USA-boikott havner på utenriks­ministerens bord

Etter å ha lest Khrono mandag morgen om delstaten Floridas boikott av flere norske studiesteder, kastet stortingsrepresentant Joel Ystebø seg over tastaturet og oversendte utenriksminister Espen Barth Eide et skriftlig spørsmål:

«Hva tenker utenriksministeren om konsekvensene vi nå ser av norsk boikott-politikk?»

Universitetet i Oslo

Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser

— Forståelig reaksjon

Krf-eren sitter i utdannings- og forskningskomiteen og er kanskje ikke uventet motstander av enhver Israel-boikott.

— Jeg er urolig for konsekvensene av den ensidige, norske fordømmelsen og demoniseringen av Israel. Den er der i regjeringens politikk, i budsjettforhandlinger, men også hos en del utdanningsinstitusjoner som velger å boikotte og sanksjonere Israel. Da får vi denne type konsekvenser, som jeg frykter veldig sterkt.

— Og du frykter det fordi …?

— Er noe vi trenger mer av, så er det jo disse forbindelsen. Enten det er utveksling, samarbeid eller dialog. Konsekvensen vi ser av norsk Midtøsten-politikk er ganske urovekkende, og jeg mener det er en forståelig reaksjon vi ser fra Florida.

styremøte UiO

UiO-styret holdt Israel-diskusjon hemmelig

— Antisemittiske trekk

— Er du enig med Torkel Brekke og håper at flere norske universiteter som protesterer mot Israel blir boikottet av staten Florida, og andre?

— Jeg håper ikke på noen boikott mellom Norge og USA. Men jeg forstår veldig godt at han sier dette. Norge fører en høyst kritikkverdig Israel-politikk – og det gjelder både fra regjeringens side, men også hos en rekke norske universiteter og høgskoler.

Ystebø sier han ønsker at Norge skal ha dialog og gode relasjoner med andre land. Men fordi Norge fører en veldig ubalansert politikk i møte med Israel, er en Florida-boikott en naturlig konsekvens.

— Det er selvfølgelig innenfor ytringsfriheten å kritisere Israel, også fra utdanningsinstitusjoner. Men jeg synes at den internasjonale boikottbevegelsen viser en del antisemittiske trekk, som går helt ned på enkeltaktører, enten det er akademikere og andre, som boikotter, avslutter utvekslingsprogram og samarbeid.

Universitetet i Oslo

Aksjonerte med e-poster og fikk utsatt Israel-vedtak

Forholdet til USA

Hvis det er noe som er utrolig viktig i den tiden vi er i nå, så er det både gode forbindelser mellom Norge og Israel, for å kunne bidra til gode fredsløsninger i Midtøsten, mener Ystebø.

— Dette innebærer også et godt forhold mellom Norge og USA, i den vanskelige sikkerhetspolitiske tiden vi er inne i. Og da er også akademia og utdanningsinstitusjoner en del av det bildet.

— Men et godt forhold til USA betyr vel bare i hvilken grad man klarer å degge med Donald Trump?

— I mange tilfeller er det sikkert det. Men det er ikke det vi snakker om her. Her handler det om at Norge gjør en urett mot Israel, og det reagerer Florida på. Da synes jeg at vi heller bør gå i oss selv og tenke på hvordan det er vi har håndtert de virkemidlene vi har tatt i bruk, i stedet for at vi skal omtale det som at USA er skyld i den praksis vi nå ser, sier Joel Ystebø.

FINALIST årets namn i akademia

BI-professoren vil ikkje vere ein taus tilskodar

— Ikke logisk holdbart

Hege Hermansen, professor ved OsloMet er en sentral initiativtaker til et opprop om akademisk boikott av Israel. I fjor var hun en av finalistene i kampen om tittelen Årets navn i akademia 2024.

— Hva tenker du om at delstaten Florida nå har utstedt en boikott mot norske studiesteder?

— Jeg tenker at delstaten Florida må få gjøre det de vil. Norske studiesteder forholder seg til den norske forskningsetikkloven og folkemordkonvensjonen, ikke politiske føringer fra Florida. At Florida vil boikotte universiteter som avstår fra samarbeid med institusjoner som medvirker til folkemord, får stå for deres regning. 

Til Torkel Brekkes utspill er hun kjølig distansert. 

— Torkel Brekke setter likhetstegn mellom antisionisme og antisemittisme, som selvsagt ikke er logisk holdbart. Forøvrig er forskningsetikken universell. For eksempel har Universitetet i Amsterdam nylig avsluttet forbindelser med universiteter i Ungarn, Kina og Israel på forskningsetisk grunnlag. Den avgjørelsen handler selvsagt ikke om rasisme, men om å ivareta akademias forskningsetiske forpliktelser, sier Hege Hermansen.

Uenig med Brekke

Professor Torkel Brekke ved MF Vitenskapelig høyskole uttalte i et intervju med Khrono at han håper flere amerikanske stater følger opp, og boikotter norske studiesteder som har boikottet Israel.

MFs rektor Sturla Stålsett sier Brekke står står fritt som fagperson til å uttale seg med et universitetspolitisk og strategisk synspunkt. 

— Men MFs egen posisjon i dette er det MFs ledelse som uttaler seg om.

— Er du enig i hans ytringer? 

— Jeg mener at det ikke er riktig å be tredje part om å boikotte andre part. Jeg ser ikke at det ligger innenfor vårt mandat eller at det er noe vi vil gjøre. 

Stålsett mener at det må være opp til hver institusjon å gjennomgå sine samarbeidsrelasjoner, ut fra forskningsetiske og faglige vurderinger.

— Det må være opp til hver enkelt institusjon å vurdere samarbeidsrelasjoner ut fra faglige og etiske kriterier. 

— Er det antisionisme å drive boikott mot Israel, som Brekke sier? 

— Jeg mener ikke det. Nå har Brekke faglig funderte meninger om hva som er antisemitisme og antisionisme. Men de er også kontroversielle og mange er uenige i dem. 

— Har du forståelse for det han sier? 

— Nei. Jeg forstår jo hva han sier, og dette har jeg også uttrykt tidligere overfor Torkel Brekke: vi er uenige i dette spørsmålet. Samtidig er det også helt skvært å være uenige både om strategi og politikk og faglig innhold. 

— Har dere ved MF noen forbindelser med israelske studiesteder? 

— Hvis vi har samarbeid eller deltakelse i sammenhenger som etter vår vurdering bidrar til brudd på folkeretten, må vi revurdere den type samarbeidsforhold eller engasjement. Men det har vi ikke per i dag. Dette gjelder ikke bare Midtøsten, men i alle relasjoner, som en del av vår etiske forpliktelse, sier Sturla Stålsett.

Debatt ● Hege Hermansen

UiO må slutte med strutsepolitikk