Skjønnsmessig vurdering er ikke objektiv

Debatten om opptakskrav til høyere utdanning er igjen på agendaen etter at Elevorganisasjonen, Norsk studentorganisasjon (NSO) og Sosialistisk Ungdom tok til orde for at universiteter og høgskoler bør rangere søkere på bakgrunn av opptaksprøver, intervjuer og motivasjonsbrev.

Organisasjonene mener at blant annet at motivasjon og egnethet ikke teller når søkere nærmest utelukkende rangeres på grunnlag av karakterer fra videregående skole. Det har de helt rett i.

Nettopp derfor vil jeg advare mot en slik omlegging. Det norsk opptakssystemet – administrert i fellesskap av Samordna opptak og institusjonene – er basert på et felles regelverk og med felles retningslinjer og frister.

Systemet gjør det enkelt for søkere å søke på studietilbud ved ulike læresteder, fordi søkerne vet hvilke krav som stilles og de har også et inntrykk av hva slags karakterer som kreves for å komme inn på et bestemt studium. Dette gjør systemet transparent og oversiktlig, samtidig som det bidrar til likebehandling.

Ved bruk av intervju og motivasjonsbrev vil en skjønnsmessig vurdering helt eller delvis kunne erstatte ordinær poengutregning. En slik vurdering utført av en eller flere personer kan da bidra til at kandidat A får tilbud om studieplass mens kandidat B med bedre karakterer havner på venteliste. Innføringen av andre rangeringsgrunnlag bidrar ikke til flere studieplasser, kun en endring av hvem som får tilbud om studieplass.

Skjønnsmessig vurdering er en vanskelig balansegang og kan neppe sies å være 100 prosent objektiv. Det bidrar til at både institusjonene og søkerne mister et spesifikt grunnlag for vurdering, og det vil trolig bidra til langt flere klagesaker. Et godt eksempel på dette er antall saker i den nasjonale klagenemda. Av drøyt 130 000 søkere i 2015 ble 85 saker sendt til nasjonal klagenemd. Av disse var hele 36 saker knyttet til særskilt vurdering hvor det er vesentlig større grad av skjønn.

Institusjonene har innenfor dagens regelverk anledning til å søke om å få innført for eksempel krav om bestått opptaksprøve på enkelte studietilbud. Per i dag har HiOA opptaksprøve til fem av våre bachelorgrader og det er gode grunner til.

Felles for disse er at opptaksprøven primært vurderer faglige forutsetninger for å gjennomføre studiet. Med unntak av bachelor i produktdesign og den nye bachelor i tolking i offentlig sektor, skjer imidlertid selve rangeringen av søkerne fortsatt på grunnlag av ordinære poengregler.

Motivasjon er en forutsetning for å trives og gjøre det bra i studiene. HiOA jobber målrettet mot søkere med forskjellige tiltak som skal gi dem et realistisk bilde av hva de enkelte utdanningene innebærer, samt et aktivt studieveiledningstilbud som skal sette i gang refleksjoner rundt motivasjon og personlige egenskaper.

Med dette ønsker vi å bidra til at søkerne tar de riktige valgene, og ikke starter på et utdanningsløp uten en kritisk vurdering av hva studietilbudet krever av den enkelte.

Dagens opptakssystem er svært effektivt og ressursbesparende. Flertallet av de 130 000 søkerne i 2015 hadde elektronisk vitnemål, og søkere behandles etter ett felles regelverk hovedsakelig av én saksbehandler – uavhengig av hvor mange studietilbud vedkommende har søkt på.

Alternativet er at hver enkel institusjon må behandle alle sine søkere. For HiOA sin del innebærer det grovt sett at vi istedenfor ordinær behandling av cirka 15 000 søkere vil måtte foreta en skjønnsmessig vurdering av cirka 35 000 søkere. Politihøgskolen har et opptakskrav og en opptaksprosess som ligger forholdsvis nærme forslaget fra organisasjonene.

I dag har HiOA åtte personer som arbeider med opptaket, mens Politihøgskolen involverer cirka 80 personer i behandlingen av sine drøyt 4 000 søkere.

(Innlegget er først publisert på Nina Waalers blogg).