LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
nobelprisene
Økonomiprisen deles på tre
Nobelprisen i økonomi hedrer forskere bak teorien om innovasjonsdrevet vekst.
Publisert
Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt tildeles Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2025. De tre økonomene får prisen «for å ha forklart innovasjonsdrevet økonomisk vekst».
Dette går fram av pressemelding fra Nobelfondet. Prisen ble offentliggjort mandag 13. oktober.
Halvparten av prisen går til Joel Mokyr, professor ved Northwestern University i USA og Tel Aviv University i Israel, for å ha identifisert forutsetningene for vedvarende vekst gjennom teknologisk framgang.
Den andre halvdelen deles mellom Philippe Aghion, tilknyttet College de France, INSEAD og London School of Economics, og Peter Howitt ved Brown University i USA. De to hedres for teorien om vedvarende vekst gjennom kreativ destruksjon.
— Prisvinnernes arbeid viser at økonomisk vekst ikke er noe vi kan ta for gitt. Vi må verne om mekanismene som ligger bak kreativ destruksjon, slik at vi ikke faller tilbake i stagnasjon, sier John Hassler, leder for komiteen for prisen i økonomisk vitenskap, i pressemeldingen.
Slik driver ny teknologi økonomisk vekst
Tre nordmenn har mottatt denne prisen, ifølge Wikipedia. Det er Ragnar Frisch i 1969, Trygve Haavelmo i 1989 og Finn E. Kydland i 2004. I 2024 var James Robinson en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi. Han er æresdoktor ved NTNU.
I pressemeldingen om de årets tre vinnere trekkes det fram at for første gang i historien har verden de siste to hundre årene opplevd vedvarende økonomisk vekst. Dette har løftet millioner ut av fattigdom og lagt grunnlaget for moderne velstand. Årets nobelprisvinnere i økonomi forklarer hvordan innovasjon og teknologisk utvikling er selve drivkraften bak denne veksten.
I pressemeldingen blir oppdagelsene til de tre økonomene forklart.
Joel Mokyr har brukt historiske kilder for å forstå hvorfor vedvarende vekst ble mulig etter den industrielle revolusjon. Han viser at for at innovasjon skal bygge på tidligere oppdagelser, må man ikke bare vite at noe fungerer — man må også forstå hvorfor.
Philippe Aghion og Peter Howitt har på sin side utviklet teorien om kreativ destruksjon, først formulert i en banebrytende artikkel i 1992.
Der viser de hvordan nye og bedre produkter erstatter gamle — en prosess som skaper vekst, men også tapere. Innovasjon er dermed både kreativ, fordi den bringer noe nytt, og destruktiv, fordi den gjør tidligere teknologi utdatert.
Nobeluken
Mandag i forrige uke ble det offentliggjort at Mary E. Brunkow (USA), Fred Ramsdell (USA) og Shimon Sakaguchi (Japan) får årets nobelpris i medisin.
De mottar prisen for sine oppdagelser om det som blir kalt perifer immuntoleranse. Det vil si sin forskning på hvordan immunsystemet unngår å angripe kroppens egne vev, en prosess som er avgjørende for å hindre autoimmune sykdommer.
Tirsdag ble nobelprisen i fysikk delt ut, til tre fysikere som har jobbet innen kvanteteknologi. Prisen gikk til er John Clarke, University of California, Michel H. Devort, Yale University og University of California og John M. Martinis, også University of California.
Litteraturprisen ble offentliggjøres torsdag, og gikk til den ungarske forfatteren Laszlo Krasznahorkai. Fredag ble fredsprisen offentliggjort og den gikk til María Corina Machado fra Venezuela.
Fire norske har mottatt litteraturprisen. Det er Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920), Sigrid Undset (1928) og Jon Fosse i 2023.
Fredsprisen er tidligere tildelt to norske, i 1921 Christian Lous Lange, deretter Fridtjof Nansen i 1922. Den norske nobelkomiteen har ifølge Dagsavisen fått 338 forslag til kandidater for årets fredspris.