Debatt ● Pål Jom og Eirik Bergli
Studentene bør betale for å klage
Klageordningen ved høgskoler og universiteter i Norge er ikke økonomisk bærekraftig i dag. Derfor bør terskelen for å levere klage økes, mener kronikkforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Slik klageordningen er i dag ved høgskoler og universiteter i Norge, opplever vi den ikke som økonomisk bærekraftig. Veldig ofte så vet ikke de eksterne sensorene hvorfor studenten klager, og veldig ofte så består eksamensbesvarelsen av få sider. Noen ganger kan klagesensor gjette seg til hvilken karakter som er gitt ved ordinær sensur, enten bare ved å se på antall sider eller andre formelle feil i besvarelsen.
Hvorfor er det da ikke slik at studentene må betale for å klage på eksamenskarakteren?
Sammen har vi flere års erfaring med å være eksterne klagesensorer i lærerutdanningen i matematikk. Dagens ordning for klagesensur er slik Selvik & Abrahamsen beskriver i kronikken «Alle vet at studentene klager, men ingen vet hvorfor de klager». Klagesensor får tilsendt eksamensbesvarelsen, eksamensoppgaven og sensorveiledningen, og må gjøre en helt ny uavhengig vurdering av besvarelsen.
Rundt 2010 hadde eksamenskontorene ved de forskjellige institusjonene søkelys på at en klage måtte inneholde en begrunnelse for klagen. Den gang kunne en slik begrunnelse for eksempel være: «Jeg har vært på all undervisning, så derfor fortjener jeg å stå», «Jeg har regnet alle oppgavene i læreboka, så dette kan jeg» eller «Jeg fortjener en ståkarakter, helst bedre enn det også».
Den gang kunne en slik begrunnelse for eksempel være: «Jeg har vært på all undervisning, så derfor fortjener jeg å stå»
Pål Jom og Eirik Bergli
Vi ser at i dagens klager er det sjeldent eller aldri noen begrunnelse på hvorfor studenten klager på ordinær sensur. Studenten slipper å oppgi noen grunn eller motiv for å klage, og i tillegg blir det ikke oppgitt om studenten har fått en begrunnelse for den ordinære sensuren.
De skriftlige eksamensoppgavene i matematikk ved lærerutdanningen består ofte av matematiske og matematikkdidaktiske oppgaver. Spesielt de matematikkdidaktiske oppgavene er det mulighet for sprikende vurdering fra den ordinære sensuren til klagesensuren. Dette henger ofte sammen hvordan den enkelte faglærer vurderer didaktikken. Derfor er sensorveiledningen en veldig god veileder for hvordan en eksamensoppgave skal vurderes. Denne sensorveiledningen forteller hva som er forventet at studenten skal svare på de forskjellige oppgavene på eksamen.
Men, en sjelden gang er det et sprik på to karakterer eller mer fra ordinær sensur til klagesensur. For eksempel kan en besvarelse få karakteren E+ ved ordinær sensur og i klagesensuren får besvarelsen C-. Da er det et sprik på to karakterer eller mer. Da må de som gjennomførte den ordinære sensuren og de som gjennomførte klagesensuren møtes, diskutere og bli enige om en felles karakter.
Vår erfaring i disse tilfellene, dette skjer ikke ofte, er at det har blitt vurdert likt, men at svaret på eksamensoppgaven vurderes litt forskjellig. Dette har sammenheng med hvordan faglærere tolker matematikkdidaktikken og sensorveiledningen.
En skriftlig eksamen i matematikk ved lærerutdanningen som varer i 6 timer, inneholder ofte rundt 6 oppgaver. Hver oppgave har deloppgaver, og deloppgavene består da av matematiske og matematikkdidaktiske spørsmål. Nå eksamensbesvarelsen består av 5 sider, så kan klagesensor ofte gjette seg til hvilken karakter studenten har fått ved ordinær sensur. Studenten klager på karakteren, fordi studenten har ingenting å tape på å klage i dette tilfellet.
Bare ved å innføre en obligatorisk sum på for eksempel 200 kroner, så vil kanskje ikke de studentene som fikk en F på ordinær sensur klage. For nå kan de jo tape 200 kroner, så derfor mener vi at studenten bør betale for å klage.
Pål Jom og Eirik Bergli
Klagen blir registrert i systemet, og sendt ut til de som skal vurdere klagen. Ekstern klagesensor får da et lønnsskjema som det står: 4 timer for å bli kjent med emnet, 1 time per besvarelse, pluss 20 % fordi dette er en klage. Når studenten ikke har lagt ved noen begrunnelse, og besvarelsen er på rundt 6 sider, så skjønner alle hvilken karakter dette blir.
Det vi tenker er at en slik klage burde ikke ha blitt akseptert, fordi dette er ikke økonomisk bærekraftig. Nå er det prøvd ut tidligere at alle klager skal ha en begrunnelse, men det har ikke fungert.
Vårt forslag for å levere en klage er at: 1) Studenten må betale 200 kroner for å levere klagen, 2) Studenten må gi en begrunnelse for hvorfor det klages, og 3) Det bør komme fram av begrunnelsen om studenten har mottatt begrunnelse for karakter ved ordinær sensur. Begrunnelsen av klagen bør også være forankret i læringsutbyttebeskrivelsene for kurset.
Bare ved å innføre en obligatorisk sum på for eksempel 200 kroner, så vil kanskje ikke de studentene som fikk en F på ordinær sensur klage. For nå kan de jo tape 200 kroner, så derfor mener vi at studenten bør betale for å klage.
