Høgskulen i Volda
Student sitter i kirkeasyl, får undervisning av Høgskulen i Volda
Suel Kassembo står i fare for å bli sendt ut av landet etter om lag 20 år i Norge. Nå sitter han i kirkeasyl samtidig som han studerer ved Høgskulen i Volda.
En dag i februar kom førsteamanuensis Ralph Meier og fire medstudenter til Herøy kyrkje i Fosnavåg på Sunnmøre. Der skulle de arrangere ei undervisningsøkt utenom det vanlige.
I kirka møtte de student Suel Kassembo, som har sittet i kirkeasyl siden slutten av desember.
Kassembo og medstudentene tar et samlingsbasert årsstudium i religion, kultur og samfunn ved Høgskulen i Volda. Som kirkeasylant deltar Kassembo stort sett digitalt, men denne dagen ville høgskolen gi ham mulighet til å delta i fysisk undervisning.
— Ikke stilling til selve saken
— I høstsemesteret deltok han på samlingene til tross for en pågående rettssak. Da var han vanlig student mens han bodde i Herøy kommune. Situasjonen endret seg veldig mot slutten av semesteret da han plutselig gikk i kirkeasyl. Da vi skulle ha seks samlingsdager, bestemte vi oss for å være fysisk til stede på en av dagene, sier førsteamanuensis Ralph Meier.
Meier forteller at studentene satte pris på at de fikk ha fysisk undervisning sammen med Kassembo. Sognepresten viste dem rundt i kirka og de gikk deretter ned i undervisningsrommet hvor de fikk bruke dagen sammen med hverandre.
— Vi har ikke tatt stilling til selve utvisningssaken. Det vi ønsker er at Suel, som vår student, får godt tilrettelagt undervisning, understreker Meier.
Mente han ikke snakket sant
Utvisningssaken til Suel Kassembo har skapt et enormt engasjement i Herøy kommune på Sunnmøre. Folk har trykket den trivelige asylsøkeren til sitt bryst. Det har vært arrangert støttekonsert, folk har gått i fakkeltog og det har vært samlet inn penger for å finansiere at han fikk prøve saken sin på nytt. Ei støttegruppe er opprettet for å tale hans sak.
Kassembo har arbeidet i om lag 20 år for å få opphold i Norge. Da han kom til Norge, oppga han at han var fra Burundi og at han var 16 år. Dette trodde ikke utlendingsmyndighetene noe på, de mener han kommer fra nabolandet Tanzania og er eldre enn han sier. Derfor fikk han avslag på asyl i 2007 og ble utvist i 2010.
Siden har han oppholdt seg ulovlig i Norge, men nylig la han fram dokumenterer fra den burundiske ambassaden som han mener viser at han var 16 år da han kom til landet og at han er fra Burundi.
Dramatikken tiltok i august 2023. Politiet pågrep Kassembo og ville utvise ham. Bare noen timer før flyet gikk, kom beskjeden om at saken hans skulle prøves for retten en gang til.
Oslo tingrett fastslo at vedtakene til Utlendingsnemnda er korrekte og at han skal sendes ut av landet. I påvente av ankesaken, får han ikke lov til å oppholde seg i Norge.
Vanskelig å konsentrere seg
Suel Kassembo var veldig redd for at politiet skulle komme på døra for å sende ham ut av landet. Støttegruppa Rettferd for Suel tok derfor kontakt med Herøy kyrkje og spurte om han kunne gå i kirkeasyl. Til gjengjeld skulle de stille med mat og klær.
I to måneder har Kassembo nå sittet i kirkeasyl. Det blir lange dager, men tida bruker han blant annet til å studere.
— Jeg har det fint og er tatt godt imot av kirkefolket. Det er fine fasiliteter her og jeg har mulighet til å lage meg mat og være i et rom og konsentrere meg om studiene, sier han på klingende sunnmørsk.
Det er likevel veldig belastende at han ikke kan gå ut av kirka og være fri som andre folk, forteller han.
Nå følger han altså undervisninga digitalt.
— Da er jeg helt alene i et rom, og har ikke mulighet til å diskutere ulike tema med lærer og medstudentene, slik det er med fysisk undervisning.
Siden han studerer religion, kultur og samfunn, er det positivt å holde til i ei kirke. Da får han oppleve kristendom på ekte, får sett hvordan en barnedåp foregår og deltar på gudstjenester.
— Av og til tenker jeg veldig mye på hvordan det kommer til å bli framover. Det ødelegger konsentrasjonen når jeg studerer.
At Ralph Meier og medstudentene møtte opp for å ha undervisning i Herøy kyrkje sammen med ham, synes han var rørende. Da var det mulig å sitte sammen igjen og diskutere ulike tema i lag.
— Jeg er veldig takknemlig for at høgskolen kunne ta undervisninga her og at kirka stilte slik opp. Jeg lærte veldig mye av både prest og lærer. Det var som å være på en ekskursjon.
— I frivillig fengsel
Sogneprest Solfrid Leinebø Seljås sier de ikke kan si nei til folk som er i nød, og at de virkelig oppfattet at Suel Kassembo var i nød da han kom og ville gå i kirkeasyl.
— Jeg tror Suel har det bra, men det er ei ventetid for ham. Det å gå i kirkeasyl er ikke lett for noen. Han er i et frivillig fengsel og kan ikke gå ut døra. Det må være ei veldig spesiell tid for ham, men han er flink til å fylle dagene og bruker dem godt.
Seljås forteller at Kassembo lærer seg å spille gitar og piano. En pensjonert lærer kommer innom og lærer ham gitar. Han har et stort nettverk.
Sognepresten sier det var lurt av ham å velge å gå i asyl i Herøy kyrkje. Dette er ei arbeidskirke med mange aktiviteter. Det er ting som skjer hele dagen. De har gymsal, amfi i kjelleren og et ungdomslokale, i tillegg til de vanlige kirkerommene. Kassembo deltar på mange av aktivitetene og treffer på folk som er innom.
— Suel er utrolig takknemlig for å få lov til å bo her. Han er en veldig vennlig og hyggelig person og har jobbet lenge på Runde miljøsenter som altmuligmann. Han har stått i kaféen og utført vaktmestertjenester. Veldig mange kjenner ham.
Politiet kan hente kirkeasylanter
Kassembo holder til i et tilbaketrukket rom i kirkekjelleren, hvor det også er gymsal, åpen barnehage og trening for eldre.
— Han er også med på gudstjenester, studerer jo religion, og synes alt som foregår her i kirka er spennende. Han tilfører veldig mye positivt for oss som arbeider i kirka og for dem som er på besøk her, sier Seljås.
I fjor kom regjeringa med nye retningslinjer for kirkeasyl, som de håper vil forebygge at folk ber om å asyl i norske kirker. Det er ikke lenger særskilte retningslinjer for kirkeasylanter. Oppstår det nye tilfeller, skal sakene løses i tråd med politiets vanlige rutiner. Det betyr på en så skånsom måte som mulig, som inkluderer dialog, informasjon og samarbeid med kirka. Målet er å få til frivillige løsninger og ikke bruk av makt.
Sognepresten sier de er forberedt på at politiet kan komme og banke på døra. Seljås oppfatter situasjonen slik at politiet trår varsomt og venter til Kassembo får prøvd saken en gang til.
— Vi tar ikke stilling til hans sak, men ser at det er en vanskelig sak for ham. Men rent menneskelig føler vi med ham og følger med som medmennesker.
— Har snakket sant hele tida
Suel Kassembo sier at han blir i kirkeasyl til endelig beslutning er tatt i lagmannsretten.
Han forteller at han rømte fra Burundi etter at begge foreldrene og søstera ble drept som følge av at faren var politisk aktiv. Hvis han blir sendt tilbake til Burundi, frykter han at det samme skjer med ham.
Øyvind Rødset er styremedlem i støttegruppa Rettferd for Suel. Han sier Utlendingsnemnda gjorde en feil da Kassembo kom papirløs til landet. De brukte røntgen og tannundersøkelser og konkluderte med at han ikke var mindreårig. I ettertid har han skaffet til veie dokumenter, sist fra den burundiske ambassaden i Berlin.
— Disse viste at Suel har snakket sant hele tida, men da går ikke UNE tilbake og innrømmer at de gjorde en feil og sier han kan bli likevel. Nå sier de at han er 36 år og derfor kan sendes tilbake. Det er himmelropende urimelig og alle forstår det.
27. februar blir det stormarkering utenfor Herøy kyrkje med fakkelring rundt kirka, appeller og sang.
— Jeg får utrolig stor støtte fra lokalsamfunnet. Mange bryr seg om meg og ser at det er urettferdig det som skjer, sier student og kirkeasylant Suel Kassembo.
Nyeste artikler
Magne Haakstad (1942-2024)
Det hellige tallet tre i doktorgradsløpet
Får stipendiatar som fuskar like streng straff som andre studentar?
Forskningsetiske utvalg føler seg overkjørt. — Bør tenke seg om
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler
Ny rangering: Disse rektorene leder Nordens beste universiteter