Kommentar: Redaktør Tove Lie

Sandra Borch er minst like tøff som Ola Borten Moe 

Sandra Borch starter karrieren som forsknings- og høyere utdanningsminister med stempelet som «kunnskapsfornekter». La oss håpe det var en glipp. 

Sandra Borch, Jonas Gahr Støre, Geir Pollestad på Slottsplassen. Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Borch blir ikke noe hvilkeskjær for landets universitets- og forskningsledere, skriver redaktør i Khrono, Tove Lie.
Publisert Oppdatert

Norges nye forsknings- og høyere utdanningsminister er Senterpartiets tidligere landbruks- og matminister Sandra Borch (35) fra Troms. Noe av det siste Sandra Borch gjorde som landbruks- og matminister var å legge seg ut med forskere. 

Dagen før Sandra Borch ble utnevnt som ny forsknings- og høyere utdanningsminister, besøkte hun Finnmark som er hardt rammet av fugleinfluensa og tusenvis av fugler som dør. 

Dagens ferske forsknings- og høyere utdanningsminister hevdet i går at utbruddet av fugleinfluensa hadde sammenheng med klimaendringene.

— Dette viruset har normalt ikke overlevd kulda i nord, men slik er det jo ikke i år, sa Borch i et intervju med NTB.

Forskning sier noe helt annet: Viruset overlever lengst i lave temperaturer.

— Viruset har bedre overlevelsesvilkår når det er kaldt. I vinterhalvåret har eksperimenter vist at et fugleinfluensavirus kan overleve i månedsvis. Når temperaturen stiger, svekkes overlevelsen, sa forsker og fagansvarlig ved Veterinærinstituttet Silje Granstad til NRK.

Men Borch sto likevel fortsatt på sitt, og statsminister Støre sa i dag at hun svarte klokt på spørsmålene i saken. «Kunnskapsfornekting», var ord som ble brukt av kritikere om den nye forsknings- og høyere utdanningsminister.

La oss håpe at gårsdagens uttalelser og mangelen på å lytte til hva etablert vitenskap sier, var en glipp og at det rett og slett var en dårlig forberedt hastetur til nord i sommerferien som var grunnen. 

Men det er ikke første gang Borch snakker forskere og eksperter midt imot. Som landbruks- og matminister var hun også sterkt skeptisk til de nye kostholdsrådene som nylig ble presentert og jobbet fram av 350 eksperter, og mente det var uaktuelt å kutte i norsk kjøttproduksjon

I 2018 kritiserte hun ulveforskningen for ikke å være uavhengig nok, og fikk kritikk fra flere hold for å ville styre forskningen, blant annet på lederplass i Adresseavisen.

Som arvtakeren til en omstridt og avgått Ola Borten Moe i Kunnskapsdepartementet har hun en kunnskapssektor med store forventninger og håp om at den nye statsråden for sektoren, i større grad enn sin forgjenger, vil lytte til sektoren vedkommende er statsråd for. Men det er ikke gitt at det er det de får denne gangen heller.

Sandra Borch har i flere år vært en av Ola Borten Moes støttespillere i ulike maktkamper i partiet. Hun har også tidligere ment at han en dag bør bli den nye lederen i Senterpartiet. Borch er selv en maktpolitiker og vet hva hun vil og hvor hun vil, og kan være minst like handlekraftig og tydelig som Ola Borten Moe. Hun er også nå foreslått som kandidat til vervet som Ola Borten Moe hadde i partiet og som han også har trukket seg fra: Nestleder. Dette vil ikke avgjøres før på partiets landsmøte i 2025. 

Sandra Borch kommer fra Lavangen i Sør-Troms, er utdannet jurist fra UiT Norges arktiske universitet, og er en erfaren politiker, både med bakgrunn som leder i Senterungdommen og som stortingsrepresentant og statsråd. 

Hun går nå fra en statsrådspost hvor hun har vært en av budsjettvinnerne og hvor hun i praksis har vist at hun har vært en av norsk landbruks fremste talspersoner, til å innta en statsrådsposisjon hvor ostehøvel og sparekniv har vært mest framme, i tillegg til Ola Borten Moes «ekstreme oppussing» for mye mindre penger enn det tidligere regjeringer har ment var nødvendig for sektoren. 

Både leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre lovte den dagen det ble klart at Ola Borten Moe ikke lenger hadde tillit som statsråd på grunn av sin aksjehandel og brudd på habilitetsreglene, at regjeringens politikk for høyere utdanning og forskning sto fast. 

I dag gjentok statsminister Støre dette. Han framhevet blant annet at han selv, som er æresdoktor ved UiT, er glad for å kunne utnevne en statsråd som har høyere utdanning og ikke minst fra nettopp UiT. 

Støre innrømmet at høyere utdanning og forskning tidligere hadde en tendens til å bli sett på som en salderingspost i regjeringssammenheng, men at den sittende regjeringen hadde gjort det til det motsatte: Et satsingsområde på fornying og videreutvikling. 

— Hvis hun gjør tilsvarende innsats for høyere utdannings- og forskningsbudsjettet som for landbruksbudsjettet, har vi mye å glede oss til, uttaler en smilende rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge til Khrono i dag, Petter Aasen. 

Det er lov å håpe. Men Støres valg av ny forsknings- og høyere utdanningsminister stadfester at politikken står fast. Før Ola Borten Moe kom inn i Kunnskapsdepartementet, viste ikke Senterpartiet særlig engasjement for høyere utdanning og forskning. Dette har endret seg, og Arbeiderpartiet — som ikke har hatt en statsråd i Kunnskapsdepartementet siden Trond Giske 2000—2001, har langt på vei abdisert på området og viser hvor lavt partiet prioriterer kunnskapssektoren.

Det er ingen grunn til å tro at det blir større endringer i Støre-regjeringens oppussingsprosjekt av kunnskapssektoren med Senterpartiets Sandra Borch i ledelsen. Her er det all grunn til å tro på «stø kurs», og landets universitets- og forskningsledere har sannsynligvis ingen hvileskjær i vente.

Powered by Labrador CMS