— Roboter skal ikke kunne ta menneskeliv

Turing-prisvinner og dataingeniør Yoshua Bengio var en av de som gjestet et digitalt seminar ledet av NTNU-professor Helge Torseth den 24. juni. Han viste støtte til den norske kampen mot drapsroboter, og var tydelig i sin tale.

— En robot skal ikke bestemme om et menneske skal leve eller dø, sa Bengio innledningsvis.

Det er ganske nøyaktig to år siden 640 forskere gikk ut med et ønske om forbud mot autonome våpen, såkalte «killer robots». Nå er tallet forskere steget til 800, samtidig som de har nærmere 60.000 underskrifter på internasjonal basis.

«Vi som støtter oppropet gjør det som engasjerte medborgere, og ikke som representanter for våre institusjoner. Vi står sammen med 28 nasjoner, Europaparlamentet og 21 nobelprisvinnere. Vi står også sammen med kollegaer i Belgia, Italia, Australia og Canada, 4 500 forskere innen kunstig intelligens og robotikk og 26 000 andre som har skrevet under på et internasjonalt opprop», heter det i oppropet.

«Skal vi kunne overlate avgjørelsen om å trykke på avtrekkeren til maskiner og programvare?»

Utviklingen av autonome våpen akselerer: våpen som navigerer, søker og identifiserer menneskelige mål helt uten menneskelig hjelp. Våpen som også på egen hånd avgjør om de skal fyre av, angripe, eller på annen måte dødelig intervenere. Hovedspørsmålet disse forskerne spør er: Skal en maskin, en programvare, bestemme verdien på et menneskeliv?

— Et sted på veien dit må vi sette en strek. Autonome våpensystemer som angriper mennesker, eller oppfører seg uforutsigbart ønsker vi ikke å se, heter det i oppropet, som nå har fått navnet «Lytt-til-oss».

Overrakte oppropet til statssekretæren

Christen Krogh er prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Det var han som fikk oppgaven å overrekke det signerte oppropet til UDs statssekretær Audun Halvorsen.

Her får Audun Halvorsen oppropet av Christen Krogh.Skjermdump

— De som har signert dette oppropet, ønsker å uttrykke en bekymring over utviklingen av dødelige autonome våpen. Spesifikt ber vi våre folkevalgte om å starte forhandlingene om å utvikle et juridisk bindende element mot utviklingen og bruk av autonome våpen, sa Krogh i sin overrekkelsestale.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Audun Halvorsen takket for engasjementet i en viktig og meget aktuell sak.

— Vi er opptatt av at bruken og utviklingen av autonome og automatiserte våpen må skje i tråd med prinsipper om menneskelig kontroll, og ikke minst etterledelsen av det internasjonale humanitære.

USA og Kina vil i front

Norges fremste allierte, USA, samt Israel, Kina og Russland, er i front på forskning på autonome våpensystemer og ønsker ikke noe forbud mot bruk av disse. USA har tvertimot annonsert etter forskere som ønsker å utvikle slike våpensystemer. Kina haster også med å utvikle det samme. For fire år siden satte de seg som mål å være verdensledende innen 2030.

I mars 2019 gikk også Storbritannia sterkt imot regulering i et møte i FN der autonome våpensystemer ble diskutert.

Russlands president, Vladimir Putin, sa for fire år siden at den som blir ledende på kunstig intelligens (AI) vil også bli ledende i verden.

28 land i verden, blant annet atomvåpenmakten Pakistan, samt Brasil, Egypt, Irak og Australia hadde gått inn for forbud i 2019, men ikke Norge.