Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Omtrent halvparten av den norske befolkningen bor rundt Oslofjorden og Skagerrak. I august 2023 skrev en gruppe forskere fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner rundt Oslofjorden at vi i Oslofjorden ser tegn til at økosystemet kollapser. 

Vi mener det er vår plikt å minne om dette, og samtidig peke på tiltakene vi mener er de mest formålstjenlige.

Debatt ● Ni forskere

Langsiktig forskning og modige tiltak må til om vi skal redde Oslo­fjorden

Forsvinningen av tang og tare og ålegress har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fjorden. Særlig siden disse er viktige habitater (livsmiljø), i form av oppvekstområder og som matfat, for en rekke fiskearter, inkludert torsk som er sterkt redusert i Oslofjorden. Flere typer torskefisk og andre bunnfisk er blitt sjeldne i Oslofjorden og Indre Skagerrak — og de individene som fiskes er små av størrelse og ofte i dårlig forfatning.

Lokalt fanget fisk har alltid vært viktig for matauke, særlig i krisetider. For noen hundre år siden var det 300 fiskere i indre Oslofjord. Et markant skille i fiskerihistorien er innføringen av bunntråling etter reke i Oslofjorden i årene fra 1890—1900. På 1980-tallet var det registrert flere enn 80 yrkesfiskere bare i Kragerø — tallet er nå redusert til seks. Fiskebestandene, antall fiskere og antall båter har alle minket i takt med teknologiutviklingen i fiskeriene innenfor og utenfor fjorden.

Siden 2019 har torsk vært fredet fra svenskegrensen til Agder, med unntak (dispensasjon) for yrkesfiskere, som fortsatt kan fiske (med garn og bunntrål) og selge torsk. Vi mener dette undergraver intensjonen om å gi torsk et meningsfullt og effektivt vern i fjorden.

For gjenoppbygging av torsk og/eller andre fiskearter som kan bidra med sin funksjon som toppredatorer i økosystemet peker beste tilgjengelige kunnskap på opprettelse av strengt vern i permanente nullfiskeområder som det mest effektive tiltaket. Økte bestander av toppredatorer vil kunne bidra til å gjenoppbygge robuste økosystemer og avhjelpe problemet med «gjengroing» (av kortlivede fintrådige alger, ofte kalt «lurv») av ålegras og andre habitater forårsaket av ubalanse i økosystemet.

Havforsking

Fiskarane sviktar forskarane

I Oslofjorden finnes det en fjordbestand av brisling, som i dag forvaltes som en del av bestandene i Nordsjøen. Brisling og småsild spiller en viktig rolle som «essensiell trofisk kobling» i næringsnettet: en kobling mellom primærproduksjonen til planteplankton via dyreplankton til fisk, som igjen spises av en rekke arter i økosystemet, inkludert sjøfugl og sel. På 1940, -50, og -60-tallet fantes det rundt Oslofjorden ca. 40 hermetikkfabrikker som la ned brisling på boks. Dagens bestandsstørrelse er trolig en brøkdel av hva den var i denne perioden — uten at vi kjenner til den nøyaktige bestandsstørrelsen (verken den gang eller nå). I lys av tilstanden til økosystemet i Oslofjorden mener vi det ville være klokt å vurdere om denne verdifulle økosystemkomponenten bør tilgodesees gjenoppbyggingen av økosystemet.

De dramatiske endringene i Oslofjorden og tilstøtende områder er alle knyttet til menneskelige aktiviteter som habitatødeleggelser (fra blant annet nedbygging i strandsonen), langvarig overfiske, utslipp fra avløp og avrenning fra landbruket. Effekten av alt dette forsterkes av de pågående klimaendringene. Faktorer som overgjødsling, formørking av kystvannet på grunn av økt mengde organisk materiale og partikler — kombinert med stigende havtemperatur — har bidratt til forstyrrelser i økosystemet, inkludert tap av tang, tare og ålegress, med tilhørende tap av biomangfold. 

Også fisk som sjøørret og laks, som vandrer mellom ferskvann og saltvann, påvirkes av endringene. Uten et omfattende frivillig dugnadsarbeid hadde situasjonen trolig vært enda dårligere for disse artene.

 Vi mener følgende tiltak bør videreføres/ forsterkes/ innføres:

• Etablering av bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak: trålforbud i indre Oslofjord, trålforbud i nasjonalparkene og deler av Ytre Oslofjord og Indre Skagerrak (30 % av arealer er Naturavtalens måltall).

• Etablering av et nettverk av nullfiskeområder i Oslofjorden og Indre Skagerrak, som inkluderer anadrom fisk, viktige historiske gyte- og oppvekstområder, og korridorer for gytevandringer.

• Etablere et nettverk av vernede habitater, som tang, tare og ålegress, som er viktige oppvekst- og beiteområder for ulike arter av fisk, i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Lage en plan for restaurering av ødelagte og tapte habitater, inkludert sukkertareskog, som er plassert på Miljødirektoratets redningsliste.

• Torsk bør totalfredes i alle typer fiskerier i fredningsområdet (svenskegrensen til Agder).

• Brislingens betydning for økosystemet i fjorden bør undersøkes. Bestandsråd og fiskekvote bør baseres på jevnlige fiskeriuavhengige undersøkelser i fjorden.

• Maksimumsmål bør innføres for fangst av viktige arter fisk, som storvokste og langlivete toppredatorer.

• Generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper slik at tapte fiskeredskaper ikke fortsetter å «spøkelsesfiske».

• Kveitefredningen i gytetiden må følges strengt opp og det bør innføres helårig fredning av kveite og andre dypvannsfisk i en betydelig del av Skagerrak.

• Registreringssystem for fiskere i sjøområder etter samme mønster som i fiske etter anadrom laksefisk og hummerfiske.

• Avrenning og næringsbelastning til bekker, elver og vassdrag må reduseres gjennom omfattende nedbørsfelttiltak som restaurering av kantsonevegetasjon, slik at bestander av lokal og anadrom ferskvannsfisk kan bygge seg opp.

• Krav om effektuering av tiltak på rensing av avløp og kloakk i kommunene i nedslagsfeltet til fjorden, hvor renseanlegg enda ikke er etablert.

Debatt ● Vigdis Vandvik og Inger Måren

Hva er problemet? Natur- og klimakrisen

Som vi fremhevet i vår Khrono-artikkel fra i fjor må slike modige forvaltningstiltak koples til et krafttak innen forskning opp mot disse havområdene og oppfølging av tiltakene. Det er mye vi fremdeles må vite for å gjøre forvaltningstiltakene mest mulig effektive med langsiktig effekt.

Innlegget er skrevet av:

Nils Chr. Stenseth (UiO)
Sissel Jentoft (UiO)
Thrond Oddvar Haugen (NMBU)
Trine Bekkby (NIVA)
Mats Walday (NIVA)
Paul Berg (NIVA)
Jonathan Colman (NMBU)
Kai Håkon Christensen (Meteorologisk institutt)
Dag O. Hessen (UiO)
Halvor Knutsen (HI/UiA)
Even Moland (HI/UiA)