Arbeidstillatelse

Stipendiat har ventet over tre måneder uten lønn på å starte jobben i Bergen

Ny jobb, nytt land og ny by, men ingen lønn. Hun har kontrakt, men etter tre måneder venter forskeren fortsatt på arbeidstillatelse. Veilederne fortviler.

Dette er en menneskelig ressurs som går for lut og kaldt vann, som ikke kan bidra til kunnskapsutviklingen, sier professor Bjørnar Tessem, som er forskerens hovedveileder.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): — Alt jeg kan gjøre er å vente og studere litt.

Det er nå snart fire måneder siden hun pakket tingene sine og reiste fra Belgia til Bergen. Etter flere år med studier ved KU Leuven, Belgias mest prestisjetunge universitet, med røtter tilbake til 1425, i universitetsbyen Leuven like utenfor Brussel, fikk Aida før jul tilbud om ansettelse som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.

Forskeren skal forske på bruk av kunstig intelligens innen bærekraftig fiskeri. Både hun og UiB ønsket at hun skulle starte allerede første januar, det var også den startdatoen som sto på papirene hun leverte til politiet i Bergen da hun 4. januar søkte om arbeidstillatelse.

Hun forteller Khrono at de på politikontoret ga beskjed om at ingenting var garantert, men at søknaden kanskje kunne bli behandlet på et par uker, siden hun hadde jobb fra årsskiftet.

Slik gikk det ikke.

Står med null i inntekt

Etter mer enn tre måneder venter hun fortsatt på arbeidstillatelsen. Dette er langt mer enn ventetiden som anslås på nettsidene til UDI. Der står det at de aller fleste vil ha fått svar etter åtte uker.

Den nyansatte forskeren ved UiB har ikke fått mulighet til å jobbe mens søknaden behandles. Dermed står hun med null i inntekt, i en ny by, et nytt land. Hun forteller at hun har noen sparepenger fra hun jobbet som forskningsassistent i Belgia.

— Utover det har jeg ingenting, sier hun.

Forskeren forteller at prosjektet hun skal jobbe med er i samarbeid med bransjen, før arbeidstillatelsen er på plass har hun ikke tilgang på nødvendige data.

— Jeg starter litt for meg selv, men for å starte skikkelig må du ha tilgang på data. Så jeg kan ikke si at det er en reell jobb.

Stipendiatens veiledere ved UiB fortviler over at det tar så lang tid før svaret kommer fra Utlendingsdirektoratet (UDI), som behandler søknaden.

— For oss som har midler er dette uproduktivt, men det er verst for henne. Dette er en menneskelig ressurs som går for lut og kaldt vann, som ikke kan bidra til kunnskapsutviklingen, sier professor Bjørnar Tessem ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, som er forskerens hovedveileder.

Spør hvorfor det tar så lang tid

Dette er ikke første gang en forsker med kontrakt ved UiB må vente i flere måneder på svar. I 2019 fortalte Khrono om en forsker som hadde ventet fem måneder på å få svar på visumsøknaden, vedkommende hadde fått jobb som førsteamanuensis ved samme institutt som Tessem er professor ved.

I likhet med forskeren som nå venter på svar fra UDI var denne forskeren fra Iran, men også han hadde vært ved andre europeiske universiteter i en årrekke da han ble ansatt ved UiB.

Tessem spør om det tar ekstra lang tid fordi de er fra Iran og derfor behandles som en potensiell sikkerhetsrisiko av UDI.

— Når deler av arbeidslivet krever å få inn folk selv om vi alle kan utsettes for helsefare på grunn av dette, synes regjeringen det er greit. Her bruker de lang tid fordi noen ifølge UDI kan være en sikkerhetsrisiko fordi de er fra Iran, men dette er en person som kan være produktiv for samfunnet.

Det sier noe om prioriteringer, mener Tessem.

— Er signalet fra myndighetene at vi skal la være å ansette folk fra Iran? Eller skal vi kunne ansette ressursrike mennesker fra hele verden? Jeg skjønner at vi har et politisk system som sier en skal være streng med Iran, men dette er folk som har bodd flere år i Europa, sier han.

Mener en kunne ha sørget for arbeidsplass

Selv om universitetet ikke har noe formelt ansvar før vedkommende er ansatt og det er arbeidstakeren selv som har ansvar for å få arbeidstillatelse, mener han det moralsk hadde vært på sin plass at det ble ordnet så hun fikk mulighet til å fungere som student.

— En kunne for eksempel ha sørget for en arbeidsplass så hun kan møte folk selv om hun ikke mottar lønn. Det ville ha vært kjekt om hun kunne ha fått kontor med andre stipendiater, selv om det ikke er lett å møte folk under pandemien kunne hun ha møtt andre litt oftere. Men det er lover som regulerer hva du kan gjøre og ikke, jeg vet ikke hvor grensene går og en er jo redd for å tråkke for nær.

Tessem sier han også har andre forskningsmidler han gjerne kunne ha brukt i ventetiden til å lønne den iranske forskeren, men som han ikke har mulighet til å bruke. En midlertidig arbeidstillatelse hadde vært mye hjelp for henne, sier han.

Aida sier hun er blitt kjent med enkelte doktorgradsstudenter og andre ved universitetet. Alle har vært hjelpsomme, sier hun, det samme gjelder huseieren. Hun har også funnet noen iranske venner i byen gjennom Facebook. Ingen har vært i samme situasjon som henne, de hadde allerede arbeidstillatelse da de kom.

I teorien kunne også hun ha søkt før hun kom til Norge, men det nærmeste fra Belgia var på ambassaden over grensa til Nederland. Reiserestriksjoner, karantene og usikkerhet rundt pandemien gjorde at hun heller reiste til Bergen for å søke.

— Dette er en tid de aldri får tilbake

Tessem er ikke den eneste som peker på universitetets rolle, det gjør også medveileder Katja Enberg, som er førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap.

— Det er ganske uforsvarlig å forvente at folk lever her uten lønn, spesielt i en situasjon der hun måtte ha reist fra Belgia til Nederland for å søke om arbeidstillatelse. I pandemitid er det lurt å reise dit du skal være, ikke ta en ekstra risiko, sier hun og legger til:

— Hvorfor skal høyt utdannede kunnskapsmedarbeidere som UiB har tilbydd stilling vente slik i månedsvis, spør Katja Enberg.

— Om det ikke er veldig vanlig at folk som er blitt tilbydd slik stilling nektes arbeidstillatelse etter den lange behandlingstiden, burde det være en ordning som sikrer at de kan støttes økonomisk tidligere.

Enberg forteller at hun har vært i kontakt med HR-avdelingen ved fakultetet og hørt om vedkommende kan motta honorar eller lignende. Svaret var nei, hun må ha arbeidstillatelse for å motta lønn.

Det er ganske uforsvarlig å forvente at folk lever her uten lønn.

Katja Enberg

— Hvorfor skal høyt utdannede kunnskapsmedarbeidere som UiB har tilbydd stilling vente slik i månedsvis? Vi må ta vare på de mest sårbare, unge forskere som kommer hit. Dette er en tid de aldri får tilbake. Alt er på vent, de har ingen inntekt eller lov til å jobbe og får ingen kompensasjon for tida de må vente, sier hun.

Flere forskere kommer ikke inn i landet

Forskeren som sitter i Bergen og venter på arbeidstillatelse er ikke den eneste med kontrakt ved et norsk universitet som venter på å kunne begynne i jobben.

Mange som skulle reise etter at denne forskeren kom til Bergen, har ikke kommet seg inn i landet, på grunn av innreiseforbudet som trådte i kraft i januar, på grunn av pandemien.

Som Khrono har skrevet flere saker gjør innreiseforbudet at flere titalls forskere med kontrakt ved norske universiteter ikke kommer seg inn i landet. Bare ved Universitetet i Stavanger er det snakk om femti personer.

Veileder etterlyser mer informasjon fra UDI

Aida forteller at hun har kontaktet UDI for å høre hva som skjer. Hun har også fått eposter med oppdatering fra UDI, alle med beskjed om at hun fortsatt står i kø.

— De svarer og forklarer, men det er jo ikke så mye å forklare. Det er saker før meg, så jeg må vente. De sier de travle.

Tessem mener det er et stort problem at det tar så lang tid. Han er heller ikke fornøyd med informasjonen fra UDI.

— Det er bortimot null informasjon. Hun får automatisk genererte meldinger om at hun står i køen. Det er vanskelig å få informasjon om prosessen, sier han.

Saksbehandlingen har økt under pandemien

På spørsmål rundt Tessems kritikk av manglende informasjon, skriver enhetsleder Paul Skoglund i UDI i en e-post til Khrono at de sender regelmessig ut melding til søker. Han skriver videre at «vi har forståelse for at lang ventetid for våre brukere ikke er tilfredsstillende og vi jobber med å redusere ventetiden».

Ifølge Skoglund har behandlingstiden økt under pandemien. Mens gjennomsnittlig behandlingstid før pandemien var fire uker, er det nå på omtrent tolv uker.

— Innreiserestriksjoner og utvikling og forandring av disse har påvirket ventetiden negativt gjennom hele 2020.

— En kunne kanskje tro at det er færre søknader når færre reiser inn i landet og at det derfor er mulighet for raskere saksbehandling?

— Utfordringen for oss er at vi får inn omtrent like mange søknader som tidligere, kun en liten nedgang. Samtidig har vi fått en ny søkergruppe i britiske borgere, som nå etter Brexit trenger oppholdstillatelse som tredjelandsborgere, skriver Skoglund.

På spørsmål om hva tidsbruken skyldes svarer han den «varierer fra sak til sak» og at saksbehandlingstiden «blant annet avhenger av hvor mye informasjon som må innhentes».

Det er ikke nødvendigvis lengre behandlingstid for søkere fra Iran, ifølge Skoglund, som ikke uttaler seg om den konkrete saken, men generelt.

Han skriver at «det skal ikke være lenger ventetid for saker fra Iran» og at detP «kan være lenger i de søknader der vi har behov for å innhente mer informasjon, men dette gjelder for alle søknader, uavhengig av statsborgerskap». Også eventuelle sikkerhetsvurderinger er ifølge Skoglund knyttet til «den enkelte sak».

Institutt for medievitenskap ved UiB hadde en lignende sak i 2018. Der var det snakk om en nyansatt forsker fra Iran som måtte vente tre måneder på å få visum fra Utlendingsdirektoratet.

Powered by Labrador CMS