økonomi

Omstilling på dagsordenen: — Vi må gjennom en vanskelig periode

Studietilbud kan bli lagt ned, kostnader skal kuttes og tjenester effektiviseres. Omstilling til ny økonomisk virkelighet var tema på en rekke styremøter denne uken.

Styret ved Universitetet i Stavanger fikk servert dystre økonomiske realiteter under torsdagens møte, men med en slags trøst om at det dreier seg om en overgang eller tilpasning til en ny økonomisk hverdag.
Publisert Oppdatert

— Vi må gjennom en vanskelig periode. Vi må justere aktiviteten vår ut i fra de rammene som vi har i dag, men forhåpentlig er perioden vi skal gjennom med innstramninger en overgang eller tilpasning, sa John William Viflot, som er direktør for virksomhetsstyring og utvikling ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Kostnadskutt, effektivisering og planer om nedlegging av studietilbud preget flere styremøter ved universiteter og høgskoler, blant dem UiS og OsloMet.

Ved Universitetet i Stavanger fikk styret en orientering om hvordan det går med det omfattende omstillingsprogrammet styret vedtok i mars.  Målet er å sikre økonomisk balanse i løpet av perioden 2023—2026 og videre framover, samt å sikre økonomisk handlingsrom til strategiske satsinger fra 2026. 

En del av omstillingsplanen er å tilpasse studieporteføljen til de økonomiske realitetene. Blant annet kan det bli snakk om å flytte studieplasser og finansiering mellom fakultetene og legge ned studier som ikke er økonomisk bærekraftige.

— Det foregår veldig mye omstilling på fakultetene nå, sa Viflot, som advarte styret om at de må være forberedt på å ta noen tøffe beslutninger om studieporteføljen framover.

Et av tiltakene som er satt i gang er at divisjonslederne skal kartlegge kostnadseffektiviserende tiltak og arbeidsoppgaver i egen divisjon.

Mye usikkerhet

Direktøren pekte på en betydelig økt usikkerhet framover, både knyttet til energikostnader og nytt finansieringssystem. Blant annet forslaget om at det er studieprogram som skal gi resultatbasert uttelling og ikke studiepoeng, som i dag. 

— Man bør i så fall differensiere mellom ulike typer studieprogrammer, om det er årsstudier eller hele grader, påpekte han.

Svikt i søkertall bekymrer

Søkertallene ved UiS viser nedgang både gjennom Samordna opptak og lokalt opptak. Antall som har studier ved UiS som førstevalg gjennom Samordna opptak har gått ned med 5,6 prosent i forhold til 2022.

Eksternt styremedlem Janne Johnsen viste til at mangelen på studenter er noe av det mest alvorlige.

— UiS må jobbe enda sterkere med  å bygge opp unike faglige profiler som gjør at studentene vil komme hit. Det er det aller viktigste nå.

Rektor Klaus Mohn sa at han er helt enig.

— Det er en del ting vi ikke har kontroll på, men å knive om en større andel av de som søker høyere utdanning, det skal vi gjøre. Det handler om attraktivitet og det skal vi jobbe med både internt og med regionen, sa han.

Skal vurdere studietilbudene

Også på OsloMet var kostnadskutt og tilpasning av aktiviteten til budsjett tema på styremøtet torsdag. Universitetet forbereder seg på trangere budsjetter framover, men rammen for 2024 ligger an til å bli tilnærmet lik 2023.

På kort sikt gjør fakultetene noen grep for å kutte kostnadene, blant annet midlertidig ansettelsesstopp i utvalgte miljøer, kutt i lokale strategimidler, reduserte driftsmidler og kutt i tiden til forskning og utvikling (FoU-tid).

På litt lengre sikt skal fakultetene blant annet gå gjennom studietilbudene sine for å se om studieplasser kan omprioriteres, og om undervisnings- og evalueringsformer kan effektiviseres. Et av tiltakene økonomidirektør Line Haugen trakk fram på møtet er en emnekalkulator som skal gi bedre innsikt i hva emner og studieprogrammer faktisk koster.

Reagerte på kutt

Styremedlem Einar Braathen reagerte på det han kalte et ensidig fokus på fakultetene når det skal spares penger.

— Det er ganske kraftige ting som foreslås og jeg stiller meg veldig undrende til flere av disse tiltakene. Kutt må oppfattes som fornuftige og legitime nedover i organisasjonen, og det kan jo hende at ansatte kan foreslå alternative og smartere tiltak, sa han.

Rektor Christen Krogh tilbakeviste at det kun er fakultetene som skal spare penger og viste blant annet til at administrative tjenester også skal effektiviseres gjennom en ny teknisk plattform som skal gi økt kvalitet og effektivitet i tjenestene.

Powered by Labrador CMS