Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
normerte studier
Oddveig (58) fantes ikke stresset som student. Nå er stress noe «alle» sliter med
Oddveig Storstad byttet hovedfag og fikk barn uten å kjenne på noe stress om fullføring på normert tid. 35 år seinere er stress og tempo noe som preger studiehverdagen for studentene. Hva skjedde?
Publisert
— Jeg ser hva studier på normert tid gjør med livene til studentene. Det lages veldig trange rammer for dem, der de må ta valg tidlig og følge en snorrett vei helt uten omveier og sideveier. Å velge feil, blir straffet av hele systemet — som om livet er slik. Nei, livet er ikke slik, sier professor Oddveig Storstad på NTNU.
I denne artikkelen er Oddveig et eksempel på hvordan det var å studere omkring 1990. Med ett enkelt ord kan vi kalle det bekymringsløst. Vi møter også Eda (19) og Astri (24), som er studenter i dag.
Professor emerita i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Ann Nilsen, har i flere prosjekter forsket på unges syn på framtida. Hun kan derfor si noe om forskjellene mellom den gang og nå. Og hva årsaken kan være til at studenter av i dag er mer stresset over å fullføre studiene, prestere og bygge CV.
CV og friår
Frekvensen av bestemte ord og begreper i media kan si noe om hvordan utdanningssystemet og samfunnet generelt har endret seg over noen tiår.
I den nylig publiserte artikkelen Strømlinjeforming av unges livsløp: Om betydningen av endringer i temporale mulighetsstrukturer, som bygger på hennes tidligere forskning, så Nilsen blant annet dette. Artikkelen står i Norsk sosiologisk tidsskrift.
Ved årtusenskiftet dukket for eksempel begrepet «hull i CV-en» opp ti ganger i media. Ti år seinere ble begrepet brukt over tusen ganger, viser søk i mediearkivet Atekst. Medias bruk av «friår» økte fra ti ganger til en topp på 2000 ganger.
I artikkelen sammenlikner Nilsen intervjuer med unge kvinner i 1995 og i 2015. De unge i 2015 opplevde et press for å gjøre alt i riktig rekkefølge, fullføre studier på normert tid og ikke ha hull i CV-en. Mange kjente seg presset på tid og på å ta de «riktige valgene» til «riktig tid».
— Utrolig mye mer stresset
— De var utrolig mye mer stresset i 2015. I 1995 var man mer avslappet for egen personlig framtid. Det er den største forskjellen. I artikkelen ser jeg på hvordan reformer og endringer har innvirket på hvordan unge tenker om framtida, sier sosiolog Nilsen — og tror presset ikke har blitt noe mindre i 2025.
— Hva gjør det med de unge at de har så lite rom for å rote, endre planer og prøve seg fram?
— Det er veldig uheldig. Man må prøve å skape flere veier og arenaer som unge mennesker kan prøve ut og utfolde seg på. Det må finnes noe mellom den smale «tidsstien» og «utenforskapet». Ser vi på de unge jeg intervjuet i 1995, var de mye mer avslappet.
På universitetet var det mulig å sette sammen sin egen cand.mag.-grad ved å velge enkeltfag underveis.
— Det var vanlig å endre kurs underveis etter hvert som de ble kjent med universitetslivet og fant ut hva de interesserte seg for, som kunne være noe annet enn da de startet.
Skiftet hovedfag, fikk barn
Det var nettopp dette som skjedde med Oddveig Storstad da hun var student. Også hun tok et friår etter videregående, men hun kan ikke huske at det ble omtalt som «friår». Den gangen var det ikke en selvfølge, som i dag, at alle skulle «på universitetet».
— Jeg ville arbeide ett år og var det vi da kalte for skolelei, noe det var aksept for. Nå har det å være skolelei blitt «kronisk» og heter skolevegring. Det var godt å få et år fri fra skole, men jeg var bestemt på å ta utdanning deretter, men jeg ante ikke hva.
Etter et halvår på et bakeriutsalg syntes Storstad at det å jobbe var fryktelig kjedelig. Hun begynte på ex.phil. og brukte semesteret til å skjønne hva det å studere handlet om.
Deretter gjøv hun løs på et grunnfag i sosiologi før hun startet på sosialøkonomi, som i dag heter samfunnsøkonomi. Etter at grunnfag og mellomfag var fullført, fortsatte hun på første semester med hovedfag samtidig som hun tok mellomfag i sosiologi.
— Jeg husker ikke hvorfor jeg gjorde det, men det var kanskje fordi jeg var i tvil om sosialøkonomi var det rette valget for meg.
Dette vårsemesteret søkte hun mer eller mindre målbevisst på ledige jobber, men fikk ingen av dem.
— Det tok jeg ikke så tungt. Ja, ja, da får jeg ta hovedfag, tenkte jeg.
Nå droppet imidlertid Storstad hovedfaget i sosialøkonomi og startet på hovedfag i sosiologi i stedet. Der var det også tall, som hun likte så godt. De brukte analyseprogram for store kvantitative datasett, og hun fikk brukt mye statistikk.
— Ble du stresset fordi du startet på sosialøkonomi og deretter hoppet over til sosiologi?
— Nei, ikke i det hele tatt. På hovedfaget i sosiologi fikk jeg også barn i 1991.
Storstad brukte to år på hovedfagsoppgaven, mens oppgaven var beregnet å ta ett år.
— Det var ikke uvanlig og ikke noe å stresse med. Jeg tenkte ikke over det.
— Lykkeligere uten master
Hun hadde ingen planer om å fortsette på doktorgrad, men det ballet på seg med stipend både her og der til hun til slutt fikk fast jobb på universitetet.
I dag er Storstad professor i sosiologi og har i likhet med Ann Nilsen interessert seg for unges livssituasjon. Hun forsker på unges syn på demokrati og medborgerskap og leder blant annet prosjektet «Hvordan forstå generasjon Z».
Professoren har derfor også et analytisk blikk på utviklinga over tid.
— Vi var mange færre studenter da jeg studerte. Jeg tok hovedfag før den såkalte kvalitetsreformen kom. Ja, jeg sier den såkalte. Nå er det mer fabrikk. Du skal bli ferdig med masteroppgaven, som er redusert til en forvokst semesteroppgave.
Jeg tok hovedfag før den såkalte kvalitetsreformen kom. Ja, jeg sier den såkalte. Nå er det mer fabrikk.
At unge er mer stresset i dag, forbauser henne ikke.
— Det er systemet og det rundt som stresser dem. De skal prestere overalt og helst velge riktig fra første studieår. Kan ikke samfunnet holde opp å presse dem slik? Det ordner seg. Jeg skjønner at de ikke kan få stipend fullt ut når de bruker lang tid på studiene, men det er også en økonomisk kostnad for samfunnet og den enkelte at studenter sitter igjen med en master som de ikke ønsket seg.
I tillegg peker Storstad på at for mange ikke forstår hva faget er. Selv har hun uteksaminert masterstudenter som har fått karakteren E.
— Vi har laget en forestilling hos dem om at de må ha universitetsutdanning, men det går an å leve lykkelige liv uten mastergrad. Kanskje hadde mange vært lykkeligere også?
Går på drømmestudiet
Eda Nikoliqi var ferdig med videregående i sommer. 19-åringen begynte rett på bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Å ta et friår var hun ikke interessert i.
— Jeg har alltid hatt lyst til å ta statsvitenskap, men jeg har venner som ikke har peiling på hva de skal gjøre og derfor tar et friår, sier hun.
Nikoliqi sier at hun bestandig har vært glad i å lære, så motivasjonen for å studere var sterk. Nå er hun i et standardløp med bachelor, som kanskje også fører til en master.
— Jeg opplever at det er både positivt og negativt å gå det normale løpet. Det negative er at det finnes de som ser ned på studenter som ikke fullfører det de har startet på. Tar de et alternativt løp og ikke får det til, så er det også feil. Det er en forventning om at man fullfører det man har startet.
— Opptatt av min CV
Selv er Nikoliqi positiv til at høyere utdanning er mer strømlinjeformet med et styrt bachelorløp på tre år og en styrt master på to år.
— Men ofte gleder folk seg til at det blir mindre kontroll og rammer når de er ferdig med videregående og skal studere. Hvis utdanning skal bli mer kontrollert, mister man nok flere på veien.
I tillegg til å studere er Eda leder av Studentparlamentet på Campus Drammen. Hun hadde mange verv på videregående også.
— Det å ta på seg verv og engasjere på siden av studiene er kanskje forventet av en som går på statsvitenskap. Jeg er veldig opptatt av CV-en min og å skaffe meg erfaring. Det vil være en fordel den dagen jeg søker på jobb, at jeg viser at jeg får til mye og at jeg var en aktiv student.
Vi er opptatt av at det å ta kloke valg nå, vil gjøre godt seinere. Det er derfor folk ikke tar det chill og hopper av studiene.
Nikoliqi er en målbevisst student. Hun har en drøm om å komme inn i politikken, bli statsråd i et departement, eller jobbe på en ambassade. Å bli praktikant i Utenriksdepartementet er noe hun har veldig lyst til.
— Vi er opptatt av at det å ta kloke valg nå, vil gjøre godt seinere. Det er derfor folk ikke tar det chill og hopper av studiene. Jo raskere vi blir ferdige, jo raskere får vi jobb.
Mange sideveier
Astri Elgethun har gjort mye etter videregående. 24-åringen har rukket å gå på folkehøgskole, gått ett år på Norsk Fotofagskole, ble dratt inn i studentfrivilligheten på Studentersamfundet i Trondheim og tok et årsstudium i kunsthistorie.
I 2023 ble hun valgt som leder i Samfundet, mens hun tok et årsstudium i pedagogikk. Deretter brukte hun de fagene hun hadde, til å bygge på med både en bachelor i pedagogikk og en i kunsthistorie. Nå er Elgethun i gang med en femårig masterutdanning på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
— Det blir to år uten studiestøtte, men heldigvis har jeg oppsparte penger. Men Oslo er en dyr by, så det blir trange år framover.
Elgethun er en engasjert student. Hun sier det var dette engasjementet som drev henne, ikke at verv tar seg bra ut på CV-en.
— Det er en del yngre som tenker på det, men det ble sagt mer høyt av voksne opp gjennom årene da jeg var leder av Samfundet. Jeg synes det er en halvkjip kommentar, det reduserer det året man har brukt og brenner for til kun noe som er gjort for å ha det på CV-en.
— Sykt mange stresser
Selv om 24-åringen kan minne om en student fra 1990-tallet som fulgte sine egne interesser, mener hun valgfriheten er mindre i dag. De integrerte masterprogrammene og profesjonsstudiene er veldig populære og er ganske fastsatt.
Med årene er hun blitt mer avslappet.
— Det er helt greit å ikke få til alt på første forsøk. Noen er mer stresset enn andre, det kommer an på bakgrunn og venner. Selv har jeg ikke bare hatt venner på min alder, men også eldre. Flere av oss har testet litt, vurdert litt og startet på nytt.
Engasjementet topper seg når vi kommer inn på Lånekassens siste innstramming, der stipendandelen blir lavere hvis studenter ikke fullfører på normert tid.
— Det er ikke det de trenger når vi ser hvor sykt mange folk som er stresset og har psykiske vansker. Da blir det enda en som ser på klokka og sier at man må kjappe seg. Da er det bedre å sørge for en bedre økonomi, slik at studenter ikke må jobbe så mye under studiene.
Veldig ensretting
I forskningsartikkelen beskriver Ann Nilsen hvordan bekymringen for frafall fra videregående har økt. Mulighetene for elevene ble snevret inn. Mens unge mennesker tidligere kunne begynne i Televerket og i Posten rett etter ungdomsskole og videregående, er det i dag færre slike muligheter.
Hull i CV-en blir også beskrevet som et stort problem som kan hindre folk å få jobb. Å bygge CV-en er også noe flere er tidligere opptatt av nå enn tidligere.
— Før var CV-en et tilbakeskuende dokument for å vise hva du har gjort. Nå skal man starte tidlig å tenke på å bygge den med ulike komponenter. De er mer instrumentelle enn før. Perspektivet er endret fra fortid til framtid. Å bygge CV-en er en måte å bygge framtida på, sier Nilsen.
Nilsen sier at friår et blitt et pauseår det er akseptert å ta i overgangen fra videregående til som regel høyere utdanning. Men hva friåret skal brukes til, tror hun også til en viss grad er preget av hva det er lurt å ha på CV-en. Dette kan åpne for mindre spontanitet og en mer instrumentell holdning.
Nilsen peker på at Reform 94, Reform 97 og Kvalitetsreformen bidro til strømlinjeforming av utdanningene i grunnskolen, videregående skole og i høyere utdanning. Med Kvalitetsreformen, som ble iverksatt fra 2003, ble dagens gradsstruktur (Bologna-prosessen) og normert studietid innført.
— Det som har skjedd i utdanningssystemet er en veldig ensretting og en ønsket strømlinjeforming av livsløpene. Alle begivenheter og overganger skal følge i en bestemt rekkefølge, sier Ann Nilsen.