Vil gi fire millioner til romsenter

Årets grønne park 2025 går til Breivika, et parkanlegg UiT Norges arktiske universitet forvalter.

– Det er et fantastisk, blomstrende campus, som er en identitetsskaper for UiT. Det er forfinet på en imponerende måte, og vi ser hvor mye planlegging og arbeid som ligger bak, sier jurymedlem Kirsten Lunde i en pressemelding.

Det er Norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører (NAML) som deler ut prisen, og det er 36. gang de gjør det.

UiTs seier er første gang utmerkelsen går til en park i Troms.

– Jeg er veldig stolt over gartnerteamet og den jobben vi har gjort. Dette er en kjempe-anerkjennelse av at vi her nordpå også får det til på tross av den korte sesongen vi har, sier Mette Rolstad, som leder UiT sitt gartnerteam.

NAML skriver i begrunnelsen for prisen at UiTs parkanlegg «utmerker seg med høy grad av kompleksitet og skjøtselsfaglig kvalitet». De trekker fram at universitetet har både et fargerikt og mangfoldig plante og -blomsterutvalg, farmasihage og en frodig kjøkkenhage som brukes i undervisningen.

UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har inngått et samarbeid med den amerikanske sykehuskjeden Mayo Clinic om innovasjon.

– Vi håper samarbeidet vil bidra til styrket innovasjonskultur blant studenter, forskere og klinikere ved UiT og UNN, og bidra til nye ideer som kan løse helseutfordringene vi står overfor i Nord-Norge, sier Morten Bøhmer Strøm, prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, i en pressemelding.

Mayo Clinic utfordrer de tradisjonelle måtene å drive innovasjon på, mener Strøm. Den er verdens største ideelle sykehuskjede, med over 80.000 ansatte og klinikker over hele verden.

– Partnerskapet mellom Mayo Clinic, UNN og UiT vil sette Nord-Norge på kartet i global helseforskning og pasientbehandling,, sier Markus Rumpsfeld, leder for Digitaliserings-, utviklings- og samhandlingssenteret ved UNN.

I Nord-Norge fører lange avstander og spredt bosetning til utfordringer for helsehjelpen. Regionen påvirkes i tillegg av klimaendringer og ekstreme værforhold, en aldrende befolkning og mangel på helsepersonell.

-Spesielt i Nord-Norge haster det å få på plass nye løsninger på fremtidens helseutfordringer på plass. Lykkes man i Nord-Norge, så kan man lykkes hvor som helst, sier Rumpsfeld.

Åtte prosjekter får penger til å forske på samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold.

– Det er veldig positivt at Forskningsrådet nå gir penger til nye prosjekter om samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold. Dette er forskning som vil kunne bidra til forsoning og rettferdighet, og det vil kunne styrke disse minoritetenes språk, kultur, og samfunnsliv, sier kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran (Ap), i en pressemelding.

Tildelingen er en oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger.

Forskningsrådet fikk inn 43 søknader. Prosjektene som får finansiering dekker temaer innen alt fra språk og utdanning, helse, landrettigheter og museenes rolle i forsoningsarbeid.

– Den store interessen og høye kvaliteten på søknadene viser at det er et sterkt engasjement i forskningsmiljøene for å belyse og styrke samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk språk, kultur og rettigheter. Vi ser frem til å følge prosjektene og den nye kunnskapen de vil gi, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Disse får støtte:

• Samisk høgskole. «Reshaping linguistic spheres in Sápmi: language policy, linguistic atmosphere, and namescapes in the multilingual North». 11.1 millioner kroner. Finnmark, Kautokeino.
• UiT Norges arktiske universitet. «Sámi Aphasia and Morphology Initiative – Comprehensive Aphasia Testing». 11.1 millioner. Troms, Tromsø.
• Nord Universitet. «The Norwegianization of language, people and land in South Saepmie. Why reconciliation, how, and between whom?» 11.1 millioner kroner. Nordland, Bodø.
• UiT Norges arktiske universitet. «How ethnic contexts affect language acquisition, identity formation and psychosocial well-being for Sámi and Kven children and adolescents». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• UiT Norges arktiske universitet.. «Biebmolassi – Reconciling Sámi Food Systems». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• Institutt for fredsforskning. «Knowledge for Reconciliation: Truth and contestation in the aftermath of the Norwegian Truth and Reconciliation Commission (RECON»). 11.1 millioner kroner. Oslo, Oslo.
• UiT Norges arktiske universitet. «Sustaining National Minorities in Education: Kven/Norwegian Finnish and Forest Finnish Experiences and Needs in Mainstream Schools». 11.1 millioner kroner. Troms, Tromsø.
• Kulturhistorisk museum, UiO. «Museum Objects and Reconciliation Ethics: Collaborations over post-repatriation reparations in Sápmi». 11.1 millioner kroner. Oslo, Oslo.

Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

Prisen er på 10.000 kroner.

To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

— Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

UiT Norges arktiske universitet ber Tromsø kommune om å innføre trafikksikkerhetstiltak på campus i Tromsø, skriver Nordlys.

I et brev til kommunen foreslår universitetet blant annet å innføre fartsreduserende tiltak for buss og taxi, og utbedre belysningen langs hele Hansine Hansens veg.

Det er også listet opp en rekke andre utfordringer når det gjelder trafikkbildet rundt campus.

— Vi ber om at det snarlig etableres flere skiltede og oppmerkede fotgjengeroverganger i denne gaten, samt at det vurderes ytterligere tiltak for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter, skriver bygg- og eiendomsdirektør ved UiT, Fredrick Juul Walløe, i brevet til kommunen.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Ailo Bongo, vant NORAs mangfoldpris innen kunstig intelligens (KI).

Det skriver UiT i en pressemelding.

NORA er et norsk samarbeid mellom åtte universiteter, fem høgskoler og fem forskningsinstitutter innen KI, maskinlæring og robotikk. Årets NORA-konferanse ble arranger ved Høgskolen i Østfold mandag og tirsdag denne uken.

Lars Ailo Bongo er ifølge pressemeldingen fra UiT en kjent pådriver for å fremme utvikling og forskning på samisk kunstig intelligens, og det er derfor han er vinner av årets pris.

— Jeg syns det er hyggelig å ha vunnet denne prisen. Det viser at arbeidet vårt med å fremme samisk kunstig intelligens blir lagt merke til, uttaler Bongo.

Målet med mangfoldsprisen er å anerkjenne et individ med tilknytning til en norsk institusjon, som har vært aktiv og tatt lederskap når det kommer til å sette fokus på kjønnsforskjeller innen KI-feltet, eller andre typer diskriminering, knyttet til alder, seksuell orientering, etnisitet, eller annet.

— Samisk KI er viktig for det samiske samfunnet siden det kan løse det største problemet; mangelen på eksperter med samisk språk- og kulturkompetanse, for eksempel i helsevesenet, utdanning, eller offentlig forvaltning, sier Lars Ailo Bongo.

UiT Norges arktiske universitet overtar lederskapet for universitetsalliansen The Arctic Six.

Ansvaret skal de ha de neste to årene, skriver universitetet selv i en pressemelding.

Lederskapet innebærer samordning av felles programmer innen forskning, utdanning og innovasjon mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland, som til sammen har 10.000 vitenskapelige ansatte og 100.000 studenter.

Nord universitet er også med i alliansen. De andre universitetene er Luleå tekniska universitetet, Universitetet i Umeå, Universitetet i Oulo og Universitetet i Lappland.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, mener universitetssamarbeidet kan gi mange gode ringvirkninger for nordområdene og at UiT kan bidra til å forsterke integreringsprosessen mellom de tre landene.

— The Arctic Six som allianse er mye mer enn enkeltdelene den består av. Vi deler ideer og innsikter og står overfor de samme utfordringene. Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for samfunnsutvikling, uttaler UiT-rektoren.

Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.

Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.

Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.

– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.

44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.

Rikke Gürgens Gjærum tar midlertidig over ansvaret som prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, i påvente av en permanent erstatter for Kathrine Tveiterås.

— Jeg er bedt av rektor om å ta over utdanningsfeltet fra 1. april midlertidig. Stillingen lyses ut med søknadsfrist 22. april, så det er for kort tid for å få noen helt nye inn i universitetsledelsen, sier Gürgens Gjærum til Harstad Tidende, som omtalte saken først.

Fra før er Gürgens Gjærum viserektor. Hun skal nå også være rektors stedfortreder når han er borte.

Gürgens Gjærum har ikke bestemt seg om hun skal søke på prorektorstillingen eller ikke, men sier hun er i tenkeboksen.

Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

Fra mandag 3. februar til fredag 7. februar kan man feire samisk kultur og historie ved UiT Norges arktiske universitet. Mesteparten av programmet foregår i Tromsø.

Hoveddagen blir selvsagt torsdag 6. februar, som er samenes nasjonaldag. Dag Rune Olsen vil da ta turen til Alta for å feire dagen sammen med blant andre sametingspresident Silje Karine Mutoka (NSR).

UiT skriver i en pressemelding at det i forbindelse med nasjonaldagen blir musikalske innslag, i tillegg til at forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO) skal presentere aktuell forskning gjennom fremlegg, posters og bøker.

I Tromsø er alle nysgjerrige velkomne til å lære mer om samisk språk, kunst og forskning i Solhallen 4. februar. Her har de nemlig for første gang et Samisk fagtorg, hvor man kan få innsikt i samiske forskningsprosjekter og høre på panelsamtale ledet Samisk studentforening om å være student ved UiT, står det i pressemeldingen.

Fagskolen i Nord og UiT Norges arktiske universitet skal samarbeide tettere.

Det er klart etter at det tirsdag denne uken ble signert en avtale som markerer starten på et strategisk samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I en pressemelding fra UiT kan man lese at avtalen har som mål å styrke relasjonen mellom partene og øke den samlede kunnskapen og kompetansen på viktige samarbeidsområder.

— Et nært samarbeid med UiT vil styrke vår felles evne til å bidra til livslang læring og nye næringer i nord, uttaler Harry Haugen, rektor ved Fagskolen i Nord.

— Ved å samarbeide tettere med Fagskolen i Nord så blir vi bare sterkere, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT, med sine 11 studiesteder spredt over hele Nord-Norge, og Fagskolen i Nord, med 4 studiesteder i Troms, har begge et oppdrag om å levere utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Den nye avtalen, som gjelder i fem år, åpner for mange former for samarbeid, står det i pressemeldingen fra UiT.

Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

– Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

2024 gav rekordbesøk for universitetsmuseene i Tromsø, drevet av turiststrøm og nordlysturisme. Det skriver UiT i en pressemelding.

Den økende turismen omtales spesifikt som en av årsakene til at fjoråret ble et rekordår for de fire besøksarenaene, men også tromsøværingene bruker museene mer enn tidligere.

Polarmuseet hadde flest besøk med 137.333. Totalt var 265.500 innom ett av de fire museene i fjor, noe som er en økning på rundt 50.000 besøkende.

— Museets forskning på skeiv polarhistorie, som har resultert i ei utstilling i Sjøboden i den historiske Tollbodbrygga, har åpnet for nye perspektiver som de besøkende tydelig setter stor pris på, sier Polarmuseets daglige leder Marit Anne Hauan i en uttalelse.

Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

Det skriver Nordlys.

Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

250 forskere er påmeldt konferansen.

Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet Kathrine Tveiterås melder overgang til Norges sjømatråd.

Hun går til en nyopprettet stilling som direktør for forretningsstøtte, strategi og organisasjon i Norges sjømatråd.

— Jeg har fått en fantastisk mulighet i Norges sjømatråd, som på samme måte som UiT har et oppdrag med internasjonal, nasjonal og regional betydning. Det syns jeg er givende! Det er selvsagt litt vemodig å skulle forlate UiT, men aller mest kjenner jeg på takknemlighet for alle jeg har fått jobbe sammen med, og for det vi har skapt i lag, sier Tveiterås i en pressemelding.

Tveiterås fratrer 1. april 2025 for å gå over i sin nye rolle. UiT-rektor Dag Rune Olsen sier Norges sjømatråd hr gjort en stjernesignering.

— Jeg har hatt stor glede av å arbeide tett med prorektor Tveiterås og sett hennes lederpotensial. Flinke folk har vi til låns, og nå ønsker jeg Kathrine lykke til med nye utfordringer i en spennende og viktig bransje for Nord-Norge og nasjonen, avslutter rektor Olsen.