedsanalyser, avhenger suksessen av tilfeldigheter.
Spesielt påfallende er fraværet av ledende handelshøyskoler som NHH eller BI blant de 16 forskningsinstitusjonene. Disse miljøene, med ekspertise i økonomi, entreprenørskap og forretningsstrategi, kunne ha sikret at ny kunnskap ikke bare utvikles, men også kommersialiseres effektivt.
I stedet dominerer tekniske giganter som NTNU (i 7 av 8 sentre) og SINTEF (i 5), noe som forsterker en historisk skjevhet mot teknologidrevet forskning på bekostning av den økonomiske siden. Som Khrono har påpekt i tidligere dekning av SFI-ordningen, havner en uforholdsmessig stor andel av midlene i Trondheim — 1,5 av 3,2 milliarder kroner i tidligere runder — mens resten av landet, inkludert business-miljøer i Bergen og Oslo, blir oversett.
Dette risikerer å skape «invensjonsøyer» uten bro til markedet.
Forskningsrådet skryter av bredden i temaer, fra marine ressurser til nevrohelse, men uten balanse mellom invensjon og kommersialisering, kan vi ende opp med verdifull kunnskap som ikke realiseres.
Dommen fra Global Innovation Index 2025 og European Score Board 2025 er klar: Norge må styrke sitt innovasjonsutbytte. At vi av Stanford University er rangert som nr. 30 av 30 nasjoner på «AI competitiveness», sier litt.
Også her er våre naboer langt foran oss på rangeringen. En vesentlig årsak er at de har et positivt innovasjonsutbytte: de vet hvordan de skal tjene penger på de nye løsningene. Det mangler Norge.
