Søkertallene: Korte studier og deltid øker i popularitet

Koronapandemien har ikke lagt noen demper på søkningen til høyere utdanning, snarere tvert imot: 151.000 personer har søkt om opptak fra høsten 2020.

Det er en vekst på rundt 9 prosent sammenlignet med 2019-tallene. Da hadde man en svak nedgang sammelignet med året før.

Det viser ferske tall fra Samordna opptak, som ble presentert fredag morgen.

— Det er en rekord i antall søkere, med nesten 2,6 søkere per studieplass. Mye av økningen antar vi henger sammen med koronautbruddet.

Det sa Unit-direktør Roar Olsen på pressekonferansen fredag morgen.

AFI-forsker: — Naturlig at det øker

Forsker Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet mener det er forståelig at flere søker seg til høyere utdanning nå.

— For det første har vi over flere år sett økte søkertall til høyere utdanning i Norge. For det andre har vi fått en raskt økende arbeidsledighet på grunn av nedstengingen av samfunnet. Mulighetene for ungdom til å få seg jobb er dramatisk endret. Da er det naturlig at flere ønsker å ta utdanning, sier steen i en pressemelding fra OsloMet.

Han forteller at vi så en lignende tendens under finanskrisen.

— En del trekker seg ut av arbeidsstyrken når muligheten til å få jobb er begrenset. Utdanning er en alternativ aktivitet som kan øke den enkeltes muligheter i arbeidslivet. For Norge er det en fordel at yngre heller tar utdanning enn at de går arbeidsledige, trekker Steen fram.

Økning for helsefag

Helsefag har en positiv utvikling i antall søkere i år, med en økning på 4,1 prosent. Sykepleie øker med 5,8 prosent, mens det er 16,7 prosent flere som har medisin som førstevalg. I fjor gikk antallet søkere til sykepleierutdanningen ned. Det var det første året med økte karakterkrav for å kunne velge denne utdanningen.

— Søkerne tilpasser seg karakterkravene, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim på pressekonferansen.

Han lover kraftfulle tiltak fra regjeringen, og sier at konkretiseringen av disse vil komme senere i vår.

— Utdanning og kompetanse er ett viktig virkemiddel for å komme oss ut av pandemien.

Stor nedgang for politi

Mens helsefag er populært, har politiutdanningen en nedgang i søkere for andre år på rad. I år er nedgangen på hele 18,3 prosent.

— Denne fordeler seg over de tre studiestedene, sa Olsen på pressekonferansen.

Som Khrono har skrevet, er det også reduksjon i antall studieplasser for politi.

Også lærerutdanningen har færre søkere enn i fjor. Nedgangen er størst for utdanning for 5.-10.trinn.

— Jobben fremover blir å sørge for at denne nedgangen ikke blir en trend, sa Asheim.

UiO topper lista over flest søkere per plass

Når man ser på lista over de studiene som har flest førstevalgssøkere per studieplass, finner vi i toppen to studier fra Universitetet i Oslo (UiO).

Det er tilbudene om årstudium i kriminologi med sine 46,7 førstevalgsøkere per studieplass, og det nyoppretta faget Filosofi, politikk og økonomi Universitetet i Oslo med 37,5 søkere per studieplass, som topper lista.

På lista med de 20 studiene med flest søkere per plass er åtte av studentene kortere studier eller fleksible, eller nettbaserte.

Det er NHH og deres siviløkonomiutdanning som har flest førstevalgssøkere totalt med 2112 søkere. Tett fulgt av rettsvitenskap (juss) i Bergen med 1968.

Tredjeflest søkere, uavhengig av antall studieplasser, har Rettsvitenskap (juss) i Oslo, mens sykepleie ved OsloMet har fjerde flest førstevalgssøkere.

Seks av de 20 studiene med flest søkere er sykepleie- eller medisinutdanninger

Årsstudium populært

Universitetet i Bergen er blant dem som kan vise til vekst. Søkertallet øker med knappe 12 prosent.

Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved Universitet i Bergen (UiB).

— Det er en generell økning i søkertallet. Det er noe vi også har sett tidligere i økonomiske nedgangstider. Ved UiB har vi jobbet systematisk, og blant annet hatt en kampanje i sosiale medier som vi har sett har skapt interesse og som trolig har bidratt at vi har større økning i våre søkertall enn det nasjonale gjennomsnittet, sier Samdal til Khrono.

I fjor var det rettsvitenskap ved nettopp UiB som var det utdanningstilbudet som hadde flest førstevalgsøkere i hele landet.

— Vi ser at årsstudium er populære i år, også i den yngre aldersgruppen, sier Samdal.

Dette tror hun henger sammen med at en del som kanskje ikke hadde tenkt å søke høyere utdanning nå vil prøve seg.

— I tillegg er det nok noen som ønsker seg tilleggsskolering og vil bruke et år på å øke kompetansen sin, sier hun.

Universitetet i Oslo med 16 prosent vekst

Universitetet i Oslo (UiO) har i år en økning på 16 prosent søkere. UiO har nå 3,41 søkere per studieplass og 21062 søkere har UiO som sitt førstevalg.

I en første omtale fra UiO heter det at nye, tverrfaglige studieprogram er svært populære.

— Vi er veldig glade for at UiO også i år har svært høye søkertall. Våre profesjonsutdanninger, som medisin, psykologi og odontologi, tiltrekker seg som vanlig de beste studentene. Det er åpenbart at enda flere velger en sikker utdanning i usikre tider, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, i pressemeldingen.

UiO tilbyr i år et nytt, tverrfaglig studieprogram for studenter som er forberedt på å yte litt ekstra under studieløpet.

UiO forteller også at deres nye studieprogram Filosofi, politikk og økonomi (FPØ) som har vært kjent fra Oxford og Yale siden 1920-tallet, og den såkalte «statsministerskolen» tilbys nå i Norge. Studentene skal fordype seg i klimakrisen.

Dette programmet og Honours-programmet ved UiO kan vise til gode søkertall.

Fire områder med høyere vekst enn 20 prosent

Samordna opptak i Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning koordinerer søking og opptak til grunnutdanninger. Det vil si utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, ved 27 universiteter og høgskoler. I år er også søking til fagskoler inne i Samordna opptak.

— Aldri før har flere søkt opptak til høyere utdanning. Lærestedene og Unit står nå klare til å behandle alle søknader fram til opptakene kjøres. Selv om det er et spesielt år med koronasituasjonen, så skal vi gjøre vårt for at de samordnede opptakene gjennomføres innen normale frister og på en god måte også i år, sier direktør i Unit, Roar Olsen, i en pressemelding.

I følge et faktaark fra Unit er det fire utdanningsområder som har over 20 prosent økning i antall førstevalgsøkere fra i fjor.

Utdanningsområdet «økonomisk-administrative fag» har høyest prosentvis økning. 3819 flere søkere har studier innen «økonomisk-administrative fag» som sitt førstevalg. Det er en økning på 24,8 prosent fra i fjor.

«Mediefag» har nest høyest prosentvis økning med 868 flere førstevalgsøkere enn i fjor, noe som utgjør en økning på 23,7 prosent. Utdanningsområdet «historie» har en økning på 826 førstevalgsøkere (22,5 prosent), og utdanningsområdet «samfunnsfag» har en økning på 3 433 søkere (21,5 prosent).

Mange vil til helsefag, færre vil bli lærer

OsloMet har en vekst i førstevalgsøkere på 9 prosent, helt på snittet for resten av høyere utdanning i Norge.

16.454 studenter hadde OsloMet som førstevalg mot 15.076 året før.

OsloMet har to opptak til sykepleie. Søkningen i Oslo vokser med over 20 prosent, mens antall førstevalgsøkere til studietilbudet ved Campus Kjeller på Romerike er som ifjor.

Også ergoterapi og vernepleie har betydelig økning i antall søkere.

Det er også særdeles god søkning til alle studiene i økonomi, ledelse og administrasjon ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Også ved OsloMet merker man en god vekst til årsstudium og deltidstilbud. Økonomi og ledelse på deltid har flest førstevalgsøkere per studieplass. Årsenhet i medier og kommunikasjon har god vekst og ikke minst har man også svært mange søkere til nytt studie om dokumentasjonsforvaltning.

På OsloMet ser man lavere søkertall til lærerutdanningene dette året.

På den andre siden har flere søkere satt opp ulike yrkesfaglærerutdanninger, barnehagelærer deltid og tegnspråk som sine førstevalg.

Som ved UiB merker også OsloMet økt interesse for ingeniørutdanningene og oppgang på informasjonsteknologi.

Også ved NTNU er det økning i antall søkere. Fag innen økonomi og administrasjon har størst økning, skriver Universitetsavisa. Særlig gjelder dette årsstudium i samfunnsøkonomi.

Flere til realfag

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB har en kraftig økning i tallet på søkere, med 43 prosent. Mange av disse søker seg til studier innen bærekraft og energi.

— Denne økningen er gledelig. Det har vært utfordringer med rekruttering til realfagene noen år, sier Samdal.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har oppfordret de unge til å søke høyere utdanning, og til å begynne å studere.

— Siden det nå er mange som søker, Samdal, har dere plass til flere studenter?

— Det er noe vi ser på. Vi er bedt om å bidra til kompetanseheving for dem som nå står uten arbeid, og på kort sikt ser vi på etter- og videreutdanningstilbud. Men vi ser også på hvor vi eventuelt kan ta imot flere studenter. Dersom vi får flere studieplasser, vil det hjelpe oss ressursmessig, sier viserektoren.

• Les også: Asheim utelukker ikke økning av studieplasser

Da UiB hadde universitetsstyremøte torsdag, sa Samdal at det planlegges for både digital og fysisk undervisning til høsten. Hun sa da at mange nok rom med plass til 20-30 studenter kan være utfordrende.

— Det handler også om romkapasitet dersom vi skal tilby flere studenter plass, sier hun til Khrono.

Ber regjeringen opprette flere studieplasser

Kari Sollien, leder for Akademikerne, har en tydelig anbefaling til regjeringen:

— Regjeringen må øke antall studieplasser, særlig på områder hvor behovet for kompetanse er stort. Vi trenger blant annet å utdanne flere lærere og lektorer, IKT-spesialister, leger, tannleger, realister og veterinærer, sier Sollien, i en pressemelding.

Hun trekker fram at Norge har rekordmange ledige, og mange unge mennesker møter et tøft arbeidsmarked.

— Om lag 47.000 elever er nå i ferd med å avslutte skolegangen på videregående med studieforberedende retning. Samtidig er 40.000 unge mellom 20 og 30 år gamle permittert eller arbeidsledige, beskriver Sollien.

Sollien mener kapasiteten ved lærestedene må styrkes. Flere må få anledning til å studere uten at kvaliteten på studiene svekkes.

— Bør øke rammer i revidert nasjonalbudsjett

Sollien mener regjeringen i revidert nasjonalbudsjett må gi rammer som gjør det mulig å skalere opp undervisningstilbudet ved norske læresteder.

Akademikerne ber regjeringen starte et kartleggingsarbeid og dialog med sektoren for å oppnå økt kapasitet på teknologistudier, medisinstudier og andre retninger hvor det er vanskelig å møte arbeidslivets behov. Dette er viktig for å møte en periode med større ledighet.

— Vi har i dag en helsekrise hvor kapasiteten i helsesystemet vårt settes på prøve. I dag utdanner vi bare 50 prosent av legene våre i Norge og er avhengig av å rekruttere fra utlandet. Dette gjør oss sårbare. Det er viktig at vi nå begynner arbeidet med å skalere opp også de dyre utdanningsløpene, som medisinstudiet. Målet må være at Norge utdanner 80 prosent av våre egne leger, understreker Sollien, i pressemeldingen.

Flere vil ha vekst i studieplasser

Også Sveinung Skule, direktør i Kompetanse Norge, mener myndighetene må øke antall studieplasser for å unngå at unge blir gående ledige over lang tid. Kompetanse Norge er et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet.

— Unge som ellers ville gått ut i arbeidsmarkedet etter videregående, vil ikke få jobb. De vil i større grad søke videre utdanning, for eksempel i fagskoler, sier han til Dagsavisen.

Skule tror også at de som allerede er i et utdanningsløp, vil fortsette studiene og ta en høyere grad. I tillegg ser han for seg at flere godt voksne arbeidstakere som nå er permittert, vil ta videreutdannelse.

Knut Røed, forsker ved Frischsenteret, mener i likhet med Skule at myndighetene må opprette flere studieplasser ved universitetene og høgskolene.

— Det bør skje allerede til høsten, og det må også gis et tilbud til dem som ikke har fullført videregående, i kombinasjon med dagpenger, sier Røed, til Dagsavisen.

God vekst også hos de private

Både Høyskolen Kristiania og BI har allerede meldt om gode søkertall. BI har opptak helt fram til studiestart.

Les også:

• Stor søkervekst ved BI
• God søkervekst, særlig for helsefag og nettstudier

Høyskolen Kristiania var tidlig ute og fortalte om sine søkertall sist fredag. Med nærmere 11.000 søknader ved søknadsfrist, skal høyskolen ifølge egne tall ha slått alle tidligere rekorder.

Høyskolen Kristiania lanserte i år 19 nye studietilbud der seks av disse var masterprogram. 90 prosent av veksten er knyttet til disse nye studietilbudene.

De konkrete søkertallene for Høyskolen Kristiania viser at det er helsefag og nettstudier som øker mest.

Helsefag har en vekst på 52 prosent, mens nettstudier øker med 106 prosent.

BI har så langt over 20 prosent vekst i søknader. Sammenlignet med 2019 viser tallene en økning i antall søkere på 20 prosent til BIs bachelorstudier og 29 prosent til BIs masterstudier.

27 000 rett fra videregående

Statsråd Asheim la på pressekonferansen vekt på at det ene er hvor mange som søker. Det andre er hvor mange som møter til studiestart, og ikke minst hvor mange som fullfører.

Han kom med en klar oppfordring til landets rektorer: Ta godt vare på de nye studentene. Tallene viser at det er over 27 000 søkere som kommer rett fra videregående skole.

— Mange skal studere for første gang. Det kan kjennes skummelt å flytte hjemmefra. Men målet vårt er at flest mulig starter på utdanningen sin, sa Asheim.

— Takk ja, søk bolig, planlegg for at livet skal gå som normalt denne høsten.