mattekrav

Partikrangel om mattekrav

Høyres Kari Anne Jønnes mener Senterpartiet bruker feilinformasjon når de vil fjerne mattekrav for sykepleiestudenter.

Kari-Anne Jønnes sitter i Utdannings- og forskningskomiteen. Hun er ikke fornøyd med forslaget om å fjerne karakterkrav for sykepleiestudenter, og ikke minst senterpartiets argumentasjon for dette.
Publisert Oppdatert

Lisa Marie Ness Klungland er stortingsrepresentant for Senterpartiet og helsepolitisk talsperson. Hun ønsker å ta bort karakterkravene for sykepleierutdanning som ble innført i 2019.

Fra opptaket i 2019 måtte man ha 3 i norsk og matematikk for å kunne komme inn på utdanningen. Høyre reagerer sterkt på forslaget om å ta bort karakterkrav, men også på argumentasjonen som blir brukt.

Fakta

Karakterkrav

For å komme inn på sykepleierutdanningene i Norge må du ha 3 i både matematikk og norsk. Kravene ble innført i 2019.

For å komme inn på grunnskoleutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn må du ha:

  • Enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk . 
  • Eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

— Senterpartiets stortingsrepresentant sa i NRKs Helgemorgen at det på sykepleierstudiet er krav om at alle må gjennomføre test i medikamentberegning uten feil. Det er direkte feil, og det vet også representanten Næss Klungland, sier Kari-Anne Jønnes til Khrono.

Kravet rundt medikamentberegning fjernet

Jønnes legger til at dette kravet er endret i ny rammeplan for sykepleierutdanningen, og institusjonene nå selv kan velge hvordan de vil teste kunnskapen på medikamentberegning og legemiddelhåndtering. 

— I dag tester Høgskolen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og NTNU kunnskapen til sykepleierstudentene på en annen måte. Dersom Senterpartiet får det som de vil, vil kravet til å komme inn på sykepleierutdanningen fjernes, samtidig som man på enkelte høyere utdanningsinstitusjoner kan fullføre uten å ha levert feilfri test i medikamentberegning, sier Jønnes.

Lisa Marie Næss Klungland svarer slik om det som ble sagt i NRKs Helgemorgen-sending:

— Når det gjeld sitatet bør nok korrekt være at det kan være et krav om 100 prosent riktige svar på medikamentregning. Jeg vet at det er forskjellige måter å legge opp studieløpet på. Da jeg studerte på Universitetet i Stavanger, var det slik at vi måtte ha 100 prosent riktige svar. Det viktigste er likevel at lærestedet er trygg på at studentene har kompetanse i det de skal ha kompetanse i, når de er ferdig utdannet, skriver Klungland til Khrono.

Minner om mye stryk og feil

Jønnes mener at det i denne sammenheng er verdt å minne om at i 2013 strøk 6 av 10 studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus på prøven i medikamentberegning. Hun trekker også fram tall som viser at det gjøres mange feil i helsevesenet, nettopp i medikamentberegning.

— Dette er feil som har hatt eller som kunne ha hatt alvorlige konsekvenser for pasientens liv og helse. Jeg frykter at signalene fra Senterpartiet kan bety at vi i andre enden vil oppleve flere tilfeller av feilmedisinering på grunn av at vi fjerner karakterkravet til sykepleierutdanningen, og at mange kandidater heller ikke har gjennomført test i medikamentberegningen uten feil. Det er svært alvorlig, sier Jønnes.

— Kravet må opprettholdes

Jønnes minner om at det ikke er første gang Støre-regjeringen foreslår å senke kravene til en utdanning. Etter Støre-regjeringen overtok i 2021 har de senket kravet for å komme inn på lærerutdanningen og nå står sykepleierutdanningen for tur. 

— Vi mener det er viktig å opprettholde kravet. Det handler om studentenes forutsetninger for å gjennomføre studiet, og det handler ikke minst om statusen for sykepleierutdanningen. Regjeringen gjør ikke kunnskapsbaserte valg når statsråden og stortingsrepresentant Næss Klungeland sender ut slike signaler som de nå gjør.

Reagerer på Høyre-kritikk

Klungland på sin side reagerer på kritikken fra Høyre og mener partiet viser en enorm mistillit mot universiteter og høgskoler. 

— Skal en følge Høyre sin argumentasjon, betyr det at ingen kan være sikre på at ferdig utdannede folk faktisk har kompetansen de trenger. Vi jobber for at folk skal kunne lære heele livet, og gjennom livet endrer folk seg. Det vil derfor etter hvert være lite relevant hvilke karakterer folk hadde på videregående skole, Sier klungalnd og legger til: 

— Vi trenger flere sykepleiere. Å frata folk mulighet eller forsinke folk som vil utdanne seg, forsterker problemene for Norge. Derfor mener jeg at karakterkravene bør fjernes.

Endringslogg

14.mars 2024 kl. 11.00 Oppdatert med flere kommentarer fra Klungland.

Powered by Labrador CMS