Slik forklarer islendingene det kraftige fallet på akademisk frihet-indeks

— Nei, svarer Ragna Benedikta Garðarsdóttir.

Hun er prorektor for utdanning ved Háskóli Íslands — noe mer forståelig for nordmenn flest: Universitetet på Island.

Årets Academic Freedom Index viser at Island har falt fra 20. plass til 64. plass på bare ett år. Det er mer enn skrekkeksempelet USA, som har falt fra 88. plass til 116. plass.

Ikke så enkelt

Da Khrono hørte med en av hovedforskerne bak Academic Freedom Index, Angelo Vito Panaro ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, om «hva som var greia med Island», fikk vi følgende svar:

— Datamaterialet vårt tyder på at nedgangen i akademisk frihet på Island hovedsakelig skyldes en reduksjon i friheten til akademisk utveksling og formidling, samt friheten til akademisk og kulturell ytring.

Prorektor Ragna Benedikta Garðarsdóttir mener at det ikke er så enkelt, noe riktig nok Angelo Vito Panaro også understreket overfor Khrono i denne artikkelen, der det blir forklart hvorfor det er vanskelig å skille mellom to land som ligger innenfor den samme usikkerhetsintervallen.

Garðarsdóttir viser også til de offisielle forbeholdene som tas i rapporten, der det står at endringer fra år til år kan være mer ekstreme enn de faktiske endringene i det underliggende fenomenet variabelen er ment å måle.

«Vi anbefaler derfor på det sterkeste å ikke bruke punktestimater for land-år-variabel-kombinasjoner med tre eller færre landeksperter.», står det i forbeholdet.

academic freedom indeks

Norge på skandinavisk jumboplass

Uforholdsmessighet

Og det er nettopp det som har skjedd på Island, formidler Garðarsdóttir til Khrono.

— Selv om indeksen vanligvis samler svar fra fem eller flere landeksperter for å sikre stabilitet, fører Islands lille befolkning til et mindre utvalg. Våre resultater for 2024 og 2025 er basert på svar fra kun tre landeksperter. I en slik sammenheng får enkeltpersoners vurderinger uforholdsmessig stor betydning. Dersom én landekspert senker sin vurdering, kan det gi utslag som et betydelig fall i den samlede poengverdien, sier prorektoren.

Helt konkret viser årets data fra Island en drastisk endring i vurderingen fra én enkelt landekspert på variabelen frihet til akademisk utveksling og formidling.

— I 2024 (2025-indeksen journ.anm.) vurderte den aktuelle landeksperten dette punktet til 4, som betyr helt fritt, altså at akademisk utveksling og formidling er ikke underlagt sensur, selvsensur eller andre begrensninger, forteller Garðarsdóttir, og fortsetter:

— Ett år etter vurderte den samme landeksperten dette punktet til 1, som betyr sterkt begrenset, altså at akademisk utveksling og formidling er, innen enkelte fagområder, jevnlig underlagt sensur, selvsensur eller andre begrensninger.

academic freedom indeks

Norge klatrer på akademisk frihet-indeks. I USA er det krise

Fremtredende og polarisert debatt

Siden enkeltvurderinger får uforholdsmessig stor vekt i små utvalg, forklarer denne endringen Islands nedgang, mener Garðarsdóttir.

— Selv om vi ikke kan uttale oss om landekspertens interne begrunnelse, kan denne endringen reflektere den siste tidens debatt om hvorvidt islandske akademikere bør samarbeide med kolleger fra land som er anklaget for å bryte internasjonal humanitærrett. Denne debatten har vært fremtredende og polarisert, og kan ha påvirket oppfatningen av akademisk frihet og ytringsfrihet, sier hun.

Hun understreker overfor Khrono at Universitetet på Island ikke avviser resultatet fra årets Academic Freedom Index.

— Vi er bekymret for globale og lokale politiske endringer og økende polarisering. Det har vært betydelig medieoppmerksomhet rundt fremtredende politikere som angriper den vitenskapelige metoden og retter seg mot enkeltforskere og forskningsinstitusjoner. Selv om dette har vært en del av den offentlige debatten en stund, er disse synspunktene nå mer synlige, noe som potensielt kan påvirke den opplevde institusjonelle autonomien, avslutter prorektoren.