Resultatbonus spises opp av kutt for universiteter og høgskoler

Både studenter og deres universiteter og høgskoler har vært flinke i starten av pandemien. Dette medførte ifølge forslag til statsbudsjett framlagt i oktober at universiteter og høgskoler skal ha over en halv milliard mer i uttelling i det som heter åpen ramme.

statsbudsjett

Øker ikke studiestøtten og kutter i konsulentbruk

Forslaget til statsbudsjett for universiteter og høgskoler fra den nye regjeringen innebærer en reduksjon i totalrammen til universiteter og høgskoler, kapittel 260 på Kunnskapsdepartementets budsjett på 40,3 millioner kroner.

I statsbudsjettet ellers er det lagt til grunn en prisvekst på 2,4 prosent. Hvis man legger denne til grunn innebærer budsjettforslaget en reell reduksjon på rundt 270 millioner kroner til universiteter og høgskoler. Og hvis vi på toppen av det legger til det de skulle hatt i meruttelling for åpen ramme, 509 millioner kroner, ja da taper universiteter og høgskoler rundt 780 millioner kroner med det budsjettforslaget som nå foreligger.

Det som skulle være en belønning og en gulrot for universiteter og høgskoler spises med andre ord opp av andre kutt, eller omfordeling på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Også andre kutt

Nå gjenstår det å se hvilke av partiene på Stortinget som kommer til å støtte tilleggsmerknadene til budsjett som regjeringen nå har lagt fram.

Statsbudsjettet

«Bremsene på for sektor som skal drive Norge fremover»

I tillegg til kuttet over kapittel 260, er det også kutt over andre kapitler i statsbudsjettet som i høyeste grad angår universiteter og høgskoler.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) beregnet de rene budsjettkuttene til hele kunnskapssektoren, uavhengig av prisvekst i budsjettforslaget fra den gamle regjeringen til å være 300 millioner kroner.

I tillegg mener UHR at det kommer det budsjettkutt på over 100 millioner fra den nye regjeringen, her er kutt på 20 millioner til samskipnader, 5 millioner til Nokut og 10 millioner til HK-dir inkludert, blant annet inkludert, i tillegg til kutt i poster for internasjonalisering og digitalisering.

universiteter og høgskoler

Flittige pandemi-studenter gir en halv milliard ekstra

— Avhenger av budsjettbehandlingen

Khrono har spurt departementet:

— Har departementet sett på de budsjettmessige konsekvenser av stor studiepoengproduksjon i koronaåret 2020/2021? Dette er jo en åpen ramme, får Kunnskapsdepartementet mer penger fra statskassen for å finansiere denne økningen? Eller må dere ta det inn på andre områder? I så fall hvor?

Som svar opplyser Kunnskapsdepartementet:

— Resultatbasert uttelling er en del av den samlede bevilgningen til institusjonene. Størrelsen på bevilgningen avhenger av regjeringens og Stortingets budsjettbehandling. Betegnelsen «åpen ramme» innebærer ikke at det finansieres automatisk fra statskassen på siden av statsbudsjettet. I hvilken grad en positiv resultatbasert uttelling dekkes inn gjennom økte bevilgninger, eller omdisponeringer innenfor Kunnskapsdepartementets ramme, vil avhenge av behandlingen av det enkelte budsjett, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono.

— Må gi reell uttelling

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Han trekker fram at han er kjent med at Finansdepartementet ikke er spesielt glad i budsjettregler som innebærer en åpen ramme.

— Vi var derfor veldig glade for at vi fikk flyttet doktorgradsuttellingen fra lukket til åpen ramme, forteller Olsen.

Prestasjoner knyttet til leveranse av ferdige doktorgradskandidater lå tidligere i den lukkede forskningsrammen. Her konkurrere universiteter og høgskoler om å være best, og «spiser» av hverandres prestasjoner. Innenfor åpen ramme skal man få uttelling, uavhengig av hva de andre leverer.

— At det er en åpen ramme betyr jo at det skal være et insitament for institusjonene til å prestere bedre på de områdene som ligger i ordningen, men da må også en god innsats premieres, sier Olsen, og legger til:

— Hvis det er slik at innsatsen spises opp av kutt på andre områder, så mister jo ordningen sin hensikt. Selve fundamentet for at det skal fungere er jo at ordningen gir uttelling.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder (UiA) understreker i en kommentar til Khrono at UiA lenge har vært en forkjemper for åpen ramme.

— Denne sikrer at sektorens inntekter reguleres av antall studenter og gjennomførte studier, og dermed fungerer som en motivasjon for sektoren for å få igjennom flere studenter. Dette støtter også opp om universitetenes og høgskolenes autonomi, i og med at det ikke er øremerkede midler. Det er klart at dette over tid gjør kanskje at andre tiltak må nedprioriteres av regjeringen, men det har likevel vært en viktig styrking av virksomhetenes forutsigbarhet og autonomi, understreker Smith-Tønnessen.

— Blir viktig framover

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. NTNU er den institusjonen i kroner og øre som har størst uttelling innenfor produksjon av studiepoeng og åpen ramme i budsjettet for 2022, med over 110 millioner, eller 20 prosent av det totale resulatet til alle universiteter og høgskoler.

— Hva tenker dere når resultatbonusen må betales med kutt på andre felt?

— Vi har forståelse for at Regjeringen ikke øker budsjettet tilsvarende resultater akkurat i år, med den ekstraordinære aktivitetsveksten vi har hatt på utdanningsområdet, samtidig som vi har hatt to år med reduserte kostnader på andre områder, blant annet reise, skriver Reitan i en epost til Khrono.

Hun legger til:

— Framover, gitt at pandemien ikke vedvarer, er det svært viktig at økt studiepoeng- og kandidatproduksjon gir ressurstildeling i tråd med Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell slik som normalt.

— Er åpen ramme egentlig en stimulans for dere til å yte ekstra?

— Åpen ramme for utdanningsinsentivene er helt nødvendig for å finansiere kvalitet når studenttallet eller aktiviteten forøvrig øker. Dette er en mekanisme som sikrer sammenhengen mellom økt aktivitet og kvalitet, skriver reitan. Hun fortsetter:

— Forutsigbarhet er helt grunnleggende for å drive systematisk arbeid for å øke kvaliteten og å kunne arbeide langsiktig med dimensjoneringen av undervisningskapasiteten. Både direkte og indirekte investeringer i å øke kvaliteten krever at forventede økte inntekter som slike investeringer skal gi er sikre og forutsigbare.

Vil ha konsulentkutt framfor byråkratikutt

Solbergregjeringen opererte med et flatt avbyråkratiseringskutt (ABE-kutt) i offentlig sektor gjennom mange år. Den nye regjeringen sier de vil omdanne dette tiltaket, der konsulentkutt blir et viktig element.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet at dette ABE-kuttet skal bort, men det skjer ikke i 2022.

ABE-kuttet har gitt årlige ostehøvelkutt på 0,5 - 0,8 prosent av de statlige bevilgningene i offentlig sektor, og statlige universiteter og høgskoler har ikke vært noe unntak. Totalt har disse kuttene beløpt seg cirka 14 milliarder kroner, av dette 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.

De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 prosent.

— Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i uttrekket for 2022, men vil i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål, heter det fra Støre-regjeringen.

Forstår at de ikke kunne fjerne nå

UiT-rektor Dag Rune Olsen sier at han forstår at det var vanskelig for den nye regjeringen å fjerne ABE-kuttet i denne runden.

— Jeg har klare forventninger om at når den nye regjeringen kommer med sitt helt egne statsbudsjett for 2023, så vil de følge opp Hurdalsplattformen, sier Olsen.

Han legger til:

— Det betyr at ABE-kuttet blir borte, at basisfinansieringen for universiteter og høgskoler styrkes og at flercampus-institusjonene får økt støtte, sier Olsen.

Han trekker fram at den nye regjeringen kun har hatt noen uker på seg, og at man ikke kunne forvente at de skulle klare å levere gjennomgripende endringer så raskt.

— Det er grenser for hvor mye man klarer å flytte på så sent i en budsjettprosess, men neste høst har jeg tydelige forventninger, sier Olsen.

Universitetsdirektør Smith-Tønnessen ved UiA påpeker at ABE-kuttet tross alt gjennomføres og opprettholdes i hele statlig sektor.

— Da tenker vi det er mer problematisk med de mer direkte kutt som blir gjort i tillegg til ABE-kuttet for eksempel reisekutt og konsulentkutt, kommenterer Smith-Tønnessen.

Hun legger til:

— For det første så er jo ABE-kuttet ment at man skal spare på nettopp slike kostnader. For det andre mener vi dette blir å blande seg inn, og detaljstyre sektoren. Det burde være tilstrekkelig å signalisere dette tydelig i styringsdialogen med de virksomhetene dette gjelder.

Starter med 40 millioner i konsulentkutt

I tilleggsproposisjonen til regjeringen trekker regjeringen fram at den ønsker å kutte i konsulentbruken i staten, særlig statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen.

I første omgang er det samlede konsulentkuttet på 40 millioner kroner, og rammer de 20 statlige etatene som kjøper mest inn av konsulenttjenester på dette området.

Flere universiteter og høgskoler blir berørt av kuttet, også Forskningsrådet.

• NTNU 4,3 millioner kroner
• OsloMet 2,6 millioner kroner
• Universitetet i Bergen 1,1 millioner kroner
• Høgskulen på Vestlandet 0,9 millioner kroner
• Norges forskningsråd 2,1 millioner kroner

konsulentbruk

Brukte over 2,5 milliarder på konsulenter i 2020

Vil ha nye retningslinjer for konsulentbruk

I proposisjonen heter det at regjeringen arbeider med nærmere retningslinjer for virksomhetenes kjøp av tjenester fra konsulentbransjen.

Regjeringen trekker fram at i staten benyttes konsulenttjenester hovedsakelig i forbindelse med digitaliseringsprosjekter og utvikling av IKT-løsninger (i 2020 ble det til sammen brukt 5,3 milliarder til dette), og i forbindelse med planlegging av større bygge- og infrastrukturprosjekter som blant annet vei- og jernbaneprosjekter . I 2020 utgjorde det til sammen 5,6 milliarder kroner i 2020.

Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning med videre summerte seg til 657 millioner kroner i statsregnskapet for 2020. I tillegg ble det regnskapsført utgifter til konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss med til sammen 429 millioner kroner.

Mesteparten av konsulentbruken i staten skjer i virksomhetene utenfor departementene.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med å utarbeide sentrale retningslinjer for konsulentkjøp.

NTNU: Vil bestemme selv hvor kutt blir tatt

Prorektor på NTNU, Marit Reitan, skriver i e-post til Khrono at de på NTNU tar den nye regjeringens beslutning om å beholde ABE-kuttet til etterretning.

— Vi ser det samme i land med «modne» velferdsstater, som opplever vanskeligheter med å opprettholde gode velferdstjenester, samtidig med at arbeidsstyrken reduseres, befolkningen aldres og behovet for velferdstjenester øker. Det kreves finanspolitiske grep som kan frigjøre penger til nye formål uten å øke størrelsen på statsbudsjettet, skriver Reitan.

— Hva tenker dere om at regjeringen vil bytte ABE-kutt med konsulentkutt?

— En av intensjonene fra Stortingsflertallet som stod bak ABE-reformen var å gi statlige institusjoner forutsigbarhet og handlingsrom til selv å beslutte hvordan kuttene skulle tas ut. Når dette erstattes med målrettede kutt (dvs at det styres politisk hvor kuttene skal tas), så reduserer dette NTNUs eget handlingsrom til å innrette kuttet der vi mener det er best å ta det ut, skriver Reitan til Khrono.

Endringslogg

Tirsdag 9. november, kl. 10.00: Kuttene i statsbudsjettet er noe endret, reelt tilleggs-kutt for hele kunnskapssektoren ca 70 millioner, en sum på 40,3 millioner var feilaktig regnet inn.

Tirsdag 9. november, kl. 14.20: Lagt til kommentarer fra UiAs universitetsdirektør.