Norge på skandinavisk jumboplass: — Neppe av stor betydning

Årets Academic Freedom Index plasserer Norge på en 34. plass totalt, fire hakk opp fra fjorårets plassering. Norges skår på indeksen på 0,85 er den samme som i fjor, noe som skulle tilsi at det ikke er noe som har endret seg. Danmarks skår er 0,88, mens Sverige topper blant de nordiske landene med 0,93.

— De små forskjellene mellom de skandinaviske landene er neppe av stor betydning, sier direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, Helene Ingierd, til Khrono.

Hun peker på at Academic Freedom Index måler flere faktorer, inkludert økonomisk frihet, noe som kan føre til at statlig regulering og finansiering kan slå negativt ut.

— Dette kan tolkes som at staten styrer forskningen, men det trenger ikke å bety det i praksis.

Usikkerhetsintervall

Ingierd viser til at indeksen opererer med en feilmargin. Dette har forskerne bak rapporten skrevet et eget avsnitt om, der de understreker at de opererer med en usikkerhetsintervall som egentlig gjør det umulig å skille mellom to land som ligger nær hverandre på skalaen.

Hvor stor den aktuelle usikkerhetsintervallen er, varierer fra land til land og hvor mye informasjon indeksen klarer å hente ut fra hvert enkelt land ved hjelp av landekspertene. Som regel ligger usikkerhetsintervallet rundt 0,10.

— Feilmarginene betyr egentlig at det ikke kan trekkes noen endelig konklusjon hva angår forskjellene mellom de skandinaviske landene, sier Helene Ingierd.

Khrono har vært i kontakt med forsker Angelo Vito Panaro ved Institute of Political Science ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, som samarbeider med V-Dem Institute ved Universitetet i Göteborg om å lage Academic Freedom Index.

Han viser til at usikkerhetsintervallene mellom Norge, Danmark og Sverige overlapper, og at man dermed ikke kan si sikkert hvilket av de tre landene som har mest akademisk frihet.

— Når det er sagt, så er resultatet slik at Norge er blant de 10—20 prosentene av landene med best score, mens Sverige er blant de øverste 10 prosentene, skriver Panaro i en e-post til Khrono.

academic freedom index

Norge klatrer på akademisk frihet-indeks. I USA er det krise

Flere typer press

Selv om akademisk frihet er mer truet i andre deler av verden akkurat nå, særlig i USA som har falt fra 88. plass til 116. plass på bare ett år, og der universitetsautonomien har falt med 50 prosent de siste ti årene, er det også viktig at vi er på vakt i Norge, mener Helene Ingierd.

Hun viser til at Det europeiske nettverket for forskningsintegritet (ENRIO) i fjor publiserte en uttalelse der hovedbudskapet er at akademisk frihet er under press.

— Vi ser flere typer av press på forskningen i dag, presset er økende og mer komplekst, og også demokratiske land opplever at akademisk frihet svekkes. Disse tendensene må vi ta på alvor. Friheten og forskningsetiske normer må beskyttes aktivt hver dag, sier Ingierd.

Hun mener at internasjonalt forskningssamarbeid med andre land er avgjørende for utviklingen av ny kunnskap og en del av forskningens vesen, men at det også skaper dilemmaer ettersom mange land som Norge samarbeider med, opplever dramatisk tilbakegang i akademisk frihet.

— Det krever at norske forskere i større grad må gjøre vanskelige risikovurderinger ved samarbeid, sier direktøren for De nasjonale forskningsetiske komiteene.

— Gjør det god samlet sett

— Norge ligger klart lavere enn Sverige på akademisk utveksling og formidling, og det kan si noe om hvor åpent det akademiske klimaet faktisk er for utveksling, uenighet, formidling og akademiske stemmer i offentligheten, sier Ahmet Soylu.

Han er informatiker, professor og dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania, og har tidligere vært professor ved både NTNU og OsloMet.

Soylu understreker overfor Khrono at han vil være varsom med å trekke for bastante konklusjoner ut fra årets Academic Freedom Index alene, men poengterer samtidig at hovedbudskapet er ganske klart:

— Norge gjør det godt samlet sett, men det bør ikke gjøre oss for komfortable. Vilkårene som gjør akademisk frihet mulig, må fortsatt beskyttes og styrkes, særlig i tider der både de internasjonale og nasjonale omgivelsene er hardere og mer uforutsigbare.

Institusjonell autonomi

Soylu mener det i lys av pågående debatter i Norge kan være relevant å se på forskjellen mellom Norge og Sverige når det gjelder utveksling og formidling.

— Det handler om kultur, politisk styring og måten vi snakker om akademia på, sier han, og legger til han er spesielt opptatt av institusjonell autonomi.

— Det er verdt å merke seg at Sveriges svært sterke samlede plassering sameksisterer med en nokså moderat skår på institusjonell autonomi, og at dette ser ut til å gjelde de nordiske landene mer generelt. Dette er derfor ikke bare et norsk spørsmål, men et bredere spørsmål om hvor robust de nordiske universitetene er beskyttet som uavhengige institusjoner, sier professoren og dekanen.

Han er tydelig på at institusjonell autonomi har en særlig grunnleggende betydning, og at den er eksistensiell for universitetet.

— Hvordan?

— Fordi den går til kjernen av hva et universitet er, og om det er i stand til å tenke, tale og handle med tilstrekkelig uavhengighet til å fylle sin rolle i samfunnet. Utviklingen i USA viser hvor sårbart dette kan bli når slike institusjonelle vern svekkes, svarer Soylu.

— Derfor mener jeg at Norge og de nordiske landene ikke bare bør være fornøyde med å gjøre det godt, men fortsette å arbeide for å beskytte og styrke denne uavhengigheten, avslutter han.

SAIH: — Studenters situasjon fanges ikke opp

Leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond), Henriette Reierson Johnstone er ikke i tvil om at akademisk frihet er under et sterkt press mange steder.

— Vi har et press på akademisk frihet gjennom mer midlertidighet, økt avhengighet av ekstern finansiering og svekket medbestemmelse i universitetssektoren. I Norden generelt ser vi økende press og hets mot forskere som jobber med temaer som anses som kontroversielle. Selvsensurering er et økende problem og har store konsekvenser for den frie forskningen. Det er bekymringsfullt og burde få varsellampene til å blinke, sier Johnstone.

Hun mener at Academic Freedom Index gir et overordnet bilde over akademisk frihet, men at indeksen også har klare begrensninger.

— Studenters situasjon fanges ikke opp til tross for at studenter er under et stadig økende press. Studenter er en helt sentral del av akademia, og det er et problem at deres akademiske frihet verken måles i særlig stor grad eller anerkjennes, sier SAIH-lederen.

— På lik linje med andre rettigheter som ytringsfrihet og frihet til organisering, må akademisk frihet beskyttes og anses som en integrert del av vernet om demokrati og menneskerettigheter, sier hun.

Hva skjer på Island?

Når det gjelder Island sitt fall på indeksen, fra 20. plass til 64. plass, skriver Angelo Vito Panaro at han ikke vet nok om situasjonen på Island til å gi en egen vurdering av hvorfor akademisk frihet har falt så mye der. Men han legger til: 

— Datamaterialet vårt tyder på at nedgangen i akademisk frihet på Island hovedsakelig skyldes en reduksjon i friheten til akademisk utveksling og formidling, samt friheten til akademisk og kulturell ytring.

akademisk frihet

— Kansellerings­kultur på steroider