Kunsthøgskolen i Oslo
Underskuddet økte med 200 prosent på tre dager
7. februar vedtok styret ved Kunsthøgskolen i Oslo et budsjett. Da regnskapet var klart tre dager senere hadde underskuddet økt fra 7 til 21,4 millioner kroner.
Ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har økonomien vært krevende i lang tid.
Høye energikostnader og økt husleie gjorde at prognosene i 2022 viste flere titalls millioner i minus dersom høgskolen ikke tok grep.
Den uoversiktlige situasjonen gjorde at budsjettet for 2023 ikke ble vedtatt før på styremøtet 7. februar 2023.
Nå har det kommet fram nye detaljer om februar-møtet.
I budsjettet styret vedtok var det estimert at høgskolen hadde et underskudd på 7 millioner kroner fra 2022 som måtte dekkes inn på årets budsjett.
Tre dager, 10. februar, var årsregnskapet klart. Da hadde underskuddet for 2022 økt til 21,4 millioner kroner. Det viser dokumenter lagt fram til tirsdagens styremøte ved kunsthøgskolen.
Byttet direktør
Fungerende KHiO-direktør Ketil Akerø forklarer at resultatet for 2022 ikke var klart da styret behandlet budsjettet i februar.
— Hvordan kan det ha seg at summen blir så høyere på tre dager?
— Det pågikk mange prosesser ved kunsthøgskolen på den tiden, blant annet et bytte av direktør. Man kan si at dette burde man ha visst, men en forklaring kan være at det forsvant noen viktige opplysninger i overgangen fra en direktør til en annen, sier Akerø.
Anders Hamre, hovedtillitsvalgt i NTL ved kunsthøgskolen, har i lang tid vært kritisk til den økonomiske styringen ved KHiO.
I et IDF-møte (idé, drøfting og forhandlingsmøte) mellom fagorganisasjonene og ledelsen i juni tok Hamre opp avviket mellom budsjettet som ble vedtatt i februar og årsregnskapet.
Han uttrykte i møtet at det fremstår som at administrasjonen ikke har den nødvendige oversikten over økonomien.
Møter med KD
Gjennom våren har KHiO hatt flere møter med Kunnskapsdepartementet (KD) om den økonomiske situasjonen. Det viser både styrepapirene og dokumenter Khrono har bedt om innsyn i.
I budsjettet som ble vedtatt i februar var det lagt opp til å gå 16,6 millioner kroner i underskudd i 2023. Dette var mulig fordi kunsthøgskolen hadde en reservepott å ta av.
Da årsregnskapet var klart og viste et betydelig større underskudd for 2022 enn det som var antatt, måtte kunsthøgskolen bruke av disse midlene for å dekke underskuddet. Alt de satt igjen med 125.000 kroner.
Det betød også at budsjettet de hadde vedtatt for 2023 var i strid med virksomhets- og økonomiinstruksen til departementet. Det slår KD fast i et brev til kunsthøgskolen 3. mai.
Beskjeden var derfor klar: Dere må ha et budsjett som er i balanse innen 15. juni.
— Svært alvorlig
Tirsdag 13. juni behandler styret et revidert budsjett for 2023.
Siden møtene med departementet har revidert statsbudsjett blitt lagt fram. Her sikres KHiO en tilleggsbevilgning på 8,2 mill. kroner for den ekstraordinære pris- og lønnsinflasjonen.
Kompensasjonen er likevel ikke nok til å få budsjettet til KHiO i balanse, og ledelsen har presentert et forslag som kutter driftsbudsjettet med 4,3 millioner kroner på tvers av samtlige avdelinger. I tillegg foreslås det å kutte 6 millioner kroner i energikostnader.
— Det er krevende. Departementet krever at vi leverer et budsjett i balanse, og forslaget vi legger fram nå er en innskrenking av alle avdelinger og seksjoner. At vakante stillinger ikke blir fylt er én ting, men det vil også påvirke reisevirksomheten og sosiale aktiviteter. Det betyr merarbeid for de ansatte, sier Akerø.
Tillitsvalgt Hamre betegner den økonomiske situasjonen som svært alvorlig.
— Det er lagt opp til et budsjett i balanse der vi ikke har en reservepott. Det krever budsjettdisiplin, der en ikke har mulighet til budsjettoverskridelse.
Alle budsjettene er skrellet ned til beinet, sier Hamre.
— Det får konsekvenser for studenter og for driften av høgskolen. På kort sikt er voldsomme tiltak mulig å leve med, men det vil tære på ansatte og studenter på lang sikt, sier Hamre.
Noen tusen igjen på konto
Direktør Akerø opplyser at KHiO for øyeblikket har 121.000 kroner i sin reservepott.
— Hvordan er det å drifte en høgskole som ikke har en reserve å ta av?
— Det er utfordrende, men det er såpass mange engasjert krefter i organisasjonen, som på alle områder er med på å få dette til.
— Vil det bli snakk om oppsigelser?
— Jeg vet at Norges musikkhøgskole snakker om det, men Kunsthøgskolen har ikke planer om oppsigelser på nåværende tidspunkt. Kunsthøgskolen kan i første omgang bruke det handlingsrommet vi har gjennom naturlig avgang og gjennom reduksjon i bruk av midlertidige tilsettingsforhold, sier Akerø.
I samme styremøte skal rapporten til en arbeidsgruppe som har sett på den økonomiske fremtiden for høgskolen presenteres. Her legger det fram en rekke forslag til grep som skal styrke økonomien og få den vekk fra de røde tallene.
— Dette er ikke en jobb som er ferdig. Vi må rigge skolen for nye økonomiske tider. Alle universiteter og høgskoler merker at det er andre økonomiske tider. Der ser vi også, sier Akerø.
Nyeste artikler
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Klar for et kvantesprang?
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord