LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studieavgift
Stor støtte i den norske befolkning for studieavgift
57 prosent av de spurte er enige i at internasjonale studenter må betale studieavgift. Kun 27 prosent er uenige, viser ny meningsmåling.
Publisert
Oppdatert
Regjeringa
har fått svært mye pepper blant studentpolitikere og akademikere for at den innførte
studieavgift for studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Nordmenn flest, derimot, er
enige i at disse studentene bør betale for å studere i Norge.
Tallene er hentet fra ei fersk meningsmåling som Opinion har foretatt på oppdrag fra Universitetet i Bergen i forbindelse med Arendalsuka. Totalt deltok 2014 personer i spørreundersøkelsen. Feilmarginene er et sted mellom pluss minus 1 og 2,2 prosentpoeng.
— Dette er jeg ikke så overrasket over, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.
— Retorikken har i stor grad handlet om at siden norske studenter må betale i utlandet, er det bare rett og rimelig at utlendinger må betale hos oss. Jeg tror ikke vi har lykkes med å nå ut med at dette handler om større spørsmål enn som så.
— Er det akademia som er i en boble og har vært veldig opptatt av studieavgift, mens mye av debatten har gått omverdenen hus forbi?
— Nei, vi er definitivt ikke i en boble, men vi har slåss om å få oppmerksomheten blant mange andre saker i år. Det kan være en forklaring.
Hagen tror det blir vanskelig å få fjernet vedtaket om studieavgift på kort sikt. Debatten om studieavgift må holdes levende og så vil de følge med på konsekvensene av vedtaket. De vil bli tydeligere etter hvert.
— Så kan dette snus igjen. Vi vil minne politikerne om at dette var en uheldig avgjørelse, og så vil vi jobbe for å få på plass en god stipendordning.
— Fronter utdanning som handelsvare
Opinion har stilt følgende spørsmål: «Er du enig eller uenig i at studenter fra land utenfor EU/EØS nå skal begynne å betale for å studere i Norge?»
57 prosent er enige, mens 27 prosent oppgir at de er uenige. 11 prosent er verken enig eller uenig og 6 prosent oppgir at de ikke vet.
Mer spesifikt er det 25 prosent som sier seg helt enig og 32 prosent er noe enig i spørsmålet. I motsatt ende er det 11 prosent som er helt uenig og 15 prosent er noe uenig.
— Når politikerne fronter at utdanning er en handelsvare, så er det ikke rart at befolkninga tenker det samme, sier leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO).
NSO har vært en av de største motstanderne mot studieavgift og har sagt tydelig fra hva de mente om den. Tidlig i juni arrangerte de en symbolsk gravferd for gratisprinsippet i høyere utdanning da de skjønte at slaget var tapt.
— Urovekkende
At folk flest er enig i at Norge bør kreve studieavgift, forklarer Sæther med at politikerne har sviktet. Selv om det sto i de politiske plattformene til regjeringspartiene og SV at utdanning er gratis, initierte de at studieavgift ble innført.
Selv om studieavgift er vedtatt, har ikke NSO-lederen gitt opp å argumentere mot.
— Det er urovekkende at prinsippet om gratis utdanning blir brutt. Det er utdanning som bygger demokratiske samfunn og utdanning har en verdi for verdens befolkning.
— Det er flertall for studieavgift i alle aldersgrupper, men blant unge under 30 år er det nesten like mange for som mot avgift. Hva tenker du om det?
— Studenter deltar på utveksling og treffer internasjonale studenter her i Norge. De ser verdien av å ha et internasjonalt miljø mens de er studenter. Det kan forklare noe. At det er en del som også er for, er noe politikerne må stå til ansvar for. De burde erkjent viktigheten av at utdanning er noe vi deler på og at vi finner de gode løsningene når vi tenker sammen på tvers av landegrensene.
I aldersgruppa under 30 år er det 43 prosent som er enig i at Norge skal ha studieavgift, 38 prosent er uenig.
— Rettferdig med avgift
Ivar Fossberg Aulie, andre nestleder i Høyres Studenter, var en av dem som stakk hodet fram og forsvarte innføring av studieavgift.
— At så mange er enige i at vi må ha studieavgift, er fordi det er rettferdig. Vi har ment dette i mange år i Høyres Studenter. Studentene møter studieavgift i mange land utenfor EØS, da blir det mest rettferdig at de også må betale i Norge.
— Hva tenker du om debatten som har vært om studieavgift?
— Det har vært en overreaksjon ifra deler av studentmiljøet mot et forslag som var svært modent. De har kanskje dratt til vel på det retoriske og jeg håper vi i framtida kan debattere spørsmålet på en annen måte.
— En sak med flere sider
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo blir ikke overrasket når vi legger fram hva «folkemeninga» er.
— Det tar jeg til etterretning. Jeg synes selv dette er en sak med flere sider. Jeg ser ikke at det er noe stort problem at studenter som kommer fra høyinntektsland, må betale en studieavgift, men er opptatt av at vi må få på plass stipendordninger for studenter fra det globale sør.
I tillegg mener han at nivået på studieavgiftene er for høyt.
— Vi har foreslått å gjøre dette på en annen måte uten å få gjennomslag for det.
Universitetet er spesielt opptatt av studenter fra det globale sør.
— De er viktige for å møte samfunnsutfordringene i Norge, for å bidra med kompetanse i det globale sør og fordi de vil være en berikelse for våre egne studenter, sier Stølen.
Økonomer sier ja til avgift
Opinion har også undersøkt hvordan de spurte fra ulike fagfelt stiller seg til studieavgift. Her viser det seg også at det er et flertall innenfor alle fagfeltene nedenfor som vil ha studieavgift.
- Naturvitenskapelig/teknisk: For: 53 prosent. Mot: 35 prosent
- Samfunnsvitenskap: For: 46 prosent. Mot: 44 prosent
- Økonomi, regnskap, finans, administrasjon: For: 64 prosent. Mot: 24 prosent
- Helsefaglig: For: 59 prosent. Mot: 24 prosent
- Humanistiske fag: For: 48 prosent. Mot: 38 prosent
Mest for studieavgift er altså personer med tilknytning til økonomi, regnskap, finans og administrasjon. I samfunnsvitenskap er det nesten like mange som er for som imot.
SV: 45 prosent vil ikke ha avgift
Det er valgkamp og da blir spørsmålet: Hvilke partier taper og vinner på debatten rundt studieavgift?
Regjeringa ser ikke ut til å trenge å bekymre seg så mye, og heller ikke de andre partiene som vedtok studieavgift på Stortinget – med muligens ett unntak.
59 prosent av dem som oppgir at de stemmer Arbeiderpartiet, er enige i innføringa. 26 prosent er uenig.
I alt 64 prosent som sympatiserer med Senterpartiet, støtter innføring (19 prosent er mot).
SV var mot studieavgift, men stemte for etter et forlik med regjeringa. Her er det 40 prosent som oppgir at de støtter studieavgift og 45 prosent som ikke vil ha den. Overraskende jevnt, kanskje, for et parti som alltid før har vært imot studieavgift før partiet sikret flertall for det motsatte.
MDG-velgere er mest mot
Fremskrittspartiets velgere er mest for denne avgiften, hele 72 prosent gir sin støtte. Høyre er i samme området med 66 prosent støtte. 60 prosent av de spurte som vil stemme Kristelig Folkeparti, sier også ja til avgift.
Blant venstrevelgerne er 50 prosent for og 41 uenige.
I motsatt ende av den politiske skalaen, er 41 prosent av Rødt-sympatisørene enige i at internasjonale studenter må betale (49 prosent er uenige).
Av de spurte er det de som oppgir at de støtter Miljøpartiet De Grønne som er mest uenige i at Norge skal kreve inn studieavgift. Hele 57 prosent sier de er uenige (29 prosent er for).
Toppmøte i Arendal
Universitetet i Bergen og Khrono arrangerer et kunnskapspolitisk toppmøte torsdag 18. august. Der vil Opinions meningsmåling bli diskutert. Analysebyrået har undersøkte hva befolkningen mener om flere spørsmål som er viktige for akademia.
Under debatten i Arendal møtes toppolitikere og ledere fra sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner møtes til debatt, og arrangementet blir strømmet.
