Det er mye snakk om studieplasser, men flere studieplasser vil ikke ha positiv innvirkning på kvaliteten i utdanningene. Snarere tvert imot, skriver leder av Nito studentene, Tobias Lynghaug. Foto: privat

Næringsministeren glemmer kvalitet i teknologiutdanning, igjen

Teknologiutdanning. Torbjørn Røe Isaksen har rett i at det er krevende å hente inn asiatenes teknologiske forsprang, men om det bare satses på to av tre nødvendige områder er det ikke bare krevende. Da er det umulig, skriver leder av Nito studentene, Tobias Lynghaug.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Næringsministeren hopper elegant over kvalitet i ingeniør- og teknologiutdanningene som en forutsetning for konkurransekraft på teknologiområdet. Vi er selvsagt positive til satsning på grunnskole og forskning. Det er en del av helheten, men det er ikke nok alene. Vi må tette gapet midt i mellom, og det er på tide at regjeringen anerkjenner problemet og bevilger penger til kvalitetsløft i ingeniør- og teknologiutdanningene.

Det er mye snakk om studieplasser, men flere studieplasser vil ikke ha positiv innvirkning på kvaliteten i utdanningene. Snarere tvert imot. Så fremt ikke det fjernes andre studieplasser samtidig som det opprettes flere teknologiplasser vil det kun føre til ytterligere overutnyttelse av allerede sprengt kapasitet. Det vil trolig heller påvirke kvaliteten i negativ retning.

Når Kina årlig har 4,4 millioner uteksaminerte kandidater i STEM-fagene – som både er høyere målt i prosent av befolkningen og en total parkering målt i antall – sier det seg selv at vi må satse på kvalitet før vi satser på kvantitet.

Det virker å være en gjengs oppfatning at «vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig». Vi er ikke uenig, men vi har så langt til gode å se at politikerne klarer dette i tøffe budsjettprioriteringer. Det ender gjerne med noen ekstra studieplasser, som er det billigste tiltaket for å kunne si at man satser på teknologi.

Næringsministeren peker på regjeringens satsing på forskning etter anbefalinger fra Digital 21. Men har han glemt at et sentralt virkemiddel i anbefalingene fra Digital 21 var å «Heve finansieringskategori for ingeniør- og teknologistudier for å realisere punktene over»?

Vi har sett dette løftet frem som en forutsetningsfaktor i flere av regjeringenes ekspertutvalg de siste årene, uten at noe har skjedd. De aller fleste vil nok være enige med meg når jeg sier at det er en forutsetning å ha ski på beina om man skal vinne skirenn.

Jeg kan ikke se hvorfor det skulle være veldig annerledes når vi snakker om utdanningskvalitet som forutsetning for å henge med i teknologikappløpet. Forutsetningene må være på plass før resultatene kan komme. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Er regjeringen – ved Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø – villig til å prioritere kvalitet i teknologiutdanningene, eller fortsetter strutsepolitikken?

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS