Student med ADHD mente hun ble diskriminert. Fikk ikke medhold i klagen  

Høsten 2023 startet den kvinnelige studenten på et bachelorprogram. Hun har diagnosen ADHD og har derfor strevd med konsentrasjonsvansker i studiehverdagen. Hun har vanskelig for å konsentrere seg og blir lett distrahert av lyder og andre forstyrrelser, skriver Diskrimineringsnemnda i sin uttalelse.

Det hjalp heller ikke at det var legemiddelmangel under deler av studietida, noe som forverret situasjonen for studenten.

Nå har Diskrimieringsnemnda tatt stilling til om høgskolen handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse ved mangelfull tilrettelegging av eksamen.

Både studenten og høgskolens navn er anonymisert i nemndas redegjørelse for klagen. 

Tilrettelegging

Vet ikke hva studentene trenger: — Jeg måtte tilrettelegge for meg selv

Ville ha hjemmeeksamen

Studenten ba høgskolen om tilrettelegging av eksamen. Hun ønsket blant annet å få endret eksamensform fra skoleeksamen til hjemmeeksamen. 

Høgskolen tilbød studenten skjermet rom eller eget rom og utvidet tid. Dette mente den var tilstrekkelig tilrettelegging for de konsentrasjonsvanskene studenten har. Hun svarte at hun opprettholdt forespørselen om hjemmeeksamen og la til at utvidet tid ikke var til hjelp, skriver nemnda.

Høgskolen fattet så et formelt vedtak om at studenten fikk tilrettelegging i form av eget rom, ørepropper, forlenget tid og pauser under tilsyn. Hun fikk avslag på søknad om hjemmeeksamen. Studenten klaget på avgjørelsen, men takket ja til den tilrettelegginga studiestedet tilbød mens hun ventet på klagebehandlinga.

Klagenemnda ved høgskolen ga ikke studenten rett i at hun burde få hjemmeeksamen.

Hun tok flere eksamener, men strøk i fire fag. 

Debatt ● Konow-Lund, Berget, Jonsmoen, Ballo, By og Patel

Vi kan ikke nok om inkluderende undervisning i høyere utdanning

— Diskriminert

Deretter klaget studenten saken inn for Diskrimineringsnemnda i november 2023. Høgskolen har tilbudt henne å ta opp eksamener gratis, noe hun takket ja til. 

Kvinnen mener høgskolen har diskriminert henne ved at hun ikke fikk den tilrettelegginga som var nødvendig av hensyn til funksjonsnedsettelsen hennes. Hun  viste i sin klage til en legeerklæring som tydelig sier at hun har behov for hjemmeeksamen for å få til å konsentrere seg.

Den tilrettelegginga høgskolen ga henne, førte til at det alltid var lyder eller forstyrrelser fra omgivelsene, argumenterte studenten. Rommet var ikke egnet, eller hun ble plassert på rom med andre. 

Studenten krevde erstatning for all studiegjeld hun har pådratt seg, og for boutgifter. 

studentombud

Studentombud roper varsko: Tvils­meldinger over bordet og møter uten agenda

— Egnet tilrettelegging

Høgskolen mente på sin side at tilrettelegginga de ga studenten, var tilstrekkelig. Den mente hun ikke var utsatt for diskriminering og at de derfor ikke skal betale erstatning. 

Diskrimineringsnemnda kommer i sin behandling fram til at studentene hadde krav på individuell tilrettelegging og at den har vært relativt omfattende. Videre mener den at dokumentasjonen studenten har brakt til torgs, ikke krever en endring av eksamensform som eneste egnede tiltak. Den tilrettelegginga hun har fått, er i utgangspunktet egnet til å kompensere for konsentrasjonsvansker, skriver nemnda i uttalelsen.

Dessuten viste høgskolen til at en endring av eksamensform ville føre til lemping av de faglige kravene. Nemnda skriver at de har begrenset anledning til å overprøve institusjonens faglige vurderinger på dette punktet.

Tilrettelegging

Ingrid fikk flere hjerneslag. Nå kjemper hun for å få jobbe

— Det var svikt

Samtidig gir nemnda studentenerett i at det ved enkelte anledninger var svikt ved gjennomføring av tilrettelegginga. Men siden studenten ikke ga beskjed om hva som var mangelfullt, kan ikke høgskolen lastet for ikke å ha gjort eventuelle utbedringer eller evaluering av tiltakene, mener nemnda.

På bakgrunn av alt dette kommer Diskrimineringsnemnda fram til at høgskolen ikke handlet i strid med tilretteleggingsplikten etter likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 21, og den har dermed ikke diskriminert studenten på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Konklusjonen fra nemnda er enstemmig.