Debatt
Scenarioer er ikke kunnskap men fantasi
Så scenarioskrivere: La vanetenkning og fordommer ligge og erkjenn kunnskapsløshet, skriver Noralv Veggeland.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det har vært mange scenarioer fra helsemyndigheter, økonomer og regjering om framtiden i disse koronatidene. Det avslører i virkeligheten kunnskapsløshet om covid-19 og den nasjonale og internasjonale økonomiens forløp framover.
Det er koronakrise, men også kunnskapskrise, som tilsløres med scenarioer, det vil si rene gjettinger om framtiden. Disse gjettingene er ikke alltid nøytrale, og oftest bakes det inn en antakelse om at en gang vil alt bli som før.
Regjeringen baker inn at den nyliberale markedsøkonomien vil gjenoppstå, mens sosialdemokrater ser en framtid for mer stat; det er jo staten som nå ordner opp i den pågående krisen. Dit strekker fantasien seg på nåværende tidspunkt.
Koronakrisen her til lands handler like mye om en politisk villet svekkelse av helsevesenet over lang tid med sine helseforetak fra 2003 som at en farlig smittsom sykdom er kommet. Hele tiden har den politiske ordren vært: Reduser kostnadene og la bedriftsøkonomisk prinsipp rå. Legg ned senger og små sykehus og reduser antall dyre akuttavdelinger som tenkt bl.a. skulle skje ved Lillehammer sykehus.
Det er legemiddelmangel fordi produksjonskjedene er flagget ut og globalisert, det samme gjelder smittevernutstyr og annet medisinsk utstyr. Frie markedskrefter har tatt styringen i stedet for nasjonale planer. Statlig stykkprisfinansiering har blitt innført i sykehusene etter det såkalte DRG-prinsippet (diagnose relaterte grupper), som betyr at sykehusene tjener mer på behandling av noen typer sykdommer enn andre. Sykehusene blir altså finansiert etter hvor mange medisinske enkelttjenester de utfører, hvor hver tjeneste blir betalt som i en butikk i stedet for ut fra planlegging og behov.
Det er koronakrise, men også kunnskapskrise, som tilsløres med scenarioer, det vil si rene gjettinger om framtiden.
Professor emeritus Noralv Veggeland
Denne markedstenkningen er importert fra USA, og ikke minst her viser det seg hvor dårlig helsevesenet der har taklet koronakrisen. Covid-19 krever mekanisk ventilering med respirator, noe som ikke bare er tidkrevende, men som også har en lavere stykkpris enn de fleste behandlingene som nå blir utsatt på grunn av epidemien — kreft, hjerte m.fl. Dette er ikke fantasi, men kunnskapsbasert. Det er fakta fordi det har skjedd – inntil nå.
Scenarioer for helseframtiden offentliggjort og gjengitt i media holder seg innenfor denne foretaksmodellen som skal gi et skinn av kunnskap om framtiden. Men dette scenarioet vil nok ikke bli virkelighet. Går man til land som USA, England, Tyskland vil helsevesenets organisering bli grunnleggende endret etter krisen.
Så scenarioskrivere: La vanetenkning og fordommer ligge og erkjenn kunnskapsløshet om framtidens helsevesen. Den samme oppfordringen går til økonomene: Vær ydmyke og se tilbake på historiske kriser. Etter dype økonomiske kriser kommer oftest noe helt nytt – oftest helt uventet.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk