Debatt ● Anna Handal Hellesnes

Ny statsråd må handle nå!

Antall studenter som velger å studere i utlandet går nedover. Den påtroppende statsråden har ansvaret — og vi har tiltakene klare, skriver ANSA.

De rundt rundt 20.000 norske studenter som tar deler av eller hele graden sin i utlandet tar med seg verdifull kompetanse hjem til Norge, skriver Anna Handal Hellesnes, president i ANSA.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Internasjonalisering har lenge vært fremsnakket. Gjennom både Stortingsmeldinger og strategier har de siste regjeringene fremmet internasjonalisering av høyere utdanning, både som viktig i seg selv og som viktig fundament for kvaliteten i norsk høyere utdanning. Kunnskapsnasjonen Norge utvikles ikke i et vakuum, men med dialog og internasjonalt samarbeid.

Dette har på ingen måte blitt reflektert i politikken som har blitt ført de siste to årene. Det er lenge siden en regjering har gjort det vanskeligere for vanlige folk å studere i utlandet. Listen over tiltak iverksatt for å lukke døren til utlandet er lang: Utvekslingsindikatoren er fjernet fra finansieringssystemet, stipendandelen til norske studenter i utlandet er redusert og prosjektmidler for internasjonalt samarbeid settes på pause. 

Samtidig som utenlandsstudentene sliter med å betale helt elementære utgifter som følge av svak norsk krone, feirer regjeringen en økning i studiestøtten som så vidt er over prisveksten det siste året.

På vegne av norske studenter i utlandet har jeg noen ønsker og tips til vår nye statsråd. Helt grunnleggende håper jeg Sandra Borch er genuint opptatt av studentene og lytter når vi sier ifra. Å investere i oss som er studenter er en av de aller viktigste investeringene Norge kan gjøre. 

Hvert år er det rundt 20.000 norske studenter som tar deler av eller hele graden sin i utlandet. De tar med seg verdifull kompetanse hjem til Norge, om dette er i form av at de har tatt utdanninger vi ikke har i Norge, eller merverdier som internasjonalt nettverk, språk- og kulturforståelse. Antallet studenter som velger å studere i utlandet går derimot nedover, som gjør at Norge mister verdifull kompetanse.

Her har Borch nå et særlig ansvar for å iverksette de tiltakene som vi vet monner. Tipset fra meg er å begynne med anmodningsvedtaket Senterpartiet stemte for våren 2020, om å sikre finansieringsmekanismer som sikrer lik tilgang til studier i utlandet for alle, uansett økonomisk bakgrunn. 

Vi i ANSA har tiltakene klare — øk stipendandelen på skolepengestøtten til 70 % for alle uavhengig av grad og øk studiestøtten til fattigdomsgrensen, slik den er definert av EU. På denne måten vil statsråden sikre at alle har lik tilgang til å velge studier i utlandet og faktisk kan fokusere på studiene når vi er studenter. Dette vil Norge tjene på.

Det siste punktet på vår ønskeliste er at statsråden fremsnakker og sikrer forståelse for kompetansen vi tar med oss hjem til Norge. Hvert år møter godt kvalifiserte kandidater unødvendig barrierer og et byråkrati som hindrer at de får benyttet kompetansen sin i det norske arbeidslivet. Den mest aktuelle saken er medisinstudentene i Danmark som må gjennomføre lik praksis to ganger. Stortinget har fattet vedtakene, og her må regjeringen følge opp. Som statsråd i Kunnskapsdepartementet har Borch det endelige ansvaret for godkjenningsordningene i Norge, og vi ser frem til at dette ligger høyt oppe i bunken av saker Borch tar fatt på når hun kommer til rette på sitt nye kontor.

Jeg ser frem til et samarbeid med Borch, tuftet på god dialog, samarbeid og interesse for studentenes situasjon. Jeg ser også frem til at Jonas Gahr Støre, som tidligere hovedstyremedlem i ANSA, nå følger opp at sin nye statsråd for forskning og høyere utdanning følger opp de vedtak, meldinger og strategier som ligger til grunn, og investerer i utenlandsstudentene.

Powered by Labrador CMS