Debatt ● kristin vinje
Nokut tar ikke på seg en større rolle enn vi har
Stortingets tilslutning til forslaget om at flere institusjoner kan tilby profesjonsutdanning i juss, psykologi og teologi, innebærer en forutsetning om Nokut-akkreditering for disse studiene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg er enig med Nina Waaler og Petter Aasen som skriver i Khrono at det var en både viktig og etterlengtet endring da Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å gi flere institusjoner mulighet til å tilby profesjonsstudier i psykologi, juss og teologi enn de få som i dag har en slik rett.
Men, det er ikke slik som Waaler og Aasen hevder at noe skal «tas ut av gradsforskriften» eller at Nokut forsøker å tilta seg en større rolle enn vi har. Nokut har imidlertid blitt tildelt en rolle av regjering og Storting for å bistå i en fase der regjeringen ønsker å åpne opp for at flere institusjoner skal kunne tilby disse omtalte profesjonsstudiene som hittil har vært forbeholdt de «fire gamle» institusjonene.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Siden Kvalitetsreformen ble innført i 2003 har det vært en totrinns prosess for godkjenning av nye studieprogrammer. Først må de akkrediteres, enten av egen institusjon eller av Nokut. Deretter må institusjoner som ikke allerede har rett til å tildele den relevante graden, søke Kunnskapsdepartementet (KD). Hvilke grader de enkelte institusjonene kan tildele, er fastsatt av regjeringen gjennom forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (gradsforskriften).
For de generelle gradene bachelor og master har godkjenningen vært tilnærmet automatisk. Noen profesjonsutdanninger er integrerte og har egne grader utenom den vanlige bachelor/master-strukturen. Dette gjelder medisin, veterinærmedisin, psykologi, rettsvitenskap og teologi. Det nye nå er at KD endrer praksis i forvaltningen av gradsforskriften slik at departementet vil tildele gradsrettigheter innenfor rettsvitenskap, psykologi og teologi til de institusjonene som får akkreditering av Nokut.
Det er først og fremst positivt at regjeringen åpner opp for at flere universiteter og høyskoler kan slippe til med nye profesjonsstudier. Nå er det kvaliteten og det faglige nivået som blir det avgjørende og ikke en praksis der det har vært utelukket å gi gradsrettigheter for disse profesjonsstudiene uansett om de faglige kravene er oppfylt eller ikke. Departementet vil nå endre gradsforskriften etter søknad fra institusjonene om å etablere studieprogrammet og få tildele graden på grunnlag av Nokut-vedtak om akkreditering.
Man kan gjerne se på denne endringen som et paradoks, siden universitetene selv har fullmakter til å etablere studier. Men, i praksis betyr denne endringen faktisk en utvidelse siden det fram til nå ikke har vært aktuelt for KD å gi de nye universitetene, som ikke fra før av har hatt disse gradsrettighetene, denne fullmakten gjennom endringer i gradsforskriften.
Forutsetningen for å gjøre denne endringen, er at studiene akkrediteres av Nokut. Det innebærer en kvalitetsvurdering av studiet og en sjekk av at alle nødvendige krav er oppfylt. Nokut er godt faglig rustet og har gode systemer og rutiner for å kvalitetssikre studietilbud. Vi er allerede i god dialog med flere utdanninginstitusjoner som planlegger å søke om akkreditering av nye rettsvitenskap- og psykologistudier.
Det er legitimt å stille spørsmål om logikken i at Nokut skal akkreditere studier som institusjonene allerede har selvakkrediteringsfullmakter til. Men, det er altså KD som skal gjøre endringer i gradsforskriften, og det er Stortinget som har satt som vilkår at profesjonsstudier i teologi, rettsvitenskap og psykologi ved nye institusjoner skal akkrediteres av Nokut.
