Professor presset ut etter trans­uttalelser. Nå har britiske universiteter fått en ny lov

London (Khrono): 1. august trådte nye regler for ytringsfrihet for høyere utdanning, Higher Education Freedom of Speech Act, i kraft i Storbritannia. 

De nye reglene er både kontroversielle og politiserte. Mange universiteter har vært kritiske og argumentert med at det er uklart hva som forventes av dem for å holde seg innenfor reglene.

— De konservative har ønsket seg en politisk boksepute. Det er det samme vi ser i USA, der akademikere blir fremstilt som woke og for radikale, sier professor Glen O'Hara til Khrono.

Han er professor i moderne historie ved Oxford Brookes Universitetet, med den britiske regjeringens økonomiske og sosiale politikk som spesialfelt.

O'Hara mener de nye ytringsfrihetsreglene først og fremst er politisk motiverte, og påpeker at det var langt mer utbredt å være radikal blant universitetsansatte på 60- og 70-tallet.

— Nå er akademikere mer opptatt av å bevare jobben. Jeg vil hevde at akademia er både konservativt og konformt. Det er et tilpasningspress, sier han. 

Eksplosiv transdebatt

En del av bakteppet for den nye loven er kontroversen rundt håndteringen av hetsen fra transaktivister ved Universitet i Sussex og universitetets interne regelverk knyttet til rettigheter for transpersoner.

Det hele begynte da filosofiprofessor Kathleen Stock ytret seg kritisk til deler av kjønnsidentitetspolitikken og transbevegelsen. Stock ga blant annet ut en bok der hun stiller spørsmål ved  det hun mener er en fremstilling av kjønnsidentitet som mer sosialt betydningsfullt enn biologisk kjønn. 

Stock ble i 2021 styremedlem i den trans-kritiske organisasjonen LGB Alliance, som har fått kritikk for å være ekskluderende og hatefull overfor transpersoner, skriver The Guardian og The Independent. 

Studentaktivister reagerte kraftig på uttalelsene hennes og startet en kampanje for å få henne fjernet fra stillingen. Stock mener synspunktene hennes er blitt fullstendig feiltolket og at hun feilaktig er blitt fremstilt som fordomsfull og transfobisk.

Professoren opplevde at universitetet ikke støttet henne i å ytre sin mening, og i 2001 sa hun opp.

Khrono har forsøkt å komme i kontakt med Kathleen Stock, men uten å lykkes. Til BBC har hun beskrevet protestene mot henne som «et forferdelig angstmareritt» og at hun opplevde «å få ryktet sitt ødelagt av kolleger» ved universitetet.

— Sussex-professoren opplevde massiv kritikk. Saken førte til mye verbale angrep på begge sider i debatten. Den er brukt politisk for å fremme en forestilling av universitetene som steder uten kontroll, sier Glen O'Hara.

Rekordbot

Saken endte med at Universitetet i Sussex fikk en bot på 585.000 pund (7,9 millioner kroner), den største boten som noen gang er gitt til en høyere utdanningsinstitusjon i Storbritannia, ifølge The Guardian. 

Office for Students, som fører tilsyn med universiteter og høgskoler i Storbritannia, slo fast at universitetet ikke hadde ivaretatt den akademiske friheten og ytringsfriheten. Tilsynsorganet reagerte spesielt på universitetets regelverk knyttet til transpersoner, som det mener førte til selvsensur på campus. 

Universitetet har anket avgjørelsen.

Forskere advarer mot at boten har ført til et mer fientlig klima for akademikere med transbakgrunn og at flere føler seg presset ut av akademia, ifølge Times Higher Education.

Et politisk spørsmål 

Nå har den britiske regjeringen bestemt at ytringsfriheten ved universitetene trenger sterkere regulering. 

Arbeidet med de nye reglene startet under den forrige konservative regjeringen, før Donald Trump ble president i USA og begynte å slå ned på alt som smakte av woke i amerikansk akademia. Den ble deretter noe modifisert og altså innført i august av dagens Labour-regjering.

Hadde høyere utdanningsinstitusjoner i Storbritannia manglende ytringsfrihet og behov for disse reglene trådte i kraft? 

Flere med tilknytning til britisk akademia som Khrono har snakket med, sier det samme: Dette er først og fremst et politisk spørsmål. 

Mistanken kan imidlertid være nok i seg selv: Dersom folk tror problemet finnes, så har du et problem.

— Det generelle bildet er at det har vært ytringsfrihet på universitetene i Storbritannia. Selv har jeg mange kontroversielle synspunkter, men jeg har aldri opplevd press fra min arbeidsgiver, sier Glen O'Hara til Khrono. 

Budsjett i Storbritannia

15.000 stillinger kuttet ved britiske universiteter i år

Balanseøvelse

Utfordringen fremover blir å finne ut hvordan loven skal balanseres opp mot regler om likestilling og trakassering. 

— I Storbritannia har vi allerede sterke lover mot hatefulle ytringer og lover mot diskriminering, sier O'Hara. 

Det er få konkrete eksempler på hvordan den nye loven påvirker universitetene, men et eksempel er at universiteter er presset til å trekke stillingsannonser der det er nevnt at søkeren må slutte seg til universitetets prinsipper for mangfold, skriver Times Higher Education.

Sussex-saken har ført til at mange universiteter frykter lignende bøter. 

— Det er helt nødvendig at universiteter forsvarer ytringsfrihet og akademisk frihet. Men denne avgjørelsen vekker bekymring om hvordan universiteter kan sikre dette opp mot andre juridiske forpliktelser, som å forhindre trakassering og hatprat, sa øverste leder for Universities UK, som tilsvarer Universitets- og høgskolerådet i Norge, til The Guardian da boten ble kjent i vår.

Office for Students (OfS) har sagt at det kan komme flere og høyere bøter i fremtiden for å sikre akademisk frihet og ytringsfrihet.

— Universitetene bør se på sine regelverk og tenke nøye gjennom hva de trenger å gjøre for å overholde loven og etterleve krav, sier leder for ytringsfrihet og akademisk frihet i OfS, Arif Ahmed, til The Guardian.

Det er allerede i ferd med å skje. Nylig gikk den transkritiske sosiologen Alice Sullivan til søksmål mot Bristol universitet, som hun mener ikke gjorde nok for å beskytte henne mot pro-transaktivister da hun holdt en gjesteforelesning, ifølge Times Higher Education.

Sussex-boten kan få utilsiktede følger.

— OfS-rapporten om Sussex og den uproporsjonale boten er et slag mot ytringsfriheten innen høyere utdanning, istedenfor et slag for å styrke den, argumenterer University College London-professor emeritus Peter Scott i Higher Policy institute.

Det er fortsatt ikke klart hvilke konsekvenser den nye loven vil få, sa president for fagforeningen University and College Union (UCU), Maria Chondrogianni, da Khrono møtte henne i London i november.

— Universitetene jobber med å gå gjennom og oppdatere sine regelverk både når det gjelder ytringsfrihet og andre lovverk. Det er ennå for tidlig å si om dette vil ha noen innvirkning på undervisning og pensums, understreket hun.

Chondrogianni mener Sussex-saken viser at OfS kommer til å håndheve den nye loven.

— Det er en utfordring hvordan loven skal balanseres opp mot andre lovkrav og rettigheter. Et annet problem er at loven ikke løser kjerneproblemet som bidrar til å underminere akademisk frihet i Storbritannia som er jobbusikkerhet, som gjør at ansatte ikke tør ytre seg kritisk i frykt for å miste jobben.

Kan føre til mindre ytringsfrihet

Glen O'Hara synes ikke en ny lov er den rette veien å gå for å sikre mer ytringsfrihet ved universitetene.

— Dette er å gi for mye makt til Office for Students, et kontrollorgan som ikke er spesielt godt ansett i britisk akademia.

Han mener ytringsfrihetsreglene ironisk nok kan føre til mindre ytringsfrihet. Lovteksten sier at universitetene så langt det går skal tilrettelegge for ytringsfrihet og at det skal være innenfor hva som er praktisk mulig å få til. 

Dette er imidlertid ikke nærmere definert, og det betyr at hvert tilfelle må vurderes fra gang til gang. Dette skaper mye usikkerhet.

— Universitetene kan komme til å bli mer forsiktige med hvem de lar komme til orde. Dette kan føre til en nedkjølende effekt i seg selv. Det vil muligens bli færre ytringer og mer kontroverser, ettersom universitetene blir ansvarlige for å sikre at den som ytrer seg, ikke føler seg trakassert, forklarer han. 

Samtidig påpeker O'Hara at de aller fleste debatter på et universitet ikke får noen som helst oppmerksomhet i pressen eller utenfor universitetet. Disse vil trolig fortsette som før.

— Vi elsker en god diskusjon i Storbritannia. Det er universitetenes rolle å snakke om det som er vanskelig i samfunnet, men nå er det vanskeligere å vite hvor grensene går. 

Noen aktører vil også håpe på å bli boikottet som talere, spår han.

— Ved å bli frontet som dem som ble frosset ute, vil de få mer oppmerksomhet.

israel-boikott

USA-boikott havner på utenriks­ministerens bord